Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Til dokument

Sammendrag

Projections by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) and sea ice forecasts suggest that Arctic sea ice will decline markedly in coming decades. Expected effects on the entire ecosystem include a contraction of suitable polar bear habitat into one or few refugia. Such large-scale habitat decline and fragmentation could lead to reduced genetic diversity. Here we compare genetic variability of four vagrant polar bears that reached Iceland with that in recognized subpopulations from across the range, examining 23 autosomal microsatellites, mitochondrial control region sequences and Y-chromosomal markers. The vagrants' genotypes grouped with different genetic clusters and showed similar genetic variability at autosomal microsatellites (expected heterozygosity, allelic richness, and individual heterozygosity) as individuals in recognized subpopulations. Each vagrant carried a different mitochondrial haplotype. A likely route for polar bears to reach Iceland is via Fram Strait, a major gateway for the physical exportation of sea ice from the Arctic basin. Vagrant polar bears on Iceland likely originated from more than one recognized subpopulation, and may have been caught in sea ice export during long-distance movements to the East Greenland area. Although their potentially diverse geographic origins might suggest that these vagrants encompass much higher genetic variability than vagrants or dispersers in other regions, the four Icelandic vagrants encompassed similar genetic variability as any four randomly picked individuals from a single subpopulation or from the entire sample. We suggest that this is a consequence of the low overall genetic variability and weak range-wide genetic structuring of polar bears – few dispersers can represent a large portion of the species' gene pool. As predicted by theory and our demographic simulations, continued gene flow will be necessary to counteract loss of genetic variability in increasingly fragmented Arctic habitats. Similar considerations will be important in the management of other taxa that utilize sea ice habitats.

Til dokument

Sammendrag

Det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2015 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for syvende år på rad. Totalt ble det samlet inn 1 293 prøver i 2015 (860 ekskrementprøver, 422 hårprøver, 10 vevsprøver og 1 blodprøve). Av disse prøvene var 57 % positive for brunbjørn, og det ble påvist 128 ulike bjørner, hvorav 53 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Dette er en reduksjon sammenlignet med forrige år da det ble påvist 54 hunnbjørner og 82 hannbjørner, og er også det laveste antallet registrert de siste syv årene. Over samme periode har andelen hunnbjørner økt, og var i 2015 andelen økt til 41 %. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Finnmark (49), Hedmark (43) og Nord-Trøndelag (19). Av det totale antallet i 2015 er 70 %( 89 individer) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør omtrent samme gjenfunnsandel som forrige år.