Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Did you know Santa’s reindeer are female (…or castrated males)? Watch our 360 video to learn why! The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Forfattere
Christer Moe Rolandsen Roy Andersen Olav Strand Erling Johan Solberg Erling Meisingset Atle Mysterud Morten Heim Øystein Brekkum Bram Van MoorterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Meisingset Joar Gusevik Atle Skjørestad Øystein Brekkum Atle Mysterud Frank Narve RosellSammendrag
Many wild animals perceive humans as predators, and human disturbance,especially in the form of hunting, triggers antipredatory behavior among prey.Yet, knowledge of how game species react to different types of human distur-bance and adapt to repeated disturbances is limited. We investigated howdisturbance in the form of a solitary human approacher (stalker) impactedbehavior (flight response and short-term habitat use) of 28 GPS-collared reddeer (Cervus elaphus) in two populations with contrasting population densitiesin Norway. We studied how the behavioral response differed: (1) with season(pre-hunting vs. hunting); (2) by consecutive approaches within a day;(3) among replicated experiments within the same season; and (4) betweentwo regions with contrasting densities of red deer. The average flight initiationdistance (FID) increased by 15% during the hunting season, and consecutiveapproaches within the same day caused the red deer to move 49% longerdistances. Flight initiation distance was longer in the high-density population,while escape distance was longer in the low-density population. Red deermoved out of their weekly home range after 52% approaches, and after theonset of hunting season, time spent outside the home range increased by 89%.Red deer preferred denser resting sites after the disturbance and animal siteshad shorter sighting distance and higher canopy cover than control plots.Tree density and canopy cover at animal sites increased at the onset of huntingseason, from first to second approach within day, and after replicated experi-ments within season. Our results suggest that red deer preferred dense restingsites, especially in the hunting season. However, these animal sites had thesame amount of the favorable forage plant bilberry (Vaccinium myrtillus), indi-cating no clear food–cover trade-off in selection of habitat. Our study showedthat onset of hunting initiates stronger fear responses in red deer, which mayin turn affect red deer distribution and harvesting efficiency
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag