Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Harald Haga Lislegård Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Atilla Haugen Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi i hvilken grad det kan oppdages kadaver av sau og rein i utmark med bruk av droner i åpen og spesifikk kategori sammenlignet med Norske kadaverhunders standard for finsøk. Vi undersøker om droner er egnet til å sjekke ut hvorvidt et dødsvarsel fra GPS-merket sau eller tamrein er ekte eller falsk alarm. Med bakgrunn i gjeldende regelverk diskuterer vi med hvilke metoder droner kan benyttes i skadefellingssituasjoner. Utredningen er basert på feltforsøk, erfaringer, personlig kommunikasjon og faglitteratur. Droner var mer effektive til å finne kadaver som ligger åpent i terrenget sammenlignet med Norske kadaverhunders standard, målt i suksessrate og tidsbruk. Søk BVLOS med GPS-posisjon har den høyeste suksessraten og er lite tidskrevende. Kamerateknologien til moderne droner er god nok til å identifisere skadeomfang av dyr på bakken og kan bidra til å dokumentere tapsårsaker og t.o.m. forbedre dyrevelferd på utmarksbeite. Per dags dato kan en forvente at drone brukes som hjelpemiddel i en skadefellingssituasjon til søk etter dyret (termisk spor, RGB kamera, spor i snø), ved å forstyrre dyret og evt. drive dyret mot fellingslaget og ved å bedøve dyret. Mens drone kan ikke brukes til jakt, kan Miljødirektoratet gi dispensasjon. Erfaringsverdier og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag mangler.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultatene fra analyser av elgens forflytnings- og trekkmønster og leveområder for 12 GPS merka elger i Stabbursdalen nasjonalpark i Porsanger kommune i 2018. Ut fra GPS-elgenes posisjoner ble det analysert forflytningsmønster, trekkdistanser, trekkruter og tidspunkt for vår- og høsttrekket, leveområdestørrelse i løpet av året og i jakttida og bruken av ulike habitatkategorier i løpet av året. I tillegg ble elgens forflytningsmønstre i forhold til inndelingen i bestandsplanområder og jaktfelt i regionen analysert. Totalt sett gir studien viktig innsikt i elgens arealbruk og kan bidra til bedre forvaltning og bevaring av elgbestanden og å sikre furuskogen i Stabbursdalen.
Sammendrag
En oppsummering av utprøvinger med halsklaver på lam fra 1990-tallet viste at klaver kan ha tapsforebyggende effekt, spesielt i områder hvor gaupe er den dominerende rovdyrarten Carlsen m.fl. 2006, Hansen & Carlsen 2006). I disse forsøkene var Os kvikk-klave for lam en av klavetypene som skilte seg positivt ut. Denne klavetypen er også prøvd ut på reinkalver som forebyggende tiltak mot ørn og gaupe, med en tydelig tapsreduserende effekt (Eilertsen 2021). Intensjonen er at klaven fysisk skal hindre dødelige bitt fra rovvilt i hals/nakkeregionen (Mysterud & Warren 1994). Bruk av halsklaver på lam er et kostnadseffektivt tiltak som enkelt kan iverksettes på stor skala i sauenæringa, men den tapsforebyggende effekten har ikke tidligere vært testet mot kongeørn. NIBIO utførte derfor et to-årig prosjekt for å teste effekten av halsklaver på lam i et kongeørneutsatt område.
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sara A Meier Melanie Furrer Nora Nowak Renato Zenobi Monica Alterskjær Sundset Reto Huber Steven A Brown Gabriela WagnerSammendrag
Reindeer in the Arctic seasonally suppress daily circadian patterns of behavior present in most animals. In humans and mice, even when all daily behavioral and environmental influences are artificially suppressed, robust endogenous rhythms of metabolism governed by the circadian clock persist and are essential to health. Disrupted rhythms foster metabolic disorders and weight gain. To understand circadian metabolic organization in reindeer, we performed behavioral measurements and untargeted metabolomics from blood plasma samples taken from Eurasian tundra reindeer (Rangifer tarandus tarandus) across 24 h at 2-h intervals in four seasons. Our study confirmed the absence of circadian rhythms of behavior under constant darkness in the Arctic winter and constant daylight in the Arctic summer, as reported by others.1 We detected and measured the intensity of 893 metabolic features in all plasma samples using untargeted ultra-high-performance liquid chromatography-mass spectrometry (UPLC-MS). A core group of metabolites (66/893 metabolic features) consistently displayed 24-h rhythmicity. Most metabolites displayed a robust 24-h rhythm in winter and spring but were arrhythmic in summer and fall. Half of all measured metabolites displayed ultradian sleep-wake dependence in summer. Irrespective of the arrhythmic behavior, metabolism is rhythmic (24 h) in seasons of low food availability, potentially favoring energy efficiency. In seasons of food abundance, 24-h rhythmicity in metabolism is drastically reduced, again irrespective of behavioral rhythms, potentially fostering weight gain.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Selv om det er nok mat i utmarka, ser grågåsa ut til å foretrekke å beite på innmark der maten står tett og frodig. Det er velkjent og godt dokumentert at grågåsa er veldig glad i timotei (Phleum pratense), og på enkelte gårdsbruk kan avlingstapet komme opp i 50%, hvis ingen tiltak settes inn. Observasjoner tyder på at andre sorter grovfôr, som flerårig raigras (Lolium perenne), er mindre attraktiv for grågåsa. Derfor har NIBIO nå testet om dyrking av flerårig raigras er en løsning for å redusere beiteskader fra grågås og dermed sikre nok og godt vinterfôr til husdyra.