Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Svein Solberg Johannes May Wiley Steven Bogren Johannes Breidenbach Torfinn Torp Belachew Gizachew ZelekeSammendrag
Monitoring changes in forest height, biomass and carbon stock is important for understanding the drivers of forest change, clarifying the geography and magnitude of the fluxes of the global carbon budget and for providing input data to REDD+. The objective of this study was to investigate the feasibility of covering these monitoring needs using InSAR DEM changes over time and associated estimates of forest biomass change and corresponding net CO2 emissions. A wall-to-wall map of net forest change for Uganda with its tropical forests was derived from two Digital Elevation Model (DEM) datasets, namely the SRTM acquired in 2000 and TanDEM-X acquired around 2012 based on Interferometric SAR (InSAR) and based on the height of the phase center. Errors in the form of bias, as well as parallel lines and belts having a certain height shift in the SRTM DEM were removed, and the penetration difference between X- and C-band SAR into the forest canopy was corrected. On average, we estimated X-band InSAR height to decrease by 7 cm during the period 2000–2012, corresponding to an estimated annual CO2 emission of 5 Mt for the entirety of Uganda. The uncertainty of this estimate given as a 95% confidence interval was 2.9–7.1 Mt. The presented method has a number of issues that require further research, including the particular SRTM biases and artifact errors; the penetration difference between the X- and C-band; the final height adjustment; and the validity of a linear conversion from InSAR height change to AGB change. However, the results corresponded well to other datasets on forest change and AGB stocks, concerning both their geographical variation and their aggregated values.
Forfattere
Signe Kynding Borgen Gry Alfredsen Johannes Breidenbach Lise Dalsgaard Gunnhild Søgaard Aaron SmithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Signe Kynding Borgen Gry Alfredsen Johannes Breidenbach Lise Dalsgaard Gunnhild Søgaard Aaron SmithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2017
Sammendrag
The use of digital aerial photogrammetry (DAP) for forest inventory purposes has been widely studied and can produce comparable accuracy compared with airborne laser scanning (ALS) in small, homogeneous areas. However, the accuracy of DAP for large scale applications with heterogeneous terrain and forest vegetation has not yet been reported. In this study we examined the accuracy of timber volume, biomass and basal area prediction models based on DAP and national forest inventory (NFI) data on a large area in central Norway. Two separate point clouds were derived from aerial image acquisitions of 2010 and 2013. Vegetation heights were extracted by subtracting terrain elevation derived from ALS. A large number of NFI sample plots (483) measured between 2010 and 2014 were used as reference data to fit linear models for timber volume, biomass and basal area with height metrics derived from the DAP data as explanatory variables. Variables describing the heterogeneous environmental and image acquisition conditions were calculated and their influence on the model accuracy was tested. The results showed that forest parameter prediction using DAP works well when applied to a large area. The model fits of the timber volume, biomass and basal area models were good with R2 of 0.80, 0.81, 0.81 and RMSEs of 41.43 m3 ha−1 (55% of the mean observed value), 32.49 t ha−1 (47%), 5.19 m2 ha−1 (41%), respectively. Only a small proportion of the variation could be attributed to the heterogeneous conditions. The inclusion of the relative sun inclination led to an improvement of the model RMSEs by 2% of the mean observed values. The relatively low cost and stability across large areas make DAP an attractive source of auxiliary information for large scale forest inventories.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kimm J.E. van Hulzen Claus J. Scholz Barbara Franke Stephan Ripke Marieke Klein Andrew McQuillin Edmund J.S. Sonuga-Barke John R. Kelsoe Mikael Landén Ole Andreassen Klaus-Peter Lesch Heike Weber Stephen Faraone Alejandro Arias-Vasquez Andreas Reif Søren Dalsgaard Srdjan Djurovic Omar Gustafsson Morten Mattingsdal Ingrid Melle Gunnar Morken Johannes SchumacherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Ole VikenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Breidenbach Sebastian Eiter Rune Eriksen Knut Bjørkelo Gregory Taff Gunnhild Søgaard Stein Michael Tomter Lise Dalsgaard Aksel Granhus Rasmus AstrupSammendrag
I henhold til det Norske klimagassregnskap leder avskoging til en betydelig del av de nasjonale klimagassutslipp. Målet med denne rapporten er en kartlegging av størrelse og årsaker til avskoging som kan forbedre forståelsen av avskogingsprosesser, og på sikt kan være et første steg for å redusere utslippene fra avskogingen. I Kyotoprotokollen er avskoging betegnet som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskoging siden 1990 vært på om lag 58 km2 per år. På grunn av påskoging (på aktivt forvaltede arealer) og skogutvidelse (naturlig etablering på ikke forvaltede arealer) har skogarealet ikke forandret seg nevneverdig. Men den teoretiske produksjonsevnen, altså skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom, av det samlede arealet av påskoging og skogutvidelse er mindre enn produksjonsevnen av avskogingsarealet. Hovedgrunnen til avskoging var utbygging (68 % av avskogingsarealet), men også omlegging til beite (18 %) eller nydyrking (13 %) bidro. I denne rapporten er alle areal og utslippsestimater basert på Landsskogtakseringen som er en landsdekkende utvalgsundersøkelse. Grunnet det lille totale areal av avskoging i Norge er arealestimatene assosiert med relativ stor usikkerhet relatert til antall prøvefelter i utvalgskartleggingen. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet...