Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
The re-measurement of permanent forest inventories offers a unique opportunity to assess the occurrence and impact of forest disturbances. The present study aims at exploring the main forest damages in Norway based on the extensive data of several consecutive national forest inventories during the period 1995–2014. Five of the most common disturbance agents in Norway are selected for analysis: wind, snow, browsing, fungus and insect damage. The analyses focuses on the frequency and variation along time, the average damage at stand level and the spatial patterns of damage occurrence, resulting in a characterization of the damage produced by disturbances in Norway. The highest damage occurrences by disturbance agent are due to browsing, snow and wind. Snow presents a decreasing temporally trend in damage frequency in the studied period. By forest type, mature and intermediate birch forest are found to be more affected by snow damage, whereas mature spruce forest is by wind damage. The results from this study provide support to the hypothesis that damages by autumnal moth (Epirrita autumnata) on birch are more common in mature stands. No major attacks from bark beetle (Ips typographus) are found, probably related to the lack of major storm damages in the period. Forest types susceptibility to fungus has no apparent variation over time except in the last years, as increased occurrence is observed on mature spruce stands probably correlated with warmer than average periods. Browsing damage causes the most severe losses, as expected, in young stands, and is allocated mainly on the most productive forests. Although some of the disturbances present locally moderate effects, the results show no major disturbances threatening Norwegian forests in the studied period. Finally, the Norwegian national forest inventory demonstrates its reliability as a basis to understand the occurrence and effects of major natural disturbances.
Sammendrag
Takseringen av Hedmark i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Hedmark er basert på 2507 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 1 387 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 4% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 151 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 20 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Oppland i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Oppland er basert på 1836 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 816 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 10% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 92 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 21 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
App og webside basert på R Shiny for å gi en alminnelig og fleksibel tilgang til Landsskogtakseringens estimater. Språk: norsk og engelsk. Flere oppdateringer i 2016, 2017 og 2018. Online: https://landsskog.nibio.no/
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Göran Ståhl Svetlana Saarela Sebastian Schnell Sören Holm Johannes Breidenbach Sean P. Healey Paul L. Patterson Steen Magnussen Erik Næsset Ronald E. McRoberts Timothy G. GregoireSammendrag
This paper focuses on the use of models for increasing the precision of estimators in large-area forest surveys. It is motivated by the increasing availability of remotely sensed data, which facilitates the development of models predicting the variables of interest in forest surveys. We present, review and compare three different estimation frameworks where models play a core role: model-assisted, model-based, and hybrid estimation. The first two are well known, whereas the third has only recently been introduced in forest surveys. Hybrid inference mixes design-based and model-based inference, since it relies on a probability sample of auxiliary data and a model predicting the target variable from the auxiliary data..We review studies on large-area forest surveys based on model-assisted, model-based, and hybrid estimation, and discuss advantages and disadvantages of the approaches. We conclude that no general recommendations can be made about whether model-assisted, model-based, or hybrid estimation should be preferred. The choice depends on the objective of the survey and the possibilities to acquire appropriate field and remotely sensed data. We also conclude that modelling approaches can only be successfully applied for estimating target variables such as growing stock volume or biomass, which are adequately related to commonly available remotely sensed data, and thus purely field based surveys remain important for several important forest parameters.