Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Arne Stensvand Katherine Ann Gredvig Nielsen May Bente Brurberg Vinh Hong Le Henrik Tellevik Stine Huseby Rune Vereide Lill-Iren Hansen Dag RøenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Hans Ragnar Norli Monica Fongen Runa Berg Østby Inger Heldal Jahn Davik Ari HietalaSammendrag
Tree defense against xylem pathogens involves both constitutive and induced phenylpropanoids and terpenoids. The induced defenses include compartmentalization of compromised wood with a reaction zone (RZ) characterized by polyphenol deposition, whereas the role of terpenoids has remained poorly understood. To further elucidate the tree–pathogen interaction, we profiled spatial patterns in lignan (low-molecular-weight polyphenols) and terpenoid content in Norway spruce (Picea abies) trees showing heartwood colonization by the pathogenic white-rot fungus Heterobasidion parviporum. There was pronounced variation in the amount and composition of lignans between different xylem tissue zones of diseased and healthy trees. Intact RZ at basal stem regions, where colonization is the oldest, showed the highest level and diversity of these compounds. The antioxidant properties of lignans obviously hinder oxidative degradation of wood: RZ with lignans removed by extraction showed significantly higher mass loss than unextracted RZ when subjected to Fenton degradation. The reduced diversity and amount of lignans in pathogen-compromised RZ and decaying heartwood in comparison to intact RZ and healthy heartwood suggest that α-conindendrin isomer is an intermediate metabolite in lignan decomposition by H. parviporum. Diterpenes and diterpene alcohols constituted above 90% of the terpenes detected in sapwood of healthy and diseased trees. A significant finding was that traumatic resin canals, predominated by monoterpenes, were commonly associated with RZ. The findings clarify the roles and fate of lignan during wood decay and raise questions about the potential roles of terpenoids in signal transduction, synthesis, and translocation of defense compounds upon wood compartmentalization against decay fungi.
Sammendrag
Phytophthora- og nematode-forekomst ble kartlagt langs E39 mellom Staurset og Stormyra i Heim kommune (Trøndelag) i september 2022 i forbindelse med planlagt utvidelse av veien, samt langs foreslått ny vegtrasé som krever betydelige terrenginngrep. Phytophthora er en slekt med fremmende, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Nematoder er en annen organismegruppe som parasitter planter og kan gi alvorlige tap i jordbruksavlinger eller skog. Innenfor disse to gruppene av jordboende planteskadegjørere er det noen få arter som har status som karanteneskadegjørere, mens de fleste blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Felles for dem er at man må unngå spredning til nye steder ifølge Matloven og Naturmangfoldloven, men i tillegg er det rapporteringsplikt til Mattilsynet for karanteneskadegjørere. Begge gruppene av planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser. Phytophthora-prøvene besto av jord-, blad- og en vevsprøve fra gråor som ble tatt ut i områder med trevegetasjon langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet. Nematodeprøvene ble tatt ut fra jordbruksareal og beitemark ved siden av veien. Totalt ble tre Phytophthora-arter påvist i 13 av totalt 20 Phytophthora-prøver tatt ut langs E39: Phytophthora gonapodyides (i 11 prøver), P. gregata (1 prøve) og en uidentifisert Phytophthora-art (1 prøve). Der Phytophthora ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene som inneholder jord og røtter fra trevegetasjonen (hovedsakelig gråor) er forurenset. Phytophthora gonapodyides trenger man imidlertid ikke å ta hensyn til når det gjelder flytting av jord siden det er en svak skadegjører som er vanlig i norske vassdrag. Dermed er det bare restriksjoner på flytting av masser ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet. På disse stedene ble det også funnet skader på trær. Nematodeprøvene viste ingen funn av karanteneskadegjørere og heller ikke betydelige funn av andre planteparasittære nematoder. Karanteneskadegjørerne potetcystenematode [PCN] (Globodera rostochiensis og G. pallida) og rotgallnematode [RGN] (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) ble ikke funnet. Rotsårnematoden (Pratylenchus sp.), som kan være problematisk i mengder større enn 250 nematoder/250 ml jord, ble funnet i alle 12 nematodeprøvene, men i så lave antall at det ikke kan anses som et problem. Øvrige nematode-arter som ble funnet var også i så lave antall at de ikke kan anses å være problematiske. Flytting av jord fra jordbruks- og beitearealer kan derfor gjøres uten restriksjoner. I denne kartlegging av Phytophthora- og nematode-forekomst langs E39 mellom Staurset og Stormyra ble det gjort to funn av Phytophthora som innebærer restriksjoner på flytting av masser. Ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet, må massene forbli på/nær opphavsstedet. Dersom disse infiserte masser likevel må flyttes (f.eks. til deponier) er det spesielt viktig at massene ikke legges nær vassdrag eller verna naturområder. Etter at arbeidet er ferdige på steder med infisert jord, må jordrester på maskiner og utstyr vaskes bort før de flyttes til nye områder.
Forfattere
Martin PetterssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Udnes AamotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Magne Nordang Skårn Venche Talgø Martin Petterson Inger Sundheim Fløistad Gunn Mari Strømeng May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste årene har gjort sjukdommen mer aktuell. Utbruddene i Sverige og Danmark har også vært forårsaket av raser som kan angripe mange av de vanligste potetsortene i Norge. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 360 prøver vurdert i 2021, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Av de 360 prøvene ble 52 prøver tilfeldig valgt ut for kontroll ved hjelp av PCR, og også disse var negative. Resultatene fra 2021 viser at status for potetkreft i Norge henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».
Forfattere
Belachew Asalf TadesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Belachew Asalf TadesseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag