NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Prosjektet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Prosjektets hovedfunksjon er et beredskapslager av feller og luktstoffer som kan benyttes for overvåking ved introduksjon av skadeinsekter i skog. I hovedsak fokuserer prosjektet på Anoplophora- og Agrilus-arter, men andre skadeinsekter inkludert på EPPOs liste over karanteneskadegjørere er også inkludert. I 2022, ved hjelp av fangstmetodikk som ble etablert i 2021, ble fangsteffektiviteten til fire attraktanter testet ved to lokaliteter. Ingen karanteneskadegjørere ble fanget.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2012-2021. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2021 høyere på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder, men dette bildet varierer mellom driftsformer. Melke- og storfeslaktproduksjon i kombinasjon var den av de store driftsformene som gjorde det best på Østlandet i 2021.
Sammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truga ifølge «norsk rødliste for naturtyper», og var i 2011 utvald naturtype (UN) med eit visst vern gjennom naturmangfaldlova. I 2022 fekk NIBIO ved Ellen Svalheim førespurnad frå Farsund kommune om revidering av deler av skjøtselsplanen frå 2007 for eit område på 45 daa i Marka i Farsund. Slåttemarka ligg innanfor tidlegare Marka skyte og øvingsfelt og består av dei to eigedomane gbnr 29/29 og 29/25. Feltarbeid vart gjennomført i august 2022. Tidlegare er det gjort fleire registreringar av vegetasjonen innanfor skjøtselsplanområdet der slåttemarka er gitt verdi B-viktig (ID BN00037471). Ein liten flik av ei større kystlynghei i nord finst og innanfor området med tidlegare samla verdi A-svært viktig (ID 00070187). Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsplanråd for ivaretaking av dei kulturavhengige naturtypane. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneigarane Jan Helge Samuelsen og Terje Ersland som driv skjøtsel av slåttemarka.
Sammendrag
Rapporten omhandler muligheter for bruk av organiske restfraksjoner i Lierne kommune. Produsentene av restfraksjoner i Lierne har i dag etablerte rutiner og avtaler for å håndtere avfallet sitt, og restfraksjonen blir håndtert på en hensiktsmessig måte. Bedriftene har begrenset kapasitet og anleggsressurser for å videreforedle restressursene. Det ligger likevel gode muligheter i sambehandling av avfall fra flere næringsaktører. Gjerne i sambehandling med husdyrgjødsel og matavfall i biogassanlegg.
Sammendrag
Sandjord har lite kationebytekapasitet og lite lagerkapasitet for næringsstoff som kalium. Kalium er mellom anna viktig i innvintringa, og ei ekstra kalium-gjødsling om hausten kan derfor i teorien hjelpe enga å klare seg gjennom vinteren. Dersom me gjødsla med 6 kg ekstra kalium ut over gjødselplan, anten før eller etter sisteslått, fekk me ikkje sikker meiravling i førsteslåtten til 13 feltforsøk på sandjord med låg syreløyseleg kalium. Me har ikkje funne effekt av kaliumgjødsel til eng på sandjord seint i sesongen. Årsaka til dette resultatet botnar truleg i at kaliumforsyninga til engvekstane har vore tilstrekkeleg med gjødsling etter gjødselplanen.
Sammendrag
Dyrking av konsumeple har lang tradisjon i Hardanger. Etterspørsel etter industrieple (presseple) har auka mykje dei siste åra grunna stor lokal satsing på saft og sider. Merkevara Hardangersider krev at epla er dyrka i Hardanger, og produksjonen av presseple er for låg i år med svak avling. I prosjektet er det laga ei oversikt over areal og volum av eple og prognosar for produksjon fram i tid og samanlikna med prognosert behov. Prognosane for sal av eple til ulike marknader er 4 600 tonn eple til konsum og 4 000 tonn til industri i 2030. Det er ein vesentleg auke frå det som er produsert dei siste åra i regionen. Økonomien i fruktdyrking har vore god dei siste åra samanlikna med mange andre produksjonar i landbruket. Kalkylar laga i prosjektet viser at det er mest lønsamt å dyrke eple til konsum. Økonomien i siderproduksjonen varierer mellom produsentane. Kalkylar viser at det er mest lønsamt å selje sider direkte til forbrukar frå gard, men det er avgrensa volum ein får omsett, og meir arbeidskrevjande med gardssal. Prosess og dialog har vore ein viktig del av prosjektet. Det har vore arrangert 3 møte i samband med prosjektet. Representantar frå dei ulike eplenæringane deltok på møta, og motsetnadene mellom dei ulike eplenæringane kom tydeleg fram. Det var nyttig dialog mellom aktørane, og det var semje om at ein ny avtale mellom sidernæringa og fruktlagera var ønskeleg.
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2022. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer et forslag til økosystemkart for Norge på oversiktsnivå, basert på en kombinasjon av arealressurskartet AR50 og utvalgte data fra topografisk kart (N50) og Fjordkatalogen. Klassifikasjonssystemet for økosystemkartet er basert på nivå 1 i Eurostats økosystemtypologi.
Sammendrag
Rapporten greier ut om kartgrunnlag som informerer om jordbruksforhold, sammen med kart og statistikk over hvilke deler av landet som dekkes av de ulike kartkildene. Datamaterialet som beskrives viser potensial for dyrking, jordstykkestørrelse og -form, terreng og høydeinformasjon, meteorologiske data, informasjon om kjøredistanser fra driftssentre og administrativ inndeling på ulike nivå.
Sammendrag
Vi har kartlagt arbeidskraftbehovet til grøntprodusenter i Norge gjennom intervju og gjennom en spørreundersøkelse som ble utført i mars 2022. Målsettingen har vært å undersøke hvordan arbeidskraftbehovet til grøntsektoren kan sikres. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i etterkant av to år med innreisebegrensninger under covid19-pandemien. Konsekvenser av covid19-pandemien (2020/2021) er derfor også kartlagt i spørreundersøkelsen.