NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti Bakken Ola Flaten Bjørn Egil Flø Eli Gjerlaug-Enger Trond Henriksen Anna Landrø Hjelt Line Johansen Marie Uhlen Maurset Helene Stav Håvard Steinshamn Siri Svendgård-Stokke Torbjørn Tufte Synnøve VatnSammendrag
Det norske landbasert matsystemet kan defineres som et system bestående av produksjon, foredling, transport og konsumpsjon av jordbruksprodukt. I denne rapporten presenteres resultatene av en SWOT-analyse med hensyn til norsk matsikkerhet av produksjonsdelen av matsystemet. Formålet med SWOT-analysen var å 1) avdekke de viktigste komponenter for å sikre bærekraft for norsk selvforsyning og hvilke trekk i matsystemet som kan svekke denne bærekraften, og 2) drøfte effekten av forventet politikkutvikling på disse komponentene, og klargjøre hvordan dette påvirkere selvforsyningen, dvs. evaluere selvforsyningens robusthet.
Forfattere
Ari Hietala Jostein Gohli Henrik Antzée-Hyllseth Torstein Kvamme Marte Persdatter Tangvik Solveig Haukeland Birgit Schaller Irene Rasmussen Tor Arne Justad Eva Solbjørg Flo Heggem Christer MagnussonSammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2022 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 401 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Innlandet, Vestfold og Telemark, og Viken. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 16 flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 8924, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Telemark, Viken (Østfold og Akershus), Hedmark og Trøndelag. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 54 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
Sammendrag
Datamodellen WISPE ble ferdigutviklet i 2013 for å kunne undersøke avrenning og utlekking av plantevernmidler i miljøet under norske forhold. Formålet med dette prosjektet har bl.a. vært å oppdatere WISPE-modellen og gjøre den enda mer brukervennlig. Modellverktøyet WISPE er videreutviklet blant annet i henhold til oppdateringer anbefalt for EU-modeller av det såkalte FOCUSRepair- prosjektet. Mulighet for å kunne estimere effekten av vegetasjonssoner med ulik bredde er også lagt inn. Modellen er endret slik at det er blitt enklere å videreutvikle verktøyet og legge til nye data uten bruk av programmeringseksperter samt at det er enkelt å kjøre modellen med forskjellige klimafiler for å se på effekten av klimaendringer. Det er utviklet en brukermanual som skal gjøre det lettere å bruke modellen, både for forvaltning, industri og innen forskningen. Waterborne Environmental har stått for programmering og all teknisk utvikling i dette prosjektet. NIBIO har bidratt med data og kunnskap om norske forhold samt testing og innspill underveis. Waterborne har innhentet innspill fra plantevernmiddelindustrien samt utviklere i Europa som jobber med EUmodellene. Resultatene fra prosjektet er formidlet på ulike internasjonale konferanser og i et eget møte med Mattilsynet og en representant fra industrien (Bayer CropScience). Hovedleveransen fra prosjektet er det oppdaterte modellverktøyet og brukermanualen. Informasjon om modellen, brukermanualen og selve modellen gjøres tilgjengelig på NIBIOs nettsider i løpet av våren 2023.
Sammendrag
Vipe (Vanellus vanellus) har de siste tiårene hatt en sterk nedgang i bestanden. Statsforvalteren i Rogaland innførte tiltaket ‘vipestriper’ i Time kommune i 2019 og for hele fylket i 2020, som del av RMP. Målsetningen for dette prosjektet har vært å evaluere bruk og effekt av vipestriper, og finne ut hvorvidt stripene oppleves som et vellykket tiltak for å ta vare på vipa i jordbrukslandskapet. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse og arrangert et folkemøte med gårdbrukere som har etablert vipestriper eller som har vist interesse for disse. Resultatene er basert på svarene til de 40 deltakerne som gjennomførte spørreundersøkelsen, samt samtaler under folkemøtet og tilbakemeldinger via e-post. Vi konkluderer med at vipestriper generelt har en positiv effekt, som varierer noe avhengig av omkringliggende arealer. Vi anbefaler at tiltaket videreføres med følgende hensyn: Vipestriper bør anlegges særlig der fuglene hekker jevnlig, og i nærheten av våte arealer. Vipestriper bør ikke anlegges nærmere enn 50 m fra høye busker og heller ikke på høstsådd areal. Turgåere bør kanaliseres vekk fra vipestriper og andre områder med mye vipe i hekkesesongen.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over resultater fra dataanalyse over store og ekstreme avrenningsepisoder fra fire felt i JOVA-programmet; Mørdre, Skuterud,Time og Vasshaglona overvåkingsfelt. De representerer ulike jordbruksproduksjoner i ulike regioner. Det er analysert for nedbør, avrenning, tap av partikler, total nitrogen og fosfor. Dokumentasjonen av slike store hendelser kan brukes som del av kunnskapsgrunnlag for vurdering av behov for tiltak. Behov for tiltak er diskutert på webinar med ulike brukergrupper. Se utvidet sammendrag.
Sammendrag
På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.
Sammendrag
This report shows results from an experiment where it was investigated whether a powder of freeze-dried microalgae (Phaeodactylum tricornutum) had a biostimulating effect on the growth and content of nutrients and antioxidants in basil (Ocimum basilicum). The effect of the microalgae powder was tested as a supplement to either mineral fertilizer or a commercial organic fertilizer. We found no significant effect on the yield of applied microalgae powder, but there was a tendency for a higher yield with added microalgae powder for the treatment with organic fertiliser. This may be due to additional nitrogen supply with the microalgae powder. With mineral fertiliser, there was the opposite tendency, highest yield without microalgae powder. The only statistically significant effect of the microalgae powder was an increase in the concentration of boron for the treatment with organic fertiliser. This was probably an effect of a significant additional supply of boron with the microalgae biomass. There was a tendency for an increased concentration of copper with the addition of microalgae powder with both mineral and organic fertiliser, although the additional copper supply with the microalgae powder was small. With organic fertiliser, there was also a tendency towards increased phosphorus and potassium concentrations with the addition of microalgae powder. This could be a biostimulating effect as the additional phosphorus and potassium supply with the microalgae powder was small, but as mentioned, the effect was not statistically significant. We found no significant differences between the treatments for total antioxidant content.
Sammendrag
I norsk skog på mineraljord er det stort sett nitrogen (N) som gir positivt utslag på trærnes vekst. Men også andre næringsstoffer kan i visse tilfeller øke veksten, blant annet i bestand på høy bonitet. Treaske inneholder både fosfor og kalium i tillegg til andre næringsstoffer, og har en kalkvirkning. Asken kan derfor være en bærekraftig gjødselressurs. I 2012 ble det anlagt et forsøk i Hobøl, Viken, hvor en rik granskog ble gjødslet med N (15 kg per daa), treaske (300 kg per daa) og en kombinasjon. Vi studerte effektene på trær, vegetasjon og jordsmonn. Humuskjemien ble undersøkt før behandling og to år etter, og jordvannkjemien under vekstsesongen i samme periode. Trærnes tilvekst ble undersøkt etter fem og ti år, og effekter på vegetasjonen etter to og ni. Ren N-gjødsling ga en viss effekt på trærnes tilvekst. Etter ti år var det ikke lenger økt årringvekst etter N-gjødsling. Derimot var effekten av å tilføre aske sammen med N god. Effekten av ren aske var liten i starten, men stigende gjennom perioden. Resultatene bekrefter at asketilførsel på fastmark kan gi positive tilveksteffekter på felt med god bonitet, men særlig i kombinasjon med N. To år etter gjødsling fant vi små effekter på mangfold av karplanter, men redusert mangfold av moser og lav. Antall og dekning av urter hadde økt i alle gjødslingsbehandlingene etter ni år, mens artsmangfold av bladmoser og levermoser var ytterligere redusert. Dekningen av blåbær og store moser som etasjemose og furumose økte i alle behandlinger, og antyder at andre faktorer enn gjødslingen også bidro. Det ble ikke funnet signifikante effekter av å tilføre aske eller aske + N på karbon- eller N-innholdet i humusen. Plantetilgjengelig konsentrasjon av flere andre stoffer som aluminium, kobolt, jern, nikkel, bly og sink gikk ned etter asketilførsel. Jordvannet viste kortvarige økninger av nitrat, ammonium og ulike grunnstoffer, samt lavere pH, etter tilførsel av N. Askegjødsling ga ikke effekter på jordvannkjemien.
Sammendrag
Fra Miljødirektoratet har NIBIO fått i oppdrag å foreta nye beregninger med bakgrunn i metoden utviklet i tidligere NIBIO-rapport «Tidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite» (Stornes, 2017). Rapporten kommer med forslag til oppdaterte erstatningssatser for både tidlig nedsanking og innmarksbeite hele sommeren.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Bakåsveien i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 3,8 daa dyrka mark, 2,3 daa skogsjord og 0,8 daa dyrkbar jord på gnr/bnr. 436/47 og 436/48 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 6. september og 11. oktober. Jordsmonnet er Siltig mellomleire av typen Stagnosol og Albeluvisol. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er frie for PCN. Ellers ble det funnet rødhyll og fagerfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 3 mulige tilflyttingsarealer hvor to av dem kan være aktuelle mottakere for et samlet volum av matjord på ≈ 2350 m3. Arealene er et jordbruksarealer med grunnlendte partier samt et nydyrkingsareal. Jordflytting vil dermed ha jordforbedrende effekt. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig. Det er i en tidligere NIBIO rapport, 8/152/2022 Matjordplan for Bakåslia, Lillestrøm kommune, vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer. Gjeldende rapport erstatter denne.