NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
NIBIO Rapport
Filter
Sammendrag
Rapporten er skrevet for å gi et best mulig kunnskapsgrunnlag for arbeid med jordvernstrategier i Follo-kommunene. Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i Follo-regionen, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunene.
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow Brita Toppe May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i Norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertsplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2022 mottok NIBIO 198 prøver av minst 33 forskjellige vertsplanter. Det ble ikke påvist smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og senere blir det en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. Det ble i 2022 mottatt 345 potetprøver for testing. Bakterien som forårsaker mørk ringråte ble ikke påvist i noen av prøvene. Bakterien som forårsaker lys ringråte ble påvist i to prøver fra to ulike dyrkere. Resultatene fra 2022 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2022 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for rotgallnematodene M. chitwoodi og M. fallax. Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon.De fire siste årene har NIBIO analysert 1383 prøver av mat- og industripotet, derav 345 prøver i 2022. I 2019 ble det også tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2022. Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2022 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. Til ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».
Forfattere
Adam O'TooleSammendrag
Metan er en kraftig klimagass, og den største klimagassutslippsposten for norsk landbruk. Tekniske tiltak kan igangsettes for reduksjon av metanutslipp fra lagret husdyrgjødsel. I dette forsøket testet vi ulike oppsett med biokull som et flytedekkemateriale for reduksjon av metan fra grisemøkk over en 75-dagers periode sommeren 2022. Biokull reduserte metanutslippet signifikant med 28%, men kun når det var holdt kunstig flytende på overflaten ved hjelp av en flytende membran. Metanutslipp ved bruk av biokull som var tilsatt uten hjelp fra flytemembran var ikke annerledes fra metanutslipp ved bruk av grisemøkk uten biokull. Metanutslipp var positivt korrelert med møkkas temperatur, men tilsetning av biokull ga en svakere positiv korrelasjon med temperatur sammenlignet med grisemøkk uten biokull. Forsøket gir motivasjon for videre forsøk på større skala hvor biokull kan brukes som metanbiofilter og senere blandes med møkk før det tilsettes til jorda.
Sammendrag
Rapporten viser resultater fra to forsøk på Reiersøl planteskole med ulike varighet og temperatur ved stratifisering av frø av elleve blomsterengarter som inngår i NIBIOs blomsterfrøblandinger.
Sammendrag
Tomat er følsom for mange virus og viroider, men det har likevel ikke vært vanlig å finne virus og viroider i norske tomatveksthus de siste ti-årene. Det har nå dukket opp et nytt virus i tomat i Europa som vekker stor bekymring. Det er tomatbrunflekkvirus (tomato brown rugose fruit virus, ToBRFV). Mattilsynet gjennomførte derfor i 2021 og 2022 et kartleggingsprogram for ToBRFV i samarbeid med NIBIO. I 2021, ble det samlet inn 394 prøver (som representerte 3940 individuelle planter) fra i alt 17 gartnerier, hovedsakelig fra Rogaland. Det ble i 2022 samlet inn 150 prøver (som representerte 3000 individuelle planter) fra i alt 7 småplante tomatgartnerier. Det ble ikke påvist ToBRFV i noen av prøvene. Det ble imidlertid funnet ToBRFV i en prøve som ble sendt inn til Planteklinikken fra et mindre gartneri i Vestfold på forsommeren 2021.
Forfattere
Mekjell Meland Mirjam Vujadinović Mandić Ana Vuković Vimić Milica Fotirić AkšićSammendrag
The commercial apple production in Norway is limited to the small regions along the fjord areas in the southwest part of the country and around lakes or near the sea in the southeast part with favorable climate. Due to the rapid rate of climate change over the recent decades, it is expected that suitable heat conditions for apple growing will expand to the areas that previously were too cold. This study analyses the heat suitability of past, present and future climate for six commercial apple varieties in Norway (Discovery, Gravenstein, Summerred, Aroma, Rubinstep, and Elstar). The methodology for identifying favorable heat conditions is developed using meteorological and phenological observations from the Ullensvang orchards and applied on a high-resolution gridded datasets of temperature observations and climate projections. The assessment indicates that with increasing temperatures, heat conditions suitable for cultivation all six apple varieties are expanding. The surfaces with favorable heat conditions for less heat-demanding varieties increased threefold over the last 60 years. In the period 2011-2020, heat suitable climate for cultivating at least one of the considered apple varieties is found at 15% of the analyzed territory, while 2.5% was suitable for growing all six varieties. In the future, the favorable areas will advance from south and southeast northwards and inland in the eastern region, along the west and northwestern coastline towards higher latitudes, and along continental parts of fjords. The fastest expansion of heat suitable conditions is expected for less heat-demanding varieties. The findings of this study show an increasing potential for apple production in Norway that are relevant for strategical planning of climate change adaptation measures within the sector. Weather related risks, such as the risk from damaging low temperatures, drought and extreme precipitation were not considered.
Forfattere
Elin BlütecherSammendrag
Før i tiden var det vanlig med blomsterrike slåtteenger over store deler av landet, og de fleste gårdsbruk hadde slåtteenger. Over 80 % av disse engene har nå forsvunnet og etablering av blomstereng er derfor et flott initiativ for å øke mangfoldet av insekter og planter. I 2023 fikk NIBIO forespørsel om utarbeiding av en etablerings og skjøtselsplan for et område ved Nordseter på Nordstrand. Feltarbeid ble gjennomført 30.mai av Elin Blütecher. Denne etablerings- og skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsplanråd for blomstereng på den utvalgte lokaliteten.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er en utredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved etablering av Hergot energipark, Narvik kommune. Både planområdet og influensområdet nærmest energiparken har «svært stor verdi», mens influensområdet som ligger lengre unna har «stor verdi» for Gielas reinbeitedistrikt. Samlet belastning for Gielas reinbeitedistrikt er svært stor, og ethvert nytt inngrep vil redusere fleksibiliteten til distriktet. Påvirkningen fra energiparken fører til at planområdet og influensområdet blir fra ubetydelig til sterkt forringet avhengig av avstand til energiparken. Dette gir konsekvensgrad fra «-» noe miljøskade til «---/----» alvorlig til mest alvorlige miljøskade på arealenes funksjon for reindrifta. For å sikre framtidig drift i Gielas reinbeitedistrikt på dagens nivå, foreslås avbøtende tiltak.