NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Denne rapporten er en litteratursammenstilling som tar for seg effekter av ulike tiltak på avrenning av næringsstoffene fosfor og nitrogen, og partikler fra områder med potet- og grønnsaksdyrking. I Norge utgjør områdene med potet- og grønnsaksdyrking en forholdsvis liten del av det totale jordbruksarealet, men representerer allikevel lokalt en viktig kilde til vannforurensning ettersom utvasking og avrenningen av næringsstoffer, særlig fosfor, og jordtapene er mye større fra grøntproduksjon enn fra for eksempel korndyrking og eng/beiteområder. Kunnskap om dyrkingssystemenes effekt på avrenningsprosesser er viktig for å oppnå kostnadseffektiv potet- og grønnsaksproduksjon med minst mulig negativ effekt på miljøet. Sammenstillingen inkluderer en vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike tiltakene under norske forhold, samt hvor stor nytte de har sammenliknet med kostnaden av tiltaket.
Sammendrag
I dette prosjektet har vi studert sammenhengen mellom aktive støler og øvrig næringsliv i Nordre Buskerud. Kommunene Nesbyen, Nore og Uvdal, Hemsedal, Hol, Gol og Ål inngår i regionen Nordre Buskerud. Vi setter søkelys på samfunnsverdien ved at det støles i regionen og at det produseres felles goder. Det er gjennomført en survey til alle næringsaktører i regionen med søkelys på økt verdiskaping ved å samhandle med aktive stølsbedrifter. Med bakgrunn i spørreundersøkelsen inviterte vi til en digital Workshop med deltakelse fra næringslivet generelt og stølsmiljøet spesielt...
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO og samarbeidspartner FAUN utført undersøkelser av biologiske kvalitetsparametere i tre vannforekomster som er berørt av anleggsaktivitet ved bygging av ny E-18 Knapstad- Retvet. Rapporten presenterer data fra tre perioder; før (2010-2013), under (2014-2016) og etter utbygging (nov. 2016-2020) i Hobølelva og to tilførselsbekker til denne, Tingulstadbekken og Fossbekken. Fokus i rapporten er på driftsfasen.
Sammendrag
På grunnlag av data fra Landsskogtakseringens prøveflater og skogressurskartet SR16 er det gjort beregninger av produktivt skogareal og tilgjengelig virkesvolum innen foreslåtte verneområder på Helgeland, i fem Helgelandskommuner (Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes og Rana) samt i Nordland fylke. Tilgjengelig virkesvolum er definert på bagrunn av dominerende treslag, hogstklasse, driftsveilengde og klassefisering i produktiv eller uproduktiv skog. Tilgjengelig virkesvolum i de foreslåtte verneområdene er beregnet til å utgjøre ca to prosent av det samlede tilgjengelige virkesvolumet i de fem Helgelandskommunene. Av de produktive bartredominerte skogarealet i de fem Helgelandskommunene ligger seks prosent innen eksisterende verneområder, og utover dette er fem prosent I områder definert som viktige naturtyper. Bortfall av virkesressursene i de foreslåtte verneområdene kan føre til lengre transportavstand for virke til treforedlingsbedriften Arbor i Hattfjelldal.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeid i forbindelse med utbygging av E16 mellom Eggemoen og Olum i Ringerike og Jevnaker kommune. NIBIO har driftet en automatisk målestasjon utstyrt med multiparametersensor, tatt ut vannprøver ved opptil 25 prøvepunkter og utført biologiske undersøkelser ved fem stasjoner. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2019 og 2020.
Sammendrag
Denne rapporten gir resultater fra første år i prosjektet ‘ROBO-GOLF: Bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi ved bruk av robotklipper på fairway og semi-rough’ I arbeidspakke (WP) 1 ble forsøk med sammenlikning av robotklipper og manuell klipper (sylinder-klipper på fairway, 15 mm klippehøyde; rotorklipper på semi-rough, 35 mm klippehøyde) til ulike grasarter anlagt på NIBIO Landvik i 2020. Foreløpige resultater fra perioden 11.august - 30.oktober 2020 (etter at grasdekket var etablert) viste bedre helhetsinntrykk med robotklipping enn med manuell klipping på fairway, spesielt i engkvein (Agrostis capillaris) som ble mindre angrepet av mikrodochiumflekk. På semi-rough var derimot skuddtettheten mindre og bladbredden større, og engrapp (Poa pratensis) ble mer invadert av tunrapp og mer angrepet av rust ved robotklipping enn ved manuell klipping.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2020 vegetasjonskartlegging i Øystre Slidre kommune. Samla areal var 70 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Sammendrag
Tidlig gjødsling av eng etter førsteslåtten er viktig for å sikre gode avlinger i andreslåtten. Praktiske hensyn må tas, og det er et spørsmål om hvor mye avling som tapes dersom man utsetter gjødslinga noen dager. Et ettårig forsøk utført på 12 ulike steder i Norge viser store variasjoner i resultater avhengig av vårgjødsling, nitrogenstatus i jord og gjenværende plantedeler samt værforhold rundt gjødsling. Selv om tidligere forsøk viser at graset ikke nyttegjør seg av det tilførte nitrogenet før etter noen dager, er tidlig gjødsling en fordel fordi gjødsla løses opp i jorda og er tilgjengelig når plantene trenger den.
Sammendrag
Formålet med denne rapporten har vært å undersøke: 1) Hva er viktig for potetdyrkere i drifta deres? 2) Hvordan tar de beslutninger om planteverntiltak? 3) Hvordan bruker og vurderer potetdyrkere VIPS? 4) Hvordan skiller de potetdyrkerne som bruker VIPS seg fra de som ikke bruker VIPS? 5) Hvordan vurderer potetdyrkere rammevilkårene for plantevern? og 6) Hva er viktig for framtida til norsk potetproduksjon?....
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO gjennomført forundersøkelser i vannforekomster som kan bli påvirket av anleggsaktivitet i forbindelse med bygging av ny E16 på strekningen Bjørum – Skaret i Bærum og Hole kommune. Undersøkelsene har omfattet biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi, med beskrivelse av økologisk og kjemisk tilstand. Automatiske sensormålinger har dokumentert naturlige variasjoner i vannkvalitet og vannføring gjennom året. Undersøkelsene har omfattet 15 stasjoner i bekker og elver, samt to stasjoner i Holsfjorden. For innsjøstasjonene i Holsfjorden ble det utført månedlig prøvetaking av planteplankton og vannkvalitet i perioden mai – oktober. Det ble også tatt prøver av dyreplankton og utført automatiske målinger av vannkvalitet gjennom vannprofilen.