NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Rogaland fylkeskommune og viser mengden og fordelingen av karbonrikt areal i Rogaland. Den viser også utslipps- og opptak av klimagasser angitt i tonn CO2-ekvivalenter fra nåværende bruk, historisk endret bruk og planlagt fremtidig nedbygging. Rapporten diskuterer videre utviklingen fremover i lys av historiske utviklingstrekk i arealbruk og arealbruksendringer i Rogaland. Analysen bygger på datagrunnlaget som brukes i det nye kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren, samt en sammenstilling av kommunenes gjeldende arealplaner ved inngangen til 2023.
Sammendrag
Rapporten viser gjennomsnittlig kjemisk sammensetning av 30 tørkete fiskeslamprøver fra smolt- og postsmoltproduksjon analysert i tidsrommet 2010 til 2023. Alle prøver var tillatt å bruke som gjødsel etter gjeldende gjødselvareforskrift med mengdebegrensninger pga. sink- og kadmiumkonsentrasjoner. Fiskeslamprøvene inneholdt mye nitrogen og fosfor, men næringsstoffinnholdet var ubalansert sammenlignet med plantenes behov. Spesielt fosforinnholdet var høyt i forhold til nitrogen, kalium og svovel. Regresjonsanalyse viste at nitrogeninnhold og N/P-forholdet i tørket fiskeslam fra smolt- og postsmoltproduksjon har gått ned i perioden 2010 til 2023, mens fosforinnhold, C/N-forholdet og sinkkonsentrasjon har gått opp. Selv om gjødselkvaliteten har gått ned over tid og nedgangen kan skyldes redusert andel fôrrester og økt andel ekskrementer, må det fra et ressursperspektiv være et overordnet mål at mest mulig fôr blir til fisk istedenfor til fiskeslam. Det var ikke tydelige forskjeller i gjødselkvaliteten til fiskeslam fra gjennomstrømnings- og resirkuleringsanlegg.
Sammendrag
Rapporten er utarbeidet som en kortversjon av revidert NIBIO rapport 105/2023, «Kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunene». Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i Follo-regionen, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunene.
Sammendrag
Det er utført forsøk med soppmidler i bygg, løk, gulrot og eple. I bygg er det testet ulike varslingsmodeller i VIPS mot byggbrunflekk. I løk er det testet ulike beisemidler for å forebygge soppsjukdommer og sikre god løkkvalitet fra starten. I gulrot er det utført forsøk mot gropflekk og ulike lager- og bladflekksjukdommer både i felt og på lager. I eple er det gjort forsøk for å finne nye midler mot lagersjukdommer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført forundersøkelser i bekker, tjern og marine områder som vil kunne berøres av anleggsaktivitet under bygging av E134 Oslofjordforbindelsen. Forundersøkelsene har omfattet vannkjemi, bunndyr- og fiskeundersøkelser samt prøvetaking og analyse av eDNA. Samlet omfattet forundersøkelsene 21 stasjoner fordelt på bekker og elver, tjern og marine områder.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till Seehusen Trond Henriksen Chloé Grieu Ingerd Skow Hofgaard Andrea Ficke Kirsten Tørresen Franziska Fischer Marianne Bechmann Alice Budai Daniel Rasse Robert BarneveldSammendrag
Tap av organisk materiale, jordpakking og erosjon truer jordhelsa på kornareal. Problemer med dette vil antagelig øke i et våtere klima og medføre store kostnader for både gårdbrukere og samfunn. Fremover må vi passe på å stabilisere erosjonsutsatt jordoverflate og sikre en god infiltrasjon av nedbør. På kornareal er lav årlig tilførsel av karbon en begrensende faktor for aggregering og stabilisering, men dette kan forbedres ved å beholde halmen på jordet eller bruke en tilpasset fangvekststrategi. En bør trolig skjevfordele tilført organisk materiale mer mot jordas overflate og dermed stimulere mikrobiell aktivitet i jordas toppsjikt. Da må en minimere jordarbeidingsintensiteten. Slik redusert jordarbeiding fører også til utvikling av et kontinuerlig poresystem nedover i profilet som kan øke infiltrasjonen etter kraftige nedbørsepisoder og dermed bidra til å dempe flomtopper. Store mengder plantemateriale ved jordoverflaten gir imidlertid også noen utfordringer. Det trengs økt kunnskap om ugrasbekjempelse, spesielt i et scenario der glyfosat blir forbudt. Minimal jordarbeiding med planterester på jordoverflaten kan også øke angrep av sopp. Integrerte plantevernstrategier bør identifisere arter og sorter av matplanter og fangvekster som kan bidra til å begrense forekomst av patogener i jord og halmrester. Bedre jordhelse på kornareal er en tverrfaglig utfordring og krever en varig endring av dagens dyrkingspraksis.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse på Stubberud i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 1,9 daa dyrka mark på gnr/bnr. 43/2 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. I rapporten vurderes jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og det gis anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 28. april og 6. juni 2023. Jordsmonnet er mellomleire av typen Albeluvisol. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Matjorda har tilstandsklasse 1 og 2 (meget god og god). Ellers ble det funnet hagelupin, kanadagullris, russekål og valurt som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert et mulig tilflyttingsareal for et samlet volum av matjord på ≈ 475 m3. Arealet er et massedeponi som skal tilbakeføres til jordbruksareal. I rapporten gis veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig. I ettertid har grunneieren trukket tilbake ønske om å motta matjord. Landbrukskontoret i Lillestrøm kommune har ikke kommet med flere aktuelle eiendommer.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i 1. kvartal 2023. Miljøovervåkingen er tilknyttet etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I løpet av 2023 har arbeidene med Flateland kraftverk vært omfattende, og de har i perioder foregått tett på Hovlandsåna. Ved Myklebostad har etablering av inntaksdam medført gravearbeider i, og omlegging av elva. Vannføringen har vært høy, og det har i perioder vært isdannelse og transport av is i elva. Opphopning av is har i perioder bidratt til økt partikkelinnhold i elva. Nitrogenavrenning fra anleggsarbeidene har ikke hatt noen tydelig påvirkning av vannkvaliteten, og den samlede tilstanden for totalnitrogen i Q1-23 var «svært god».