Skreddersyr tiltak for bedre jord i Europa

Befolkningen øker. Det gjør også presset på jordarealene i flere europeiske land, med stadig mer matproduksjon på minkende jordareal. For å forhindre utarming av jorden må det settes inn stedsegnede tiltak som bidrar til mer bærekraftig landbruk.

I det europeiske forskningsprosjektet SOILCARE har forskere i flere år jobbet for å finne løsninger på utfordringene jordressursene våre står overfor.

– Mye av dagens jordbrukspraksis går utover jordstrukturen og jordas sammensetning, som igjen gir redusert jordkvalitet, sier Jannes Stolte, avdelingsleder på NIBIO og ansvarlig for SOILCARE-prosjektet fra norsk side.

– Ved å endre på måten vi driver jorda på, kan vi stanse forringelse av jordkvaliteten. Dette er helt avgjørende dersom vi skal klare å opprettholde, og helst også øke, fremtidig matproduksjon.

Fangvekster for bedre jordkvalitet

I Norge har NIBIO i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning (NLR Øst) sett på hvordan fangvekster kan bidra til å øke jordkvaliteten. Feltforsøk for å finne ut om ulike vekster med sine rotsystemer kan løse opp i jordpakkingsskader er også blitt utført.

NIBIO-forsker Frederik Bøe er ansvarlig for fangvekstforsøkene. Han forteller at det internasjonalt sås fangvekster hovedsakelig for å redusere nitrogenavrenning. Det er fordi fangvekster som vokser utover høsten, tar opp nitrogenet som frigjøres fra jorda etter innhøsting.

– I Norge er fangvekster i tillegg ansett som et viktig tiltak mot partikkelbundet fosforavrenning, ettersom plantene beskytter jordoverflaten og røttene bidrar til at jorda holder seg mer stabil enn om den ligger bar, sier han.

I SOILCARE-sammenheng, har Bøe blant annet undersøkt om fangvekster sådd i områder med mye åpen åker også kan øke karboninnholdet i jorda og bidra til bedre jordkvalitet.

– Fangvekster tilfører biomasse til jorda, og bidrar dermed til økt karbonbinding. Den økte tilførselen av planterester kan gi økt aktivitet av mikroorganismene som lever i jorda, som igjen kan gi bedre jordstruktur og større frigjøring av næringsstoffer til plantene, sier han.

Vanskelige værforhold i forsøksperioden

Gjennom prosjektperioden har Bøe og NLR Øst hatt et småruteforsøk for fangvekster gående på Øsaker i Østfold. Det har vist seg vanskelig å etablere et godt fangvekstdekke i området, mye på grunn av uvanlig varme og tørre forhold sommeren 2018.

– I tillegg til variasjoner i været, ble etableringen og utviklingen av fangvekster påvirket negativt av både ugras og praktiske utfordringer som følger med et såpass lite forsøksareal, sier Bøe.

Av fangvekstene som ble sådd, var det lodnevikke, raigras og kløver som klarte seg best. Tørkeperioden så imidlertid ut til å ha en negativ effekt på både jord- og vannmiljø.

– I og med at planteveksten generelt var dårlig, kan det ha ført til et redusert karbonnivå i forsøksfeltet som følge av lite tilførsel av karbon gjennom plantemateriale til jorda, forklarer Bøe.

– I tillegg så vi et overskudd av næringsstoffer i jorda som følge av at gjødselen ikke ble tatt opp av plantene, noe som jo utgjør en potensiell risiko for vannmiljøet rundt.

Forskeren påpeker at selv om de hadde problemer med å få etablert et tilstrekkelig fangvekstdekke på forsøksarealet, så ikke dette ut til å være et like stort problem for nærliggende gårder med fangvekster.

– Flere av gårdene oppnådde dekke av fangvekster i de påfølgende årene etter tørken i 2018. Det at vi hadde såpass dårlig tilvekst på forsøksarealet, skyldes nok delvis at arealet vi brukte var ganske lite, sier han.

Planterøtter kan løse opp jordpakking

Jordarbeiding under ugunstige forhold kan føre til jordpakking, som igjen kan gi redusert infiltrasjon av vann, økt overflateavrenning, mer erosjon og dårligere betingelser for plantevekst. Dette er en stadig økende utfordring, særlig i Norge der klimaendringer fører til varmere temperaturer med mer nedbør.

– I tillegg til å finne frem til best mulig praksis for å unngå jordpakking og øke jordstabiliteten for å gjøre jorda mindre følsom, er det viktig å se om det går an å løse opp eksisterende jordpakking der skaden allerede har skjedd, sier NIBIO-forsker Till Seehusen.

I samarbeid med NLR Øst har han gjennomført forsøk for å finne metoder for å løse opp jordpakkingsskader. Med utgangspunkt i et tidligere pakkeforsøk fra 2015 på Solør-Odal, nord for Kongsvinger, anla han i 2017 ruter med ulike vekstskifter. Vekstskiftene var blant annet bygg monokultur, vekstskifte med oljeveksten rybs og korn, og ruter med den flerårige urten luserne.

– Rotsystemet til rybs og luserne kan i teorien bidra til å løse opp jordstrukturen, slik at vannet infiltrerer lettere og kornet får bedre vekstvilkår. Vi har ikke ferdiganalysert alle dataene, men foreløpige resultater viser at luserne fungerte ganske godt, mens oljeveksten rybs ikke hadde effekten vi håpet, forteller forskeren.

Som for fangvekstforsøket, var den uvanlig tørre vekstsesongen i 2018 etterfulgt av den særdeles våte forsommeren i 2019 utfordrende.

– Rybs er forholdsvis robust og har i tillegg et stort og effektivt rotsystem hvis den får etablert seg skikkelig. Dessverre gikk ikke etableringen helt som håpet. Dette skyldes de spesielle sesongene med varierende vær, men også at vekstsesongen rett og slett synes å være for kort for rybs i Solør-Odal, forteller Seehusen.

At ruteforsøket også ble besøkt av elg, gjorde ikke situasjonen bedre.

– På såpass små forsøksareal, har det ganske stor betydning når en diger elg tråkker seg gjennom forsøksfeltet, sier Seehusen.

Lovende resultater med luserne

Forsøkene med luserne som nå har gått over fire år er mer lovende.

– Lusernen fikk god tid til å etablere seg og utvikle rotsystem, og vi har oppnådd veldig god vekst, forteller Seehusen.

– Det er veldig å gøy å grave i luserne-åkeren. Den har vokst seg til med kraftige røtter, både nedadgående og i bredden.

Ifølge forskeren har rotsystemet til lusernen hatt en god effekt på jordstrukturen. Røttene har trengt seg gjennom den kompakte jorda og dannet porer. Disse gir jorda bedre vannledningsevne og kan hjelpe på veksten til påfølgende planter som korn.

– Planen nå i 2021 er å undersøke ettervirkningen av hvordan pakket jord som er løst opp fungerer for korn, forteller Seehusen.

– Det er imidlertid en liten hake, legger han til: I Norge har ikke luserne særlig stor markedsverdi utover som fôr for hest.

Selv om lusernen forskningsmessig sett ser ut til å være en suksess for å løse opp i pakkeskader, kan det altså være kostbart for bøndene å skulle dyrke det ettersom de ikke får brukt arealene til noe annet mens den vokser.

– Når det er sagt, så er det ikke så stor kostnad knyttet til selve etableringen av veksten. Utover gjødsling med rhizobiumbakterier første sesong, vokser den helt av seg selv videre, påpeker forskeren.

Lønnsomhet handler om mer enn produksjonsvolum

Når man skal vurdere bærekraftige tiltak opp mot kostnadene, er det mange faktorer som spiller inn. Én ting som er sikkert, og som SOILCARE er særlig opptatt av, er at økte kostnader ikke må gå utover bonden.

– Etterspørselen etter matvarer av høy kvalitet, som ikke påvirker miljøet negativt, øker. Vi må finne måter å opprettholde en bærekraftig produksjon samtidig som vi beskytter jordressursene våre og opprettholder lønnsomheten totalt sett, sier Rudi Hessel ved Universitet i Wageningen i Nederland og prosjektleder for SOILCARE.

Lønnsomheten Hessel snakker om handler om mer enn bare produksjonsvolum.

– Lønnsomhet handler ikke bare om penger, men er en balanse mellom inntekter og kostnader. Hvis vi kan redusere kostnadene matproduksjon har for miljøet, ved å for eksempel bruke mindre gjødsel og kjemikalier, vil den overordnede lønnsomheten for samfunnet i sin helhet gå i pluss selv om produksjonsnivået kanskje synker litt, sier han.

– Europa har råd til et lite fall i landbruksproduksjonen, men det må ikke skje på bekostning av bøndene. Bøndene må rett og slett få bedre pris for produktene sine, legger han til.