Åtte grunner til å takke jorda

mg201310_DSC_2959_cropped.jpg

Foto: Morten Günther.

FNs internasjonale jordår skal gjøre folk mer bevisste på jordas betydning. Klodens jordressurser er truet av menneskelig aktivitet, erosjon, forurensning og slik vi driver jordbruk.

Gjennom økt kunnskap om hvorfor vi trenger fungerende jord, og hva som truer den, mener vi at jordas bæreevne i større grad vil bli tatt hensyn til. Jord er viktig for naturen, klimaet, vannet og for alt liv på landjorda.  Mennesket er avhengig av jord og natur for å produsere mat, for å hindre flom og for å binde og bryte ned uønskede stoffer.

 

1. Kretsløp for næringsstoffer

Grønne planter vokser ved å ta opp karbondioksid (CO2) fra lufta, og vann og mineraler fra jorda. Plantene er næring for mennesker, dyr og mikroorganismer. Når plantene dør, brytes det organisk materialet ned i jord og omdannes til CO2 og andre mineraler, som på nytt tas opp som næringsstoffer i planter. Også nitrogen har sin plass i kretsløpet av viktige plantenæringsstoff. som Nitrogenet fanges fra lufta av bakterier, gjennom såkalt biologisk fiksering, eller omdannes i jorda til en form som plantene kan utnytte.

 

2. Karbonlager og klimaregulator

Jord spiller også en viktig rolle i karbonets kretsløp. Det er tre ganger så mye karbon i jord som i atmosfæren, og tre ganger mer karbon i jord enn i all biomasse på landjorda.

Det aller meste av planterester, dyrerester og ekskrementer som jorda har mottatt gjennom tidene, er blitt brutt ned til mineraler og CO2. I oksygenrik jord blir det meste av organisk materiale brutt med til CO2 i løpet av ett år; mens det i vannmettet jord går langsommere. Noe brytes ned til CO2 og metan, men en stor del omdannes til torv som kan lagres i flere tusen år. Torv finnes i myr og våtmarker og kan bestå av mer enn 90 prosent organisk materiale. Disse naturtypene utgjør bare 2-3 prosent av jordas landoverflate, men inneholder omtrent en tredel av alt karbon lagret i jord og omtrent like mye som atmosfærens CO2-innhold.

Myrjord i Norge inneholder gjennomsnittlig mer enn dobbelt så mye karbon som en gjennomsnittlig tropisk regnskog per arealenhet.

 

3. Jorda er et renseanlegg

Jord kan fjerne miljøgifter og hindre at de spres til grunnvannet, eller tas opp i planter. Uorganiske miljøgifter i jord, for eksempel tungmetaller som bly og kvikksølv, kan uskadeliggjøres ved at de bindes til jordpartikler, og blir på den måten forhindret fra å sige ned i grunnvannet. Organiske miljøgifter kan gjøres ufarlige ved hjelp av mikroorganismer, og omdannes til ufarlige mellomprodukter, eller nedbrytes til CO2 og mineraler. 

 

4. Hindrer flom

Halvparten av jorda i bakken består av porer og hulrom fylt med luft og vann. Ved vanlig fuktighet er om lag en tidel av jordvolumet vann, og om lag 40 prosent er luft. En kvadratmeter jord som er én meter tykk vil kunne lagre 500 liter nedbør før den er vannmettet. Det kan ta lang tid fra nedbøren faller, og til vannet når fram til vassdraget. På denne måten kan jorda hindre flom.

Brede elvesletter vil ha en ytterligere flomdempende effekt. 

 

5. Jord er vekstgrunnlag

Jord er selve grunnlaget for matproduksjon. Den er også grunnleggende for produksjon av ulike fiberprodukter som ved, bomull, hamp og lin, som utgjør råstoffet for byggematerialer, tekstiler og en rekke industriprodukter. Sammen med torv kan fiberprodukter også benyttes til produksjon av biobrensel og biodrivstoff.

 

6. Råstoff for industri og byggeri

Jord er kilde for mineralske råstoffer, for eksempel sand og leire, som benyttes til industriproduksjon, byggematerialer og veibygging. Torv er et eksempel på organisk jord som kan benyttes til veksttorv, strø til bruk i husdyrrom og som tak, men også som råstoff til tekstiler. I tillegg kan mange ulike mikroorganismer fra jord brukes til ulike industrielle og farmasøytiske formål. 

 

7. Jord er kultur

Landskapet formes av berggrunnen og av jorda over den. Menneskets bosetting, samferdsel, rekreasjon og opplevelser setter spor i dette landskapet, og jorda blir et natur- og kulturhistorisk arkiv for vår aktivitet og levninger.

 

8. Et hjem for ulike arter

Jord er et viktig bosted, habitat, for mange arter. Mer enn en fjerdedel av alle verdens arter bor i jord. Organismene tilbringer hele, eller deler av sin livssyklus i jorda. Mange av disse artene som har sitt bosted i jord er dessuten viktige for oppbyggingen av strukturen i jorda. For eksempel graver meitemarken ganger som er viktige for både transport av vann, luft og næringsstoffer. Mange arter er også viktige for omdanning av næringsstoffene slik at de blir tilgjengelige for plantene.

 

Jorda er også truet

Menneskelig aktivitet kan være en trussel mot jord. Hvilke trusler som er størst, og i hvilken grad de forringer de ulike godene jorda står for, varierer mellom ulike deler av verden. I Kina, for eksempel, er store områder så forurensede at landet sikrer seg rettighetene til andre lands jordbruksarealer for å opprettholde egen matproduksjonen. I enkelte deler av verden reduseres jordas egenskaper som voksemedium for planter på grunn av et for høyt innhold av salter. Vann- og vinderosjon fører til tap av jord og næringsstoffer, og er én av de mest alvorlige truslene mot jordressurser verden over. Erosjon forringer jordas fruktbarhet og egnethet for matproduksjon. I noen tilfeller kan erosjon føre til at hele grunnlaget for plantevekst forsvinner, og i tillegg føre til forurensing av vann, ofte etterfulgt av uønsket økt alge- og bakterievekst. De negative effektene av erosjon kan forsterkes ytterligere av menneskelig aktivitet som dyrking og jordarbeiding, avskoging eller overbeiting.

 

Kjør pent på jorda

God jordbruksjord har rikelig med luftfylte lommer som gir rom for utveksling av gasser. De luftfylte lommene hindrer giftige forhold for plantene, og sørger for at vannet slipper til. Bruk av tunge traktorer vil gi pakking av jord og dermed dårligere forhold for kulturplantene.

 

Fra jordbruksareal til byggegrunn

I Europa omdisponeres kontinuerlig store jordbruksareal til andre formål som samferdsel og boliger. I de fleste europeiske land utgjør fulldyrket jord så mye som 30-50 prosent av landarealet, og er derfor ofte det eneste alternativet for byvekst. I Norge er mindre enn tre prosent av landarealet fulldyrket jord, og vi har derfor mange andre alternativer for utbygging, også i de delene av landet med høyest andel fulldyrket jord. Til tross for dette blir store arealer av den produktive jorda nedbygd.

Sammen med luft og vann er jord grunnlaget for alt liv. Jordåret 2015 skal bidra til økt bevissthet om hvor viktig jord er for mennesket og naturen. 

mg201211_DSC_1294_cropped.jpg
Større samferdselsprosjekter kommer ofte i konflikt med jordbruksareal. Foto: Morten Günther.
KONTAKTPERSON
Fra markeringen av Jorddagen i Oslo 4. desember 2015

LOGO_IYS_en_Print_square.jpg

Ingebrigt Steen Jensen: - Det er noen ting en selvstendig nasjon bør kunne gjøre selv. Fiske sin egen fisk, ha eget helsevesen og egne ingeniører til å bygge veier og bruer. Er ikke det å produsere sin egen mat også viktig for en selvstendig nasjon? - Jeg er kjempeoptimist. Jeg tror at om 15-20 år så vil det være mye større aktivitet i norsk landbruk, større liking. Jeg er veldig positiv på vegne av norsk landbruk i framtida. Det kommer til å bli kjempelukrativt å være bonde. Det det er mangel på øker i pris.
Maria Svaland, Snøhetta: - Tidligere var slagordet "Form følger funksjon". Nå er vårt slagord "Form følger miljø". Det får store konsekvenser for hvordan vi arbeider.
Arne Bardalen, NIBIO: - Klimaet endrer seg. Allerede har klimaendringer ført til reduserte avlinger tilsvarende Frankrikes årlige matproduksjon.
Bjørn Egil Flø, NIBIO: - 25 % av jorda i verda er alvorleg utarma av måten vi driv jordbruk på.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.