Fangvekster gir bedre jord

ReddikogVikke_LJN_cropped

Jordet til korn- og proteinvekstprodusent Lars Jørstad Nordbye i september i fjor, etter kun to måneders vekst. Her ser vi en rundt 90 cm høy bestand med blant annet reddik og vikke. Foto: Lars Jørstad Nordbye.

Fangvekster bedrer jordkvalitet, øker jordliv og biomangfold, og bidrar til mindre erosjon. Det er erfaringene til korn- og proteinvekstprodusent Lars Jørstad Nordbye, som bruker fangvekster aktivt.

Positive ringvirkninger og tilskuddsordninger har ført til at stadig flere bønder prøver ut ulike fangvekster i åkrene sine. Én av disse er korn- og proteinvekstprodusent Lars Jørstad Nordbye. Han har 800 mål dyrket mark i Aurskog-Høland og har sådd fangvekster i flere år. Sommeren 2019 gikk han grundigere til verks, blant annet på et jorde han hadde slitt ekstra mye med.

– Dette er et jorde med veldig stiv og vanskelig leire. Etter jeg sådde overvintrende fangvekster i juli i fjor, har jordstrukturen bedret seg merkbart etter kun én sesong - og det er jo veldig spennende, sier han entusiastisk.

 

Tidlig såing ga god effekt

Fangvekstene Nordbye sådde på dette skiftet, er basert på en egen blanding med 12 arter og 15 sorter, deriblant honningurt, bokhvete, kløverarter, raigras, sikori, solsikke, reddik, pion og vikker. De aller fleste etablerte seg raskt, og noen overvintret og sørget for godt nitrogenopptak gjennom hele vinteren.

Nordbye tror at den gode effekten fangvekstene har hatt på jordstrukturen blant annet skyldes at han sådde relativt tidlig i sesongen.

– At jeg var tidlig ute og fikk en lang fangvekstsesong er nok årsaken til at jeg oppnådde en såpass frodig og rikholdig bestand og at fangvekstene har hatt så god effekt, sier han.

– Nå er det til og med 20 traner som har etablert seg på jordet - et tydelig tegn på at det bugner med meitemark og andre smådyr i jorda som de mesker seg med, legger han til.

Bonden forteller at fangvekstene også ser ut til å bidra til at jorda er mindre utsatt for erosjon enn hvis den ligger svart igjennom vinteren.

– Jeg har en del flomutsatt jord hvor det er merkbart mindre erosjon når jeg har en etablert fangvekstbestand, sier Nordbye, som har fangvekster på alt areal som ikke er tilsådd med høstkorn.

 

Øker karboninnhold og stabiliserer jord

NIBIO-forsker Frederik Bøe har jobbet mye med fangvekster de siste årene. Han sier at internasjonalt sås fangvekster hovedsakelig for å redusere nitrogenavrenning. Det er fordi fangvekster som vokser utover høsten, tar opp nitrogenet som frigjøres fra jorda etter innhøsting.

I Norge er fangvekster i tillegg ansett som et viktig tiltak mot partikkelbundet fosforavrenning, ettersom plantene beskytter jordoverflaten og røttene bidrar til at jorda holder seg mer stabil enn om den ligger bar.

– Fangvekster tar opp næringsstoffer og beskytter samtidig jorda mot erosjon og utvasking av næringsstoffer etter at kornet er høstet. Det skyldes blant annet at røttene til fangvekstene bidrar til å holde igjen jorda, noe som er viktig for eksempel under tunge nedbør- og snøsmelt-episoder når risikoen for partikkeltap fra jordet kan være ekstra stor, forklarer han.

Forskeren forteller at fangvekster sådd i områder med mye åpen åker vil kunne øke karboninnholdet i jorda betraktelig, særlig i områder der jordas karboninnhold er lavt fra før.

– Fangvekstene bidrar til økt tilførsel av biomasse til jorda, og dermed til økt karbonbinding. Den økte tilførselen av planterester fører til økt mikrobiell aktivitet, som igjen kan gi bedre jordstruktur og økt frigjøring av næringsstoffer, forklarer Bøe.

– Økt karbonbinding i jorda er altså både gunstig for plantene som vokser der, og for klimaet vårt ved at CO2-utslippene blir mindre, legger han til.

 

Økt risiko for tap av plantetilgjengelig fosfor

Nyere studier utført ved NIBIO, viser at det kan være en ulempe ved bruk av fangvekster også, i form av risiko for økt tap av løst fosfor fra jordet. Løst fosfor er den delen av næringsstoffet som er lettest tilgjengelig for alger hvis det havner i et vassdrag eller vann.

– Der fangvekster bidrar til å redusere fosfortap gjennom partikkelavrenning, særlig på jorder med bratt terreng, viser forsøk vi har hatt gående i Skjetten at planterester som ligger igjen på jordet kan lekke fosfor når de fryses i stykker, forteller seniorforsker ved NIBIO, Anne Falk Øgaard.

– En slik lekkasje gir økt risiko for fosfortap ettersom det løselige fosforet kan bli vasket ut av plantemassen og følge med vannet ved overflateavrenning, legger hun til.

For å minske risikoen for økt fosfortap, kan det altså være lurt, i hvert fall så langt det er praktisk mulig, å sørge for at det ikke er altfor mye planterester igjen på arealet når vinteren kommer.

 

Alt i alt et viktig tiltak

Tross større risiko for tap av løst fosfor dersom den grønne plantemassen blir liggende på jordet over vinteren, er likevel fangvekster et tiltak som anbefales.

– Fangvekster bidrar til økt karbonlagring i jord, bedre jordstruktur og jordkvalitet, økt biomangfold og reduserer risikoen for nitrogentap og erosjon. I tillegg kan fangvekster bidra til bedre vannregulering, noe som jo er særlig viktig med tanke på at nedbørsmengden her til lands mest sannsynlig bare kommer til å øke, forteller Frederik Bøe.

For korn- og proteinvekstprodusent Lars Jørstad Nordbye, er det ingen vei tilbake og han er allerede i gang med å så nye underkulturer.

– Nå som jeg har sett hvor god effekt fangvekstene har hatt bare på ett år, er jeg helt overbevist om at dette er et tiltak jeg skal fortsette med, sier han.

Nordbye synes at det han får igjen for å så fangvekster veier opp for at frøene til fangvekster er relativt kostbare.

– Det er dyre frø, men vi får jo også tilskudd for å så fangvekster. Personlig tenker jeg at tilskuddet dekker frøene, og så kommer gevinsten i form av økt biomangfold, karbonbinding og mye bedre og mer motstandsdyktig jord, avslutter han.

 

KONTAKTPERSON
Lars_HLN.JPG
Korn- og proteinvekstprodusent Lars Jørstad Nordbye. Foto: Håkon Løvstad Nordbye.
FANGVEKSTER

Fangvekster er planter som dyrkes sammen med ettårige vekster for å hindre overflateavrenning, erosjon og nitratutvasking. Fangvekstene gjør at jorden er dekket av vegetasjon en lengre periode av året, fordi de fortsetter å vokse etter at hovedkulturen er høstet inn. Fangvekstene tar opp næring og binder jorden, og hindrer på den måten avrenning og utvasking av næringsstoffer i jorden.

Kilde: Store norske leksikon.

Mer om fangvekster
Fangvekst2_AFØ.JPG
Fangveksten raigras i kornåker. Foto: Anne Falk Øgaard.
Fangvekst_AFØ.jpg
Det er mange fordeler med fangvekster, planter som dekker jorden med vegetasjon gjennom store deler av året og fortsetter å vokse også etter at hovedkulturen er høstet inn. Foto: Anne Falk Øgaard.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.