Hva gjør du når jorda pakker seg?
Bøndene står ofte ovenfor et vanskelig valg mellom å høste på bløte jorder eller å vente mens fôret blir dårligere kvalitet. Foto: Anette Tjomsland.
Selv med god agronomi kan jordpakking bli et problem. Forskere i NIBIO har sett på hvordan man kan få tilbake vanninfiltrasjonen og lufttilførselen til jorda igjen. Og løsningen kan ligge i et samarbeid med plantene.
Jordpakking er blant de vanligste årsakene til dårligere avlinger. Store maskiner og kjøring under våte forhold, fører til økt fare for at jorda pakker seg også under pløyelaget. Det hindrer at overflødig vann drenerer bort og at luft kommer til røttene. Drenering og lufting er viktig for at jorda skal tørke opp og for at plantene skal kunne trives og gi god avling. Det fuktige været skaper problemer for innhøstingen rundt om i landet, og nå er det særlig viktig å ha fokus på jordpakking og jordløsning.
Det er ikke alltid til å unngå
Klimaendringene øker faren for at bøndene må jobbe på jorda mens den egentlig er for bløt. Ofte må bonden ta det vanskelige valget; skal jeg høste når plantene er modne, selv om jorda er for bløt, eller skal jeg vente og håpe på at jorda tørker mer opp utover høsten, men da risikere dårligere kvalitet? Dessverre kan det være vanskelig å unngå jordpakking selv om bøndene gjør alt de kan riktig.
Kombinerer mekanisk og biologisk jordløsning
Når jorda først har pakket seg, kan den være vanskelig å løsne opp igjen. Nå tester forskerne en mulig løsning der de kombinerer såkalt mekanisk og biologisk jordløsning.
– Mekanisk jordløsning er den vanligste metoden i Norge i dag. Bøndene bearbeider jorda maskinelt mellom 35-45 cm ned i jorda, men virkningen er begrenset, sier forsker Till Seehusen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Under enkelte forhold kan mekaniske metoder til og med gjøre vondt verre. Om jorda blir for løs kan den bli mer utsatt for ny pakking i etterkant, også i dypere jordlag.
– Mekanisk jordløsning er den vanligste metoden i Norge i dag. Bøndene bearbeider jorda maskinelt mellom 35-45 cm ned i jorda, men virkningen er begrenset, sier forsker Till Seehusen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Under enkelte forhold kan mekaniske metoder til og med gjøre vondt verre. Om jorda blir for løs kan den bli mer utsatt for ny pakking i etterkant, også i dypere jordlag.
Planterøttene gjør jobben
Forskerne mener derfor at man ikke kan gjenskape en god jordstruktur med mekanisk jordløsning alene. Derimot kan løsningen ligge i kombinasjonen av mekanisk jordbearbeiding og biologiske tiltak, der man lar planterøttene gjøre en del av jobben.
– Planterøtter endrer jordstrukturen ved å danne nye porer i jorda. Dette kan øke dreneringen og sikre gassutveksling. Disse porene kan neste sesongs planter dra nytte av, forteller Seehusen.
– For at plantene skal kunne vokse og utvikle seg, trenger de blant annet tilstrekkelig med oksygen i jorda. En god jordstruktur karakteriseres også av god filtrering av vann ned til dreneringssystemet. Det er viktig for å unngå at overflødig vann blir stående i rotsonen over lengre tid og fører til at plantene drukner.
– Planterøtter endrer jordstrukturen ved å danne nye porer i jorda. Dette kan øke dreneringen og sikre gassutveksling. Disse porene kan neste sesongs planter dra nytte av, forteller Seehusen.
– For at plantene skal kunne vokse og utvikle seg, trenger de blant annet tilstrekkelig med oksygen i jorda. En god jordstruktur karakteriseres også av god filtrering av vann ned til dreneringssystemet. Det er viktig for å unngå at overflødig vann blir stående i rotsonen over lengre tid og fører til at plantene drukner.
Tester hvilke planter som egner seg
– I 2015 gjennomførte vi et pakkeforsøk der vi påførte jorda pakkeskader. I et nytt forsøk som inngår i prosjektet SoilCare, skal vi se om vi kan løsne jorda igjen ved hjelp av rybs og luserne, sier Seehusen. Disse vekstene ble sådd i vår, og har fått hele sommeren til å utvikle seg.
– Det er også interesse for vekster som sås i stående åker eller om høsten. Utenlandske studier viser at reddik, honningurt og lupin har røtter som egner seg godt til å lage de såkalte sekundærporene i jorda. Disse løser opp og forbedrer jordstrukturen, både høyt oppe og dypt nede i jordlagene.
Forsøk fra Sverige viser at man bør så disse plantene tidlig på høsten for at røttene skal kunne bli store nok til å ha ønsket jordløsnende effekt før vinteren kommer
– I Norge har vi en kortere vekstsesong, og erfaring så langt tilsier av disse plantene bør såes i juli, mener Seehusen. Det er fremdeles behov for å teste hvilke planter som egner seg best under norske forhold, og hvordan disse bør etableres.
– Det er også interesse for vekster som sås i stående åker eller om høsten. Utenlandske studier viser at reddik, honningurt og lupin har røtter som egner seg godt til å lage de såkalte sekundærporene i jorda. Disse løser opp og forbedrer jordstrukturen, både høyt oppe og dypt nede i jordlagene.
Forsøk fra Sverige viser at man bør så disse plantene tidlig på høsten for at røttene skal kunne bli store nok til å ha ønsket jordløsnende effekt før vinteren kommer
– I Norge har vi en kortere vekstsesong, og erfaring så langt tilsier av disse plantene bør såes i juli, mener Seehusen. Det er fremdeles behov for å teste hvilke planter som egner seg best under norske forhold, og hvordan disse bør etableres.
KONTAKTPERSON
SoilCare – SoilCare for profitable and sustainable crop production in Europe
Det er en utfordring å beholde konkurranseevnen i Europeisk planteproduksjon, og samtidig redusere de negative miljøeffektene. I dag blir produksjonsnivået i noen dyrkingssystemer opprettholdt ved økt bruk av f.eks. gjødsel, plantevernmidler og teknologi, noe som maskerer produksjonstap som følge av forringet jordkvalitet. Kostnadene ved den økte bruken av innsatsfaktorer, kan redusere lønnsomheten og virke negativt på miljøet. Forbedring av jordkvaliteten er nødvendig for å komme ut av den negative spiralen. Målet med SoilCARE er å identifisere og vurdere ulike jordbrukspraksiser i Europa ut fra jordkvalitet, miljø, avlingsstørrelse, økonomi og generell bærekraftighet.
Kort og godt om SoilCARE
· SoilCARE er et femårig prosjekt finansiert av EU, og går fra 2016-2021.
· Prosjektet koordineres av Universitetet i Wageningen, Nederland.
· 28 institusjoner fra hele Europa deltar i prosjektet.
· NIBIO utgjør den norske samarbeidspartneren under ledelse av seniorforsker og avdelingsleder Jannes Stolte. NLR deltar med praktisk utførelse av forsøkene.
· Det er valgt ut 16 forsøksfelt med avlinger i like mange land. Ett av disse er korndyrkingsområder i Akershus fylke.
· Hovedmålet er å vurdere potensialet til jordforbedrende dyrkingssystemer og å identifisere og prøve ut stedsspesifikke jordforbedrende dyrkingssystemer som har positiv innvirkning på lønnsomhet og bærekraft.
Kort og godt om SoilCARE
· SoilCARE er et femårig prosjekt finansiert av EU, og går fra 2016-2021.
· Prosjektet koordineres av Universitetet i Wageningen, Nederland.
· 28 institusjoner fra hele Europa deltar i prosjektet.
· NIBIO utgjør den norske samarbeidspartneren under ledelse av seniorforsker og avdelingsleder Jannes Stolte. NLR deltar med praktisk utførelse av forsøkene.
· Det er valgt ut 16 forsøksfelt med avlinger i like mange land. Ett av disse er korndyrkingsområder i Akershus fylke.
· Hovedmålet er å vurdere potensialet til jordforbedrende dyrkingssystemer og å identifisere og prøve ut stedsspesifikke jordforbedrende dyrkingssystemer som har positiv innvirkning på lønnsomhet og bærekraft.
Lenker
Les mer om SoilCare
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.