Halm kan bli viktig i fremtidens kornproduksjon

Sammen med kollegaer i NIBIO jobber Till Seehusen med å finne optimale betingelser for kornarealene i Norge.

Tverrfaglig forskning må til

Landbruksproduksjonen i Norge står overfor store utfordringer. Det er et uttalt mål å øke matproduksjonen og dermed graden av selvforsyning, men en rekke hindre står i veien: Innsatsfaktorene øker i pris, miljøkrav blir strengere, jorda forringes, og på toppen av dette må matproduksjonen tilpasses klimaendringene.

– Dette er en kompleks og sammensatt problemstilling; det er rett og slett mye vi ikke vet, forteller Seehusen.

Han er forsker i Divisjon for matproduksjon og samfunn, og er lokalisert på NIBIO Apelsvoll, sentralt i landbruks-Norge.

– Utfordringen i Norge er at det er en utbredt enighet om at vi skal opprettholde og øke avlingene. For å få til dette må vi hanskes med en god del avlingsbegrensende faktorer, og dette er noe som krever tverrfaglig forskningsinnsats, forteller Seehusen.

Utfordringer i kø

Lett blir det i alle fall ikke, for de avlingsbegrensende faktorene er mange. Forskerne ser at matjorda i åkrene forringes ved at den ikke får tilført nok organisk materiale. Det fører til dårlig jordhelse.

 – Store mengder halm blir kjørt vekk fra jordene. Ved å tilbakeføre noe av halmen til jorda kan vi få en forbedret jordstruktur. Men, med dette følger flere utfordringer, som problemer med ugras dersom jorda ikke pløyes, og faren for overvintring av forskjellige sykdomsfremkallende organismer som trives i halmen, forteller Seehusen.

Åkerjorda må bearbeides. Det betinger bruk av tunge maskiner som fører til at jorda blir pakket. Det gir dårligere vekstvilkår og ødelegger også strukturen og dreneringsevnen til matjorda.

– Klimaendringene gir flere ekstremutslag med både nedbør og tørke, og dette stresser både planteproduksjonen og jorda. I år hadde vi en kombinasjon av dette: først tørke, deretter svært mye nedbør. I tillegg til at man får dårligere avlinger vil også erosjonen tilta. Videre kan åkrene innad i en region være vidt forskjellige med tanke på både jordkvalitet og klimapåvirkning. Også mellom regioner er forskjellene store, fremholder Seehusen.

Regelverket og nye pålegg fra forvaltningen blir stadig strengere, blant annet for å forhindre avrenning fra åkrer. Det ønskes minimalt med jordarbeiding, samt tildekking av åkrene, for eksempel ved bruk av fangvekster.

– Dyrking av fangvekster kan medføre en ekstrakostnad for en allerede hardt presset landbruksnæring. Spesielt for mindre produsenter vil det være krevende. Ved å la mer av halmen ligge igjen kan man kanskje unngå dyrking av fangvekster, men som nevnt vil det kunne gi grunnlag for skadegjørere og ugras. I et varmere og enda våtere klima vil den problemstillingen forsterkes, fortsetter Seehusen.

Varig endring i dyrkingspraksis

Forskning på europeisk kornproduksjon er ikke uten videre overførbart til Norge. Det finnes heller ingen enkle, universelle løsninger som kan anvendes av alle norske kornprodusenter.

– Vi har andre utfordringer og et helt annet klima å forholde oss til i Norge. Av den grunn er ikke alt som kommer fra EU noe som kan tas for god fisk. Forringelsen av matjorda i Norge er svært bekymringsfull, og vi må finne fornuftige mottiltak. Vi trenger mer forskning på norsk kornproduksjon under de naturgitte betingelsene vi har å forhold oss til. Det er store forskjeller mellom europeiske og norske kornprodusenter, forklarer Seehusen og viser til en nylig NIBIO-rapport hvor problemstillingene er konkretisert.

Det som er klart er at det ikke finnes noen «kvikkfiks» for å opprettholde eller øke kornproduksjonen i Norge. Like klart er det at det vil bli tvunget frem en varig endring fra dagens dyrkingspraksis.

– Vi må få tilført mer organisk materiale til matjorda og få en bedre jordstruktur og bedre jordhelse. Matjorda må bli mer robust for å motstå pakking og negative konsekvenser av klimaendringer. Dette må skje med mindre jordbearbeiding og tiltakene må være så kostnadseffektive som overhodet mulig, fremholder Seehusen.

Han mener ny teknologi kan bidra positivt.

– Vi har testet ut forskjellige teknikker for mindre jordarbeiding på Apelsvoll, i Romerike og i Østfold. Såkalt Strip-till er en metode hvor kun en smal stripe bearbeides, halmen fjernes fra stripa og såkornet legges i. Halmen og halmstubbene beholdes mellom stripene, og dermed på store deler av arealene. Strip-till er dermed en metode hvor det kun utføres én operasjon med minimalt inngrep i jorda, i motsetning til pløying og påfølgende operasjoner.

– Dette er en lovende, men lite utbredt metode, men effekten avhenger av jordtypen. Tiltak mot ugras må settes inn. All jordarbeiding må tilpasses lokale forhold, og uansett kan ikke tiltakene bli for kostbare, avslutter Seehusen.