Ingen enkle og varige tiltak mot jordpakking

Jordpakking skjer når trykket på jorda er større enn jordas bæreevne. Porene klemmes sammen, og det dannes tette jordlag med lite luft og redusert vanntransport. Økt jordtetthet kan blant annet føre til redusert rotvekst og dårlige vekstvilkår for plantene.

Pakkeskader i det øverste jordlaget kan ofte repareres gjennom jordbearbeiding (f.eks. pløying, harving eller fresing), mens jordpakking under ploglaget, dypere enn 30 centimeter, er prisgitt naturlige klimaprosesser og dype planterøtter, og må derfor ansees som langvarig. 

Mekanisk jordløsning

I forbindelse med prosjektet Optikorn, som avsluttes senere i år, har NIBIO blant annet forsket på ulike tiltak for å løse opp jordpakking.

I 2018 ble det anlagt forsøk på leirjord i Øsaker nær Sarpsborg. Jorden ble utsatt for pakking ved å komprimere den med traktor. Jorden ble utsatt for jordløsner og pløying med en plog påmontert sålebryter, slik at jorden ble løsnet også under plogsjiktet.

– Særlig plog og sålebryter var effektivt for å redusere jordtettheten det første året, men året etter var det ingen merkbar effekt lenger, forteller NIBIO-forsker Till Seehusen. Mekanisk jordløsning har vist seg å ha en kortvarig effekt. Det skyldes også jordpakking som følge av påfølgende arbeidsoperasjoner på jordet, og spesielt ved pløying med hjulene i fåra i rett etter løsningen.. 

Biologisk jordløsning

Biologisk jordløsning vil si å bruke planterøtter som vokser gjennom tette jordlag og danner bioporer. Det kan forbedre infiltrasjon av vann, øke luftutvekslingen, og tilrettelegge for rotvekst av påfølgende vekster.

– I ett av forsøkene på Øsaker prøvde vi ut to ulike strategier, forklarer Seehusen. På noen ruter ble det sådd inn en blanding av sikori og raigras direkte etter såing av kornet. På noen andre ruter ble det sådd inn en blanding av ettårige vekster (Strand 51), fordelt på vintervikke, italiensk raigras, honningurt og blodkløver.

– Resultatene herfra tilsier at planterøtter alene ikke har mye jordløsende effekt under plogsjiktet. Til tross for kraftige røtter unngår plantene å vokse gjennom tette jordlag. Det forklarer begrenset effekt av planterøttene på pakket, men ikke løsnet areal i forsøket.

– Vi ser at god etablering av slike vekster er alfa og omega. Dessuten vil nok både planter og dyrkingsstrategier som egner seg variere fra sted til sted. Dette er noe vi forsker på. Vi er også interessert i å se mer på etablering av fangvekster og muligheter for å ivareta jordstrukturen og jordhelse, fortsetter Seehusen.

Heller forebygge enn å reparere

Jordpakking er blant hovedårsakene til at avlingene har stagnert i mange av verdens største kornområder de senere årene. Pakkeskader, der jordstrukturen ødelegges, går mye dypere dersom jorda er fuktig.

– Erfaring viser at det er både enklere og billigere å forebygge jordpakking, for eksempel ved å begrense kjøring på fuktig areal, enn å satse på å løse opp skadene etterpå. Jordpakking koster gårdbrukeren tre ganger: det koster å pakke jorda, jordpakking fører til avlingsnedgang, og det koster å løse opp pakkeskadene.

– Det er tvilsomt om mekanisk jordløsning betaler for seg, og det gjelder særlig om effektene er like kortvarige som i vårt forsøk. For å redusere faren for jordpakking er det viktig å forebygge. Det finnes ulike tiltak for å unngå jordpakking, disse omhandler bedring av jordstruktur, organisering av arbeidsoperasjonene og å bruke maskiner som er så lette som mulig.

– En forbedret jordstruktur og økt vanninfiltrasjon gir raskere opptørking og høyere jordstabilitet. Vedlikehold av grøftesystemer, kalking, tilførsel av organisk materiale og reduksjon av jordarbeidingsintensiteten er eksempler på tiltak som forbedrer jordstrukturen og bæreevnen.

– Arbeidsoperasjonene må gjøres så effektive og skånsomme som mulig. En bør unngå å kjøre på jord som ikke er lagelig og ha et kjøremønster som er tilpasset størrelsen på feltet, avslutter Seehusen.