Ingen enkle og varige tiltak mot jordpakking

3-Registrering av kjørespor. Bilde Arne Hansen CAU Kiel_cropped

Registrering av kjørespor. Foto: Arne Hansen, CAU Kiel

Landbruksmaskinene blir større og tyngre, og med et våtere klima i emning vil jordpakking kunne bli et større problem enn hva det allerede er. To forsøk med både mekanisk og biologisk jordløsning gav kun kortvarige effekter.

Jordpakking skjer når trykket på jorda er større enn jordas bæreevne. Porene klemmes sammen, og det dannes tette jordlag med lite luft og redusert vanntransport. Økt jordtetthet kan blant annet føre til redusert rotvekst og dårlige vekstvilkår for plantene.

Pakkeskader i det øverste jordlaget kan ofte repareres gjennom jordbearbeiding (f.eks. pløying, harving eller fresing), mens jordpakking under ploglaget, dypere enn 30 centimeter, er prisgitt naturlige klimaprosesser og dype planterøtter, og må derfor ansees som langvarig. 

5-Kjørespor og pakking hjul i hjul T. Seehusen NIBIO.JPG
Tunge landbruksmaskiner bidrar til økt jordpakking. Foto: Till Seehusen

Mekanisk jordløsning

I forbindelse med prosjektet Optikorn, som avsluttes senere i år, har NIBIO blant annet forsket på ulike tiltak for å løse opp jordpakking.

I 2018 ble det anlagt forsøk på leirjord i Øsaker nær Sarpsborg. Jorden ble utsatt for pakking ved å komprimere den med traktor. Jorden ble utsatt for jordløsner og pløying med en plog påmontert sålebryter, slik at jorden ble løsnet også under plogsjiktet.

– Særlig plog og sålebryter var effektivt for å redusere jordtettheten det første året, men året etter var det ingen merkbar effekt lenger, forteller NIBIO-forsker Till Seehusen. Mekanisk jordløsning har vist seg å ha en kortvarig effekt. Det skyldes også jordpakking som følge av påfølgende arbeidsoperasjoner på jordet, og spesielt ved pløying med hjulene i fåra i rett etter løsningen.. 

 

Biologisk jordløsning

Biologisk jordløsning vil si å bruke planterøtter som vokser gjennom tette jordlag og danner bioporer. Det kan forbedre infiltrasjon av vann, øke luftutvekslingen, og tilrettelegge for rotvekst av påfølgende vekster.

– I ett av forsøkene på Øsaker prøvde vi ut to ulike strategier, forklarer Seehusen. På noen ruter ble det sådd inn en blanding av sikori og raigras direkte etter såing av kornet. På noen andre ruter ble det sådd inn en blanding av ettårige vekster (Strand 51), fordelt på vintervikke, italiensk raigras, honningurt og blodkløver.

– Resultatene herfra tilsier at planterøtter alene ikke har mye jordløsende effekt under plogsjiktet. Til tross for kraftige røtter unngår plantene å vokse gjennom tette jordlag. Det forklarer begrenset effekt av planterøttene på pakket, men ikke løsnet areal i forsøket.

– Vi ser at god etablering av slike vekster er alfa og omega. Dessuten vil nok både planter og dyrkingsstrategier som egner seg variere fra sted til sted. Dette er noe vi forsker på. Vi er også interessert i å se mer på etablering av fangvekster og muligheter for å ivareta jordstrukturen og jordhelse, fortsetter Seehusen.

4-Plattestruktur etter pakking. BildeT. Seehusen.jpg
Platestruktur etter jordpakking. Foto: Till Seehusen

Heller forebygge enn å reparere

Jordpakking er blant hovedårsakene til at avlingene har stagnert i mange av verdens største kornområder de senere årene. Pakkeskader, der jordstrukturen ødelegges, går mye dypere dersom jorda er fuktig.

– Erfaring viser at det er både enklere og billigere å forebygge jordpakking, for eksempel ved å begrense kjøring på fuktig areal, enn å satse på å løse opp skadene etterpå. Jordpakking koster gårdbrukeren tre ganger: det koster å pakke jorda, jordpakking fører til avlingsnedgang, og det koster å løse opp pakkeskadene.

– Det er tvilsomt om mekanisk jordløsning betaler for seg, og det gjelder særlig om effektene er like kortvarige som i vårt forsøk. For å redusere faren for jordpakking er det viktig å forebygge. Det finnes ulike tiltak for å unngå jordpakking, disse omhandler bedring av jordstruktur, organisering av arbeidsoperasjonene og å bruke maskiner som er så lette som mulig.

– En forbedret jordstruktur og økt vanninfiltrasjon gir raskere opptørking og høyere jordstabilitet. Vedlikehold av grøftesystemer, kalking, tilførsel av organisk materiale og reduksjon av jordarbeidingsintensiteten er eksempler på tiltak som forbedrer jordstrukturen og bæreevnen.

– Arbeidsoperasjonene må gjøres så effektive og skånsomme som mulig. En bør unngå å kjøre på jord som ikke er lagelig og ha et kjøremønster som er tilpasset størrelsen på feltet, avslutter Seehusen. 

KONTAKTPERSON
2-13.jpg
Miljøkonsekvenser av jordpakking

Når vann blir stående på jordoverflaten risikerer redusert gjødselsutnyttelse og økt utslipp av klimagasser. I tillegg vil det være en økt fare for erosjon av renning. Om det så kjøres under ulagelige forhold risikerer man forverring og fare for ytterligere pakking.

Tette jordlag kan skape problemer under både tørre og fuktige forhold ved redusert rotvekst, innskrenket vanntransport gjennom jordprofilen og fare for vannmangel. Hemmet rotvekst kan gi svake kulturplanter som er mer følsomme for sykdommer og konkurranse fra ugras, og følgelig avlings- og kvalitetstap.

Prosjektet OPTIKORN

«Tilpasningsstrategier for økt norsk kornproduksjon i et fremtidig våtere klima».

NIBIO-prosjekt 2018 -2022.

Hovedfinansiering: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Prosjektleder: Wendy Waalen.

Jordløsning og forbedring av jordstruktur er en av fire arbeidspakker eller temaer i prosjektet, som ledes av Till Seehusen.

Samarbeidspartnere i OPTIKORN: Norsk Landbruksrådgiving, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Norske Felleskjøp, Kverneland, Yara, Franzefoss, Norgesfôr, Kjelle videregående skole.

OPTIKORN-prosjektet avsluttes med et seminar på Apelsvoll 23. mai i år.

1-Jordprøvetaking Bilde Anneka Mordhorst, CAU Kiel.jpg
Jordprøvetaking i felt. Foto: Anneka Mordhorst, CAU Kiel

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.