Klimatilpasning for økt norsk kornproduksjon

erfl-20200918-095816

NIBIO har utviklet tilpasningsstrategier for norsk kornproduksjon i møte med et fremtidig våtere klima. Foto: Erling Fløistad

Mer nedbør og tunge maskiner, kombinert med dårlig drenering på åkeren, vil kunne gå utover den norske kornproduksjonen. I en ny video presenterer NIBIO-forskerne Wendy Waalen og Einar Strand tre tilpasningsstrategier for økt kornproduksjon i et våtere klima.

Klimaendringer kan gå utover den norske kornproduksjonen.

– En stadig tyngre maskinpark i kombinasjon med mer nedbør og utilfredsstillende dreneringstilstand på norske jorder, kan føre til alvorlige avlingsbegrensninger, sier Wendy Waalen, forskningssjef ved NIBIO.

– Denne utfordringen må løses hvis potensialet som ligger i høyere temperatur og lengre vekstsesong skal kunne realiseres.

I OPTIKORN-prosjektet som ble avsluttet tidligere i år, har NIBIO utviklet tilpasningsstrategier for norsk kornproduksjon i møte med et våtere klima.  Målet er at avlingspotensialet her til lands opprettholdes og økes.  

Unngå jordpakking

En god jordstruktur med høy infiltrasjonsevne er nødvendig for å unngå langvarige perioder med vannmetting og anaerobe forhold i rotsonen. Når tunge maskiner kjører over jordet, er det risiko for at jorda pakker seg, særlig hvis det er våte forhold.

Når skaden først har skjedd, har det vist seg vanskelig å løse opp jorda igjen. I OPTIKORN har forskerne gjort forsøk med mekanisk jordløsning under pløyedypet, og biologisk jordløsning med planter som har kraftige rotsystem.

Resultatene har vært svært varierende.

– Effektene av mekanisk jordløsning ser vi er kortvarige, mest på grunn av at det løsnede arealet lett rekomprimeres igjen. Vi har også funnet ut at planterøtter alene ikke er effektive nok til å løsne opp undergrunnsjorda, forteller Einar Strand.

– Det er både enklere og billigere å unngå jordpakking enn å prøve å rette opp pakkingsskader i etterkant.

grofting-ror-samlegroft.jpg
Dreneringsrørene leder vannet fra jorden og ut i samlegrøfter som så leder det vekk fra feltet. Foto: Erling Fløistad

Sørg for god drenering

Spørreundersøkelser OPTIKORN har gjennomført blant bønder viser en betydelig avlingsøkning på drenerte områder. Effekten er også tydelig på nygrøftede arealer.

Mesteparten av dagens grøftesystem i Norge ble imidlertid anlagt mellom 1960 og 1985, og mange av systemene har stort behov for vedlikehold. Likevel er det få som investerer i nye drenssystem.

Dårlig drenering gir ikke bare reduserte avlinger. Forsøk og overvåkingsdata fra jord- og vannovervåkingsprogrammet JOVA tyder på at det også bidrar til økt overflateavrenning og hyppigere avrenningsepisoder med tap av jord og næringsstoffer. I tillegg bidrar det til redusert kjørbarhet på jorda.

– Uten avbøtende tiltak vil endringer i klimaet etter all sannsynlighet øke disse negative trendene, sier Wendy Waalen.

– Forebyggende tiltak, som forbedring av jordstruktur og oppgraderte grøftesystem, er essensielle for å tilpasse kornproduksjonen til et våtere klima i fremtiden. Samtidig vil det være behov for tiltak som kan redusere avlingstapet i perioder med overskuddsnedbør.

 

Del gjødsla mellom vår og vekstsesong

Mer nedbør og hyppigere kraftige nedbørsepisoder øker risikoen for å tape gjødsel til omgivelsene.

– For å ta ut avlingspotensialet må gjødsla tilføres i mengder og til tidspunkt der utnyttelsen er høyest, sier Einar Strand.

Delt gjødsling har i lang tid vært vanlig i hvete. Til bygg har det vært vanlig å gi all gjødsel på våren.

– I feltforsøk har vi undersøkt delt gjødsling til bygg, sammenlignet med å gi all gjødsel på våren. Resultatene viser at avlingsnivået blir det samme om all gjødsla gis på våren eller deles mellom våren og i vekstsesongen, forteller Strand.

Ved å holde igjen noe på gjødsling på våren reduseres gjødselkonsentrasjonen i jorda, og dermed risikoen for å tape gjødsel til omgivelsene. Praksisen med tilleggsgjødsling etter mye nedbør kan da erstattes med en planlagt delgjødsling som kan justeres etter forholdene den aktuelle sesongen.

Økonomiske beregninger viser at det er mer lønnsomt å delgjødsle sammenlignet med å gi alt på våren. En planlagt delgjødsling er derfor den beste strategien, både økonomisk og for miljøet.

KONTAKTPERSON
Veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket
OPTIKORN

«Tilpasningsstrategier for økt norsk kornproduksjon i et fremtidig våtere klima».

NIBIO-prosjekt 2018 -2022.

Finansiering: Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Prosjektleder: Wendy Waalen.

Samarbeidspartnere i OPTIKORN: Norsk Landbruksrådgiving, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Norske Felleskjøp, Kverneland, Yara, Franzefoss, Norgesfôr, Kjelle videregående skole.

NIBIO Klimaforum

Videoen er delfinansiert av NIBIOs Klimaforum som ledes av seniorforsker Lillian Øygarden. Se også følgende videoer som er publisert:

Bærekraftig matproduksjon: Lokal tilpasning for global matsikkerhet

Bærekraftig matproduksjon: Påvirkning på klima og miljø

Bærekraftig matproduksjon: Samarbeid, kunnskap og ny teknologi

WendyEinar_ktg.jpeg
Einar Strand og prosjektleder i OPTIKORN, Wendy Waalen. Foto: Kathrine Torday Gulden
5-Kjørespor og pakking hjul i hjul T. Seehusen NIBIO_cropped.jpg
Tunge landbruksmaskiner bidrar til økt jordpakking. Foto: Till Seehusen
Apelsvoll_NIBIO.jpg
Resultater fra feltforsøk viser at avlingsnivået blir det samme om all gjødsla gis på våren eller deles mellom våren og i vekstsesongen, også for bygg. Her fra NIBIO Apelsvoll. Foto: NIBIO

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.