Hopp til hovedinnholdet

Når trenger hestene dekken?

Beite mai 2015_cropped

Hestens naturlige hovedaktivitet i løpet av en dag er å spise. Hester med fri tilgang til fôr, for eksempel på beite, produserer mer varme enn hester i paddock, som ofte får 3-5 porsjonerte måltider i løpet av dagen. Fôrtilgangen påvirker hestens opplevde temperatur og evne til å holde på varmen i ulike værforhold. Foto: Liv Jorunn Hind.

Det er helt vanlig å kle på hestene i Norge, som i resten av Nord Europa. De fleste hesteeierne har flere dekken til hver hest, tilpasset ulike værforhold og temperaturer. Men trenger de det? Nå har forskerne trent opp hestene til å svare for seg, og de er tydelige på hva de foretrekker.

Vurderingene rundt hvorvidt vi skal kle på hesten dekken er vanskelig. Alle skjønner at når det er sol og 20 grader, trenger ikke hestene dekken. Men hva med når det regner? Hva når kvikksølvet kryper nedover gradestokken? Hva når vi synes det er kaldt selv?

 

Dekken stenger varmen inne

For mange tas beslutningen om dekken utfra en magefølelse og egen opplevelse av værforhold. Dekkenet legges på når man synes det er surt, i god tro, så hesten skal slippe å bli kald utover dagen.

Men allerede her er vurderingene basert på helt feil premisser. For i motsetning til de fleste av oss mennesker, har hester pels. Pelsen består blant annet av underhår som blåser seg opp ved lave temperaturer, nesten som en dunjakke, og gjør hestene svært tilpasningsdyktige overfor kulde.

– Når vi kler dekken på hestene, hindrer det varmetap. Det er en fordel ved lave temperaturer, men en ulempe når temperaturen stiger, forteller forsker Grete Jørgensen ved NIBIO. Sammen med et forskerteam fra NMBU og Veterinærinstituttet, har hun nå publisert en vitenskapelig artikkel som forteller hva hestene foretrekker og hvorfor.

Ved stigende lufttemperatur, kan temperaturen under dekkenet bli svært høy og hesten har ingen måte å komme seg unna varmen. Den opplever det forskerne kaller varmestress, som er svært ubehagelig. Men når er det så varmt ute at hestene vil oppleve varmestress? Det er det ikke alltid så enkelt å finne svar på, og det kan være individuelle forskjeller. Derfor har forskerne bedt hestene svare for seg selv.

– Vi har hatt en målsetting om å finne ut hva hestene selv foretrekker. Under hvilke værforhold og til hvilke årstider vil de ha dekken?

GMJ 2013-0199 (1)_lysna
Så lenge den er tørr, isolerer pelsen til hesten godt. Også når det snør. De verste værforholdene for hesten er regn og vind. Foto: Grete Jørgensen, NIBIO.

Så hva foretrekker hestene?

Med i forsøket var ti hester som vanligvis går med dekken, og tretten hester som vanligvis går uten dekken. Hestene ble satt ut i hver sin paddock i to timer i ulike værforhold. Så ble de spurt om å ta et valg. Dekken på eller dekken av. Og det var stor likhet i valgene mellom de to gruppene.

– Et flertall av hestene foretrakk dekken når lufttemperaturen krøp under null grader, forteller Jørgensen. Og ved temperaturer lavere enn minus ti grader, foretrakk hestene i 80 til 90 prosent av tilfellene å få på dekkenet. Ettersom temperaturen økte, ville stadig færre hester ha dekkenet på, og ved temperaturer over ti varmegrader var det svært få hester som valgte å ha dekkenet på. Ved 20 grader ville samtlige gå nakne.

Men lufttemperatur påvirker sjelden alene. Med i hestenes vurdering kommer også værforhold som sol, vind og nedbør.

– Når sola varmet, valgte flertallet av hestene bort dekkenet ved temperaturer helt ned til minus ti grader, forteller Jørgensen. Sannsynligheten for at hestene valgte dekken økte med vindstyrke og nedbør. Flertallet foretrakk dekken helt opp til ti plussgrader når det regnet og/eller blåste.

Det ytterste pelslaget til hesten isolerer godt. Du kan se det i snøvær. Snøen laver ned og du ser hester uten dekken med et godt snølag over ryggen. De fryser ikke, pelsen hjelper dem å holde varmen inne og kulden ute. Men når pelsen blir våt og det attpåtil blåser, deles pelsen opp og den kalde lufta kommer helt inn mot huden til hesten. Da blir det kaldt. Og da kan det hjelpe med et beskyttende dekken.

– Ved varmere temperaturer, opp mot 20 plussgrader, fungerte regn og vind som avkjølende faktorer. Hestene i dette forsøket valgte da å få dekkenet fjernet for å kvitte seg med varmen.

mg201707_DSC_2084
Varmblodshester kan se spinkle ut og mange tror derfor at de tåler mye mindre enn kaldblodshestene. Forskerne fant imidlertid ingen generell forskjell i valgene hestene tok, relatert til rase. Foto: Morten Günther.

Færre raseforskjeller enn antatt

En vanlig holdning blant hesteeiere er at kaldblodshester tåler mer før de fryser enn varmblodhestene. Kaldblodshestene har ofte tykkere pels, lengre man og mer hovskjegg. De ser generelt mer robuste ut enn de spinklere, tynnpelsede varmblodshestene. Likevel viste forsøket ingen generell forskjell på valgene til varmblods- og kaldblodshestene.

– Det er forventet at kaldblodshestene tåler mer kulde enn varmblodshestene, men vi fant ingen generell forskjell i hestenes valg, forteller Jørgensen. Men det var noen individuelle forskjeller. Blant annet var det en kaldblodshest som vanligvis ikke går med dekken, som i de fleste tilfellene ønsket å ha dekkenet på.

Det er med andre ord ikke så enkelt å vite hva hestene egentlig vil. Studien viser imidlertid at de fleste hester foretrekker å gå uten dekken, når våren nærmer seg og temperaturene stiger over ti grader, også når det regner.

 

Fakta

Tittel på prosjektet: Impact of Nordic climate and management practices on thermoregulation in the horse

Prosjektleder: Professor Knut Bøe, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet NMBU ÅS.

Medarbeidere: Grete Jørgensen, (NIBIO Tjøtta), Cecilie Mejdell (Veterinærinstituttet) og Turid Buvik (Trondheim Hundeskole).

Finansiering: Stiftelsen Hästforskning.

Les hele artikkelen her.

Hvordan svarte hestene?

På Skjetlein og Nypan stall utenfor Trondheim, lærte 23 hester å fortelle om de ville ha på dekken eller ikke ved å trykke på ulike symboler. Først lærte hestene å berøre et skilt gjennom å få en godbit hver gang de var borti med mulen. Etter hvert lærte de å skille mellom skilt med tre ulike symboler; «dekken av», «dekken på» eller «uforandret».

Innlæringen skjedde over mange trinn, kort fortalt slik:

Første del av innlæringen skjedde i kontrollert miljø i stallen. Når hesten hadde på dekken, fikk den vist et skilt med symbolet for «dekken av». Hesten berørte skiltet med mulen, fikk en godbit og dekkenet ble tatt av. Hvis hesten sto uten dekken fikk den vist et skilt med symbolet for «dekken på». Hver gang hesten var borti et symbol fikk den en godbit og treneren utførte symbolets betydning. Slik lærte hestene å forvente en gitt handling til et gitt symbol.

Symbolet «uforandret» ble introdusert sent i treningen. Hestene dyttet på skiltet, fikk godbit, men ellers ingen endring av dekken. Treneren tok på hesten som om dekkenet ble tatt av eller på, for å unngå at hester senere skulle velge «uforandret» fordi de ikke likte håndteringen av dekken.

Når forskerne følte seg sikre på at hestene forsto sammenhengen mellom symbolene og konsekvensene, ble de satt i det reelle forsøket. De ble satt ut i paddocken med eller uten dekken. Etter to timer fikk de valget mellom å endre på dekkenstatus, eller la det være uendret. Valget varierte etter temperatur, nedbør, vind og solstråling. Og hestens valg stemte ikke alltid overens med eierens!

Etter innlæringen ble hestene satt i det reelle forsøket. De ble satt ut i paddocken med eller uten dekken. Etter en viss tid fikk de valget mellom å endre på dekkenstatus, eller la det være uendret. Valget varierte etter temperatur, nedbør, vind og solstråling. Og hestens valg stemte ikke alltid overens med eierens.

Forsøket blir gjort i samarbeid med Turid Buvik ved Trondheim hundeskole, som har mange års erfaring med trening av dyr.

Les mer i artikkelen om hestenes læring her.

Choice put on1_cropped.png
Denne varmblodshesten syntes det var kaldt denne dagen. Den peker med nesen på symbolet for «dekken på». Foto: Cecilie Mejdell, NMBU.
Fig 1 - 10062015.jpg
Symbolbetydning (fra venstre): Dekken på, uforandret, dekken av.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.