Jordbærrevolusjon i nord

Hovedbilde alt 2 Ingrid, Marianne, Frode Vik. j.sch_cropped

Rådgiver Ingrid Myrstad fra NLR og produsentene Marianne og Frode Vik mener produksjonsklare planter og tunnel gir Nord-Norge store muligheter for å produsere bær. 18. juni var jordbæra i god blomstring i Kvæfjord, og rundt 15. juli er de første bæra modne for plukking. Foto: Jon Schärer.

Jordbærdyrking i Nord-Norge er ikke lengre et lotteri med stor innsats og liten gevinst. Kombinasjonen produksjonsklare planter og dyrking i tunnel har mangedoblet avlingene, gitt bedre kvalitet og redusert sprøyting. Og årets sesong lover godt, mener produsentene sjøl.

- En gjennomsnitts avling med sorten Korona på friland kunne her i Nord-Norge gi 700 kilo i snitt per dekar. Men i tunnel håper vi å nå tre tonn, sier rådgiver Ingrid Myrstad i Norsk Landbruksrådgiving – NLR. Det skyldes ikke bare bedre kontroll på klima og dyrking. For med innkjøpte produksjonsklare planter hvert år kan en plante tettere uten å tenke overvintring.

Marianne og Frode Vik i Kvæfjord har vært med på hele «jordbærrevolusjonen» fra frilandsdyrking til tunnel og importplanter. Ute har de fortsatt et par dekar jordbær på friland. Plantene her har først gjennomgått en nordnorsk vinter, og i vår har vånd og mus ødelagt mye av plantene. Det siste betyr i beste fall halv avling. 

Men i dag dominerer de mange tunnelene ned mot Kvæfjorden på gården Vik, et par mil vest for Harstad.  Dyrking med såkalt table-top der innkjøpte planter fra Nederland står i bordhøyde og dyrkes i vekstmedium. Det gir full kontroll, ikke minst fordi gjødsling/vanning skjer programmert gjennom hele døgnet. Her blir de de første bærene plukket rundt 15. juli, tror Vik.

Åge Jørgensen, NIBIO, j.sch.
Åge Jørgensen i NIBIO er en av rådgiverne for å bygge ny kunnskap gjennom prosjektet «Jordbærløft for Nord-Norge». Arkivbilde fra bringebærveksthus ved NIBIO Særheim. Foto: Jon Schärer.

Jordbær i midnattssol

- Produksjon av jordbær i tunnel egner seg godt i Nord-Norge, sier rådgiver Åge Jørgensen i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Et kjølig klima passer godt til denne typen produksjon. En er mindre utsatt med skadedyr og sjukdommer enn lengre sør, og det er lettere å regulere temperaturen.

Med arbeidssted NIBIO Særheim arbeider Jørgensen tett på bærprodusentene i Rogaland. Men gjennom prosjektet «Jordbærløft for Nord-Norge» er han også engasjert som rådgiver for produsentene her.

 – Norge er et langstrakt land, så en kan ikke overføre kunnskap direkte fra sør til nord. Lys og klimaforhold er veldig ulikt, og derfor må vi bygge opp sin egen kunnskap her. Midnattssol og mye lys er positivt, men gir og noen utfordringer, sier han.

Frode Vik Ingrid Myrstad friland Vik. j.sch
I dag dominerer tunnelproduksjon på gården Vik i Kvæfjord. Men fortsatt produseres noe jordbær på friland, der Frode Vik og Ingrid Myrstad kan konstatere at musa har ødelagt mye for årets produksjon. Foto: Jon Schärer.

Strekningsvekst og stengelknekk

- Lange dager med mye rødt lys fra midnattssola gir for eksempel mer strekningsvekst på plantene. Dermed blir blomsterstilkene svakere, sier Åge Jørgensen. Det er vanlig å bruke et spesielt bånd for å støtte opp jordbærplantene for å unngå at stengelen knekker. Men i nord vokser de så mye at det kreves bredere støttebånd.

- Det første året tapte vi om lag 30 prosent på grunn av stengelknekk, sier Frode Vik. I fjor fikk de bredere band, og det gikk stort sett bra.  I år vil de måle vekst og lengde på blomsterstilkene for å finne mer nøyaktig hvor brede bånd som må brukes.

Marianne og Frode Vik i Kvæfjord har en allsidig gårdsdrift med melk, gris, bær og noe skog. Tidligere var all bærproduksjon på friland, men i dag er all bringebær og det meste av jordbæra samlet i tunnel. Til sammen utgjør arealet med bær 25 dekar på gården. 

Jordbær bånd med Steve Saltermark. Foto Åge Jørgensen
Slike bånd skal holde jordbærplantene oppe for å unngå stengelknekk. Her hos Steve Saltermark. Foto: Åge Jørgensen.

Jordbærløft for Nord-Norge

Generelt har det vært en negativ trend i nordnorsk bærproduksjon de siste åra. Norsk Landbruksrådgiving har arbeidet aktivt for å snu dette, og etter flere studieturer til Sør-Norge og nye muligheter med bruk av produksjonsklare jordbærplanter, økte entusiasmen hos både etablerte og potensielt nye dyrkere. Det ga grunnlaget for prosjektet «Jordbærløft for Nord-Norge» i 2017. Steve Saltermark i NLR har vært foregangsperson og leder prosjektet, som er finansiert gjennom GROFONDET med NLR og NIBIO som rådgivere.

Forbudet mot å importere plantemateriale ble opphevet i 2015. Åpningen for å kjøpe ferdige produksjonsklare planter fra utlandet ga nye muligheter i en landsdel der jordbærplantene er spesielt utsatt for overvintringsskader. I tillegg ble tunnel og ny dyrkingsteknikk tatt i bruk, og det har skapt ny optimisme for bærproduksjon i Nord-Norge.

- Prosjektet startet med seks produsenter og nå er vi 20, sier Frode Vik.  Og det fine er at vi dekker hele Nord-Norge, og dermed ikke konkurrerer med hverandre. For det meste baseres på direktesalg lokalt. Til sammen har produksjonen økt fra sju tusen til 75 000 planter, men det er fortsatt underskudd i en landsdel som ønsker ferske og lokalt produserte jordbær.

KONTAKTPERSON
«Jordbærløft for Nord-Norge»

Et prosjekt som tilbyr kompetanse til jordbærdyrkere fra Pasvik til Sør-Helgeland som vil satse på ny produksjonsmetode i veksthus og tunnel.

NIBIO og NLR organiserer fagaktiviteter, og deltakerne i prosjektet får også tilbud om direkte rådgiving gjennom gårdsbesøk fra fagspesialister fra sør. Fjernrådgiving pr telefon, e-post, skype inngår også i prosjektet. Hovedfokus er kompetanseheving innen dyrking av produksjonsklare planter i veksthus- og tunnel, på table-top og i substrat.

Finansiering Grofondet, som er opprettet av Gartnerhallen SA, BAMA Eiendom AS og NorgesGruppen ASA.

Prosjektleder: Steve Saltermark, NLR Nordland.

Prosjektet startet i 2017 med seks produsenter. I 2019 er det 18 deltakere.

Tester kompost

Dyrking av jordbær i table-top skjer mest i et substrat med kokos importert fra Sri Lanka eller torv. Klimamessig er begge deler lite ønskelig, og en prøver å finne alternativer. Hos Marianne og Frode Vik har NLR ved Ingrid Myrstad prøvd ut kompost fra fast husdyrgjødsel som et alternativ.

- Vi har prøvd ut henholdsvis 30, 50 og 100 prosent bruk av kompost med fast husdyrgjødsel.  30 prosent innblanding i torv ga høyere avling enn ren torv, sier Myrstad. Det gjaldt for begge sortene jordbær som var med i forsøket. Med 50 prosent var resultatet relativt bra for den ene jordbærsorten, mens ren kompost og standard blanding (substrat) kom dårligst ut. I år vil de prøve ut fire sorter, og samtidig bruke mer vanning, da dyrking i kompost trenger mer vann enn bruk av torv.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.