Biomangfold

Mange drivkrefter påvirker utformingen av jordbrukslandskapet. Når landskapsendringer skjer gradvis over lang tid, eller geografisk svært spredt, kan det være vanskelig å få oversikt over hvordan det påvirker biomangfold og i hvilket omfang

DSC01221
Foto:

I 1998 ble det satt i gang et program for å systematisk dokumentere tilstand og endring i det norske jordbrukslandskapet. Programmet ble kalt Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap – forkortet til 3Q.

Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap - 3Q

 

3Q-programmet overvåker utbredelsen til karplanter i jordbrukslandskapet i forhold til arealbruk. Karplanter er den viktigste organismegruppen for flesteparten av de landlevende dyregruppene – også for oss mennesker.

3Q - Overvåking av planter

   

Fugler er viktige indikatorer for den økologiske tilstanden, og kan bidra til å fortelle om vi har en bærekraftig arealbruk og et bærekraftig landbruk. De er også viktige leverandører av såkalte økosystemtjenester eller naturgoder slik som frøspredning, kontroll av skadedyr og parasitter og har i tillegg en estetisk verdi. Fugler registreres på til sammen 130 av 3Qs overvåkingsflater, spredt utover hele landet.

3Q - Overvåking av fugler

 

Tiltak for biologisk mangfold

Endringer i landbrukspraksis og jordbrukslandskapet har påvirket det biologiske mangfoldet i landbruksområder. Mange arter som tidligere var tilknyttet jordbrukslandskapet er nå på rødlista. Tapet av biologisk mangfold er relatert til mer intensivert landbruk og bruk av monokulturer, men også opphør av bruk har medført at flere arter og naturtyper nå er truet. Eksempler på slike naturtyer er kystlynghei, slåttemark og slåttemyr, der vegetasjonen tidligere ble brukt som fôr til dyra på gården. Hvis slike naturtyper ikke holdes i hevd vil områdene gro igjen, og naturtypen med tilhørende artsmangfold vil gå tapt.  Miljødirektoratet har flere tilskuddsordninger som skal bidra til å bevare eller øke det biologisk mangfoldet i jordbrukslandskapet. Mer informasjon om disse tilskuddsordningene finnes i lenkene til venstre.

Publikasjoner

Sammendrag

Rapporten tar for seg endringer i utbredelse av og bestandsstørrelse til syv fuglearter som hekker i det norske jordbrukslandskapet. Endringen for fem av artene er negativ både når det gjelder bestandsutvikling og utbredelse. Dette gjelder buskskvett, gulspurv, sanglerke, storspove og vipe. Hos to av artene varierte bestandene mye i gjennom hele perioden. Dette gjaldt for låvesvale og stær. Menneskelig aktivitet er en viktig årsak til tilbakegangen som er observert hos fem av disse artene. De er alle avhengig av et variert jordbrukslandskap med beite, kantsoner og grasmarksareal. Bruk av sprøytemidler kan redusere mattilgangen for flere av artene og de er sårbare for tidspunkt for slått og måten det slås på. Det finnes imidlertid forvaltningstiltak som kan bedre forholdene for flere av disse artene.

Til dokument

Sammendrag

Har du sett den særegne og vakre planten dragehode noen gang? Kanskje er du en av de heldige som har opplevd de dypblå blomstene på et av denne plantens få voksesteder? Dragehode er nemlig en meget sjelden plante i Norge. Derfor har den status som prioritert art etter Naturmangfoldloven og er dessverre også på den norske rødlista for sjeldne og truete arter.

Sammendrag

Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.

Sammendrag

Blomster bruker insekter for reproduksjon og frøsetting, samtidig som insekter bruker blomster som næringskilde for pollen og nektar. Tap av blomsterrike vegetasjonstyper som beiter og villenger, er blant de største truslene for villblomster og –bier.