3Q-overvåking av fugler

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) gjennomfører på oppdrag fra Landbruks- og mat-departementet, Klima- og miljødepartementet, Norges bondelag, og Norsk bonde- og småbrukarlag kontinuerlig overvåking av fuglebestander i jordbrukslandskapet. Dette er en overvåking som ble startet i 2000. Arbeidet foregår på tilfeldig utvalgte flater à 1 km2 over hele landet.

3Qovervåking_av_fugler_Christian_Pedersen
Foto: Christian Pedersen/NIBIO
KONTAKTPERSON

På hver flate er det lagt ut 9 punkter og på disse punktene registreres både antall hekkende par og en del informasjon om vegetasjonen (innenfor en sirkel med 50 m diameter). På denne måten kan vi få en forståelse av hva de forskjellige fugleartene har av arealkrav og hvilke landskapsutforminger som rommer høyest antall individer eller flest arter.

Registrerer fugl i månedsskifte mai-juni

Norsk Ornitologisk Forening gjør på oppdrag for NIBIO registreringer av fugl i fra slutten av mai og første del av juni. Dette arbeidet utføres grytidlig om morgenen (04:00-09:00) på ni utvalgte punkt på flatene. Registrantene går fra punkt til punkt og registrerer fugl i 5 minutter per observasjonspunkt. Det skal ikke foregå ferdsel på fulldyrket areal.

Registreringer på samme flate ca. hvert tredje år

Dette arbeidet vil fortsette i årene framover og vi vil omtrent hvert tredje år komme tilbake til de forskjellige flatene og kommunene. Det er viktig for oss å gjøre oppmerksom på at personer vil kunne observeres i jordbrukslandskapet i den angitte tidsperioden slik at dette ikke skal skape bekymring. Av praktiske grunner vil det ikke være mulig å varsle nøyaktig dato når kartlegginger skal gjennomføres fordi det er væravhengig.

Flatene er anonyme

Flatene som inngår i prosjektet, er anonyme for offentligheten og resultatene fra de enkelte flatene brukes bare i framstilling av regional og nasjonal statistikk. Det er et viktig poeng at undersøkelsen i seg selv ikke skal påvirke bruk av arealene ettersom disse skal være typiske/representative for utviklingen ellers i norsk jordbrukslandskap. Helst skulle vi registrert på alle flatene hvert år, men et begrenset budsjett gjør at det i snitt går tre år mellom registreringer på hver flate.

Dette, kombinert med årlige variasjoner grunnet for eksempel værforhold, betyr at vi må være litt tålmodig ved å tolke endringstendenser, men noen resultater finnes i publikasjonene nederst på denne siden.

Publikasjoner

Sammendrag

Rapporten tar for seg endringer i utbredelse av og bestandsstørrelse til syv fuglearter som hekker i det norske jordbrukslandskapet. Endringen for fem av artene er negativ både når det gjelder bestandsutvikling og utbredelse. Dette gjelder buskskvett, gulspurv, sanglerke, storspove og vipe. Hos to av artene varierte bestandene mye i gjennom hele perioden. Dette gjaldt for låvesvale og stær. Menneskelig aktivitet er en viktig årsak til tilbakegangen som er observert hos fem av disse artene. De er alle avhengig av et variert jordbrukslandskap med beite, kantsoner og grasmarksareal. Bruk av sprøytemidler kan redusere mattilgangen for flere av artene og de er sårbare for tidspunkt for slått og måten det slås på. Det finnes imidlertid forvaltningstiltak som kan bedre forholdene for flere av disse artene.

Til dokument

Sammendrag

Buskskvetten (Saxicola rubetra) er en fugleart knyttet til jordbrukslandskapet i Norge. Den har hatt en tydelig bestandsnedgang i Sverige og flere andre land i Europa. Resultatene fra fugleovervåkingen ved NIBIO i perioden 2000-2017 viser nå at buskskvetten har hatt en betydelig nedgang i utbredelse og antall hekkende fugl også her.

Sammendrag

Intensivt jordbruk eller brakklegging av jordbruksareal blir ofte omtalt som de viktigste årsakene til nedgangen i kulturlandskapsarter av fugl i Europa. Dette er arter der mer enn halvparten av hekkebestanden finnes i jordbrukslandskapet. I denne studien viser vi en positiv sammenheng mellom både artsrikdom og tetthet av fuglearter knyttet til kulturlandskapet og mengde jordbruksareal i landskapet. Variasjon er derimot viktig. Vi fant nemlig også at det er uheldig med store sammenhengende jordbruksarealer. Variasjon i arealbruk og innslag av naturlig vegetasjon i landskapet er viktig for kulturlandskapsfugler og for andre arter, slik at landskapet ikke blir for ensartet. Dette gir høyest mulig artsmangfold av fugler.

Sammendrag

The decline in farmland birds observed throughout Europe during recent decades has attracted much attention. Agricultural intensification or land abandonment are commonly forwarded as key drivers. Several countries have established agri-environmental schemes (AES) to counter these negative trends among farmland birds. This paper reports a study of the relationship between land use and bird species in the agricultural landscape of Norway. The main objective was to investigate the effect of spatial heterogeneity and diversity of land use on total richness and abundance of farmland birds at a national level. Monitoring the distribution and abundance of birds is part of the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes. The monitoring programme is based on mapping of 1 × 1 km squares distributed across the entire agricultural landscape. Within these squares permanent observation points are established for bird monitoring. Detailed interpretation of aerial photographs provides the land classification. We tested the relationship between landscape metrics at different levels of land type detail and species richness and abundance of farmland and non-farmland birds. There was a positive relationship between species richness and abundance of farmland birds and agricultural area. For non-farmland birds the relationship was negative. Spatial heterogeneity of land use was a significant positive factor for both farmland and non-farmland species. High land type diversity was positive for farmland bird richness, but negative for abundance. Non-farmland bird richness was not affected by land type diversity, but abundance had a negative response. The results presented in this paper highlight the importance of a spatial heterogeneous landscape. However, we also found that land type diversity could negatively affect the abundance of both farmland and non-farmland birds. Our findings suggest a need for different management approaches depending on whether the aim is increased species richness or abundance. Achieving both aims with the same means might be difficult. We thus suggest a need for land use analyses before proper management strategies can be implemented.

Sammendrag

Når vinteren går mot slutten snakker folk hyppig om vårtegn. Et av de tidligste vårtegnene bærer det velklingende navnet Vanellus vanellus på latin. I slutten av februar og begynnelsen av mars kommer vipene tilbake til det norske jordbrukslandskapet. Denne fantastisk flotte fuglen er et populært vårtegn der den bedriver luftakrobatikk over åkerjorda.