Utskrift
Karplanter er den viktigste organismegruppen for flesteparten av de landlevende dyregruppene – også for oss mennesker.
Christian Pedersen
Forsker
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 974 34 123 christian.pedersen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Beitemark og villeng
3Q-programmet overvåker utbredelsen til karplanter i jordbrukslandskapet i forhold til arealbruk. Av praktiske og ressursmessige årsaker har overvåkningen av karplanter i 3Q så langt fokusert på to arealtyper; beitemark (arealer som beites jevnlig av husdyr) og villeng (tidligere beitemark eller dyrkamark i et tidlig gjengroingsstadium). Dette er to arealtyper med stort biologisk mangfold og samtidig to arealtyper som er utsatt for endringer påvirket av dagens jordbrukspolitikk. Dette gjør dem til et naturlig utgangspunkt for overvåkning.
Feltregistreringer
På 97 overvåkingsflater er det plassert ut 569 analyseruter (64 m²) der antall karplantearter og dekningsgrad overvåkes over tid. Rutene ble plassert ut tilfeldig, og målet er å fange opp variasjon og endringer i jordbrukslandskapet som resultat av arealbruk.
I denne rapporten presenteres resultater fra den systematiske overvåkingen av karplanter som er en del av det nasjonale programmet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q). Vi identifiserte fire plantesamfunn: Naturbeitemark/utmark, moderat gjødslet beitemark/fukteng, gjengroende jordbruksareal, kulturbeiter/forstyrret mark. For alle plantesamfunnene bortsett fra kulturbeiter/forstyrret mark fant vi en gjengroingstendens med økt innslag av skogsarter eller sene suksesjonsarter og hvor engartene forsvinner. I gruppen kulturbeiter/forstyrret mark har vi derimot registrert en mer intensiv bruk av arealene. Viktige arter for humler og bier går tilbake i alle de fire plantesamfunnene vi har identifisert. Andelen av truede arter og fremmede arter med høy økologisk risiko er relativt lav i rutene. Selv om tilbakegangen er negativ for mange arter knyttet til naturbeitemarker finnes det forvaltningstiltak som kan bedre forholdene for flere av artene som er i tilbakegang.
Blomster bruker insekter for reproduksjon og frøsetting, samtidig som insekter bruker blomster som næringskilde for pollen og nektar. Tap av blomsterrike vegetasjonstyper som beiter og villenger, er blant de største truslene for villblomster og –bier.
De blomsterrike tørrengene og tørrbakkene er i ferd med å forsvinne fra Østlandets jordbrukslandskap. Dermed forsvinner også de fargesterke plantene som mange mennesker setter pris på og pynter opp med i løpet av sommermånedene.
Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel og lysåpne arealer.
Karplanter er den viktigste organismegruppen for flesteparten av de landlevende dyregruppene – også for oss mennesker. 3Q-programmet til Norsk institutt for skog og landskap overvåker utbredelsen til karplanter i jordbrukslandskapet i forhold til arealbruk.
Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensiale. Det er med en viss bekymring vi registrerer at enkelte av dem synes å trives godt i norske jordbrukslandskap.