Hvor lenge vil lerka juble høyt i sky?

I følge Norsk Ornitologisk Forening har Europa mistet mer enn 420 millioner hekkefugler de siste tretti årene. Særlig vanskelig er situasjonen for mange av artene som lever i jordbrukslandskapet. I Norge er antall viper på få tiår redusert med 75 %. I samme periode er antall storspover redusert med 45 % og antall sanglerker redusert med 30-50 %.

- Vi ser mange av de samme trendene i 3Q-prosjektet, forteller forsker Christian Pedersen i NIBIO. Våre data viser en tydelig tilbakegang for arter som gulspurv, sanglerke, storspove, vipe og buskskvett.

Kulturlandskapsfuglenes bestandsutvikling og utbredelse er en indikasjon på om jordbruket er bærekraftig. Nedgangen i bestanden og utbredelsen er derfor et dårlig tegn.

Kartlegger arealendringer og fuglebestander

Overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap», populært kalt 3Q, har pågått i regi av NIBIO siden 1998. Målet har blant annet vært å overvåke arealbruk og arealendringer, samt å følge med på hvordan dette påvirker biologisk mangfold i form av fugler og karplanter.

Ved å kombinere arealinformasjon fra flybilder og arealkart med feltregistreringer av fuglearter på utvalgte prøveflater, har forskerne sett hvordan landskapsendringer påvirker sammensetningen av fuglefaunaen i jordbrukslandskapet over tid.

- Ved å sammenligne flybilder fra ulike år kommer endringene tydelig fram, forteller Pedersen. Vi kan se hvordan antall og størrelse på åkerlapper endrer seg, hvordan nye veiprosjekter dukker opp, hvordan gårdstun og gårdsveier utvides, og hvordan kantsoner og gårdsdammer forsvinner fra landskapet.

- Hvert tredje år kartlegges fuglebestandene på 130 prøveflater. Vi registrerer både antall arter og antall hekkende par. I tillegg registrerer vi hvilke deler av prøveflatene fuglene benytter.

Norge har en viktig rolle å spille

Stortinget har vedtatt at vi skal stanse tapet av biologisk mangfold, og at vi skal ha landbruk over hele landet. Gjennom 3Q-prosjektet rapporterer forskerne tilbake til Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvorvidt vi er i ferd med å oppnå de målene som Stortinget har satt, eller om vi beveger oss i en annen retning.

Mange av fugleartene i jordbrukslandskapet er trekkfugler, men Norge er selve «kjærlighetslandet». Det er her de formerer seg. De utfordringene artene møter på hekkeplassen kommer i tillegg til utfordringer de møter underveis langs trekkrutene eller i overvintringsområdene.

- Vi har funnet god sammenheng mellom det varierte, heterogene jordbrukslandskapet og antall hekkende fuglearter, forteller Pedersen. Jordbruksarealet i Norge utgjør en liten del av landarealet. Landskapet er variert og dette er viktig for mange arter.

- Som et lite jordbruksland kan Norge tilby et landskap som bufrer mye av det som skjer ellers i Europa. EU setter nå inn massive tiltak for å styrke sine fuglebestander. I påvente av at disse får effekt har Norge og våre nordiske naboland en viktig rolle å spille.

Så hva kan bøndene gjøre selv?

De fleste norske bønder er opptatt av miljøet på gården sin. Men mange gårdsbruk er små og bøndene har ansvar for både skog og jordbruk. I tillegg har de gjerne en annen jobb ved siden av. Da kan det være vanskelig å få dagene til å gå opp. Det er liksom ikke så mye tid til å løpe rundt og lete etter vipereir.

- Vi må gjøre det enklere for bøndene å gjøre de riktige tingene, forklarer Pedersen. Vi skulle hatt en lett tilgjengelig bruksanvisning, gjerne en håndbok, som forteller hvordan man kan legge til rette for økt biologisk mangfold generelt og fuglene i jordbrukslandskapet spesielt. Tiltakene bør være så enkle at alle kan ta dem i bruk.

- Det finnes noen veiledere her og der, bl.a. i forhold til svarthalespove, men her burde det vært gjort en systematisk jobb for å spre informasjon om mulige tiltak. Kanskje dette er en oppgave for NIBIO i tiden som kommer, spør Pedersen.

I mellomtiden kommer han med følgende eksempler på konkrete tiltak:

Hensynsfull slått

Mange bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet sliter på grunn av slått. Mange reir ødelegges av slåmaskiner, men problemet kan reduseres ved relativt enkle grep.

- Det er mulig å oppdage vipa når den slår seg ned i åkeren. Mange bønder er flinke til å følge med, de markerer vipereir og unngår å slå rundt reirene. Om mulig kan man utsette slåtten til eggene har klekket og fugleungene har forlatt reiret.

- Ved å slå innenfra og ut, i stedet for utenfra og inn, kan nyklekte unger av f.eks. vipe, svarthalespove og åkerrikse få en mulighet til å rømme ut mot kanten av enga eller åkeren.

Lerkeruter

I flere europeiske land har man begynt å etablere såkalte «lerkeruter». Dette er små flekker i kornåkeren (om lag 20 kvadratmeter) som ikke blir sådd. Her kan sanglerka bygge reir og søke næring uten å bli forstyrret av landbruksmaskiner. Dette har vist seg å være et svært effektivt tiltak.

Forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i Uppsala har nylig vist at antall sanglerker i åkre med lerkeruter har økt med opptil 60 %. Flere sanglerker hekker her – og trolig overlever flere unger.

Rotasjonsdrift

Både fugler og insekter har behov for arealer som er periodevis ute av drift. Pedersen mener vi må få til en form for rotasjonsdrift der det hele tiden finnes tilstøtende arealer som fuglene kan søke tilflukt i, eller flytte ungene til.

- Vipa hekker for eksempel ofte på vårsådde jorder, forteller Pedersen. Når ungene klekker flyttes de over i skjul. Da må det finnes en kantsone eller et tilstøtende grasareal som kanskje ligger brakk et år. I EU er det mulig å få støtte til denne type miljøtiltak i jordbruket, f.eks. å legge arealer brakk med visse mellomrom. Pedersen mener også norske bønder bør få støtte til slikt vekselbruk.

Skjøtsel av kantsoner er også veldig viktig. Det er viktig at kantsonene ikke bare blir områder med brennesle, bringebær og mjødurt, men at områdene skjøttes på en fornuftig måte. Det er viktig at graset slås, og fjernes for å unngå ekstra gjødslingseffekt. Det er også viktig at busksjiktet ikke får utvikle seg til en rekke med trær. Mange fuglearter, f.eks. buskskvett, tornskate og tornsanger, bruker buskene som utkikkspost, sangpost og/eller reirplass.

Gårdsdammer

Et annet viktig tiltak er etablering av små dammer i jordbrukslandskapet. Dette er viktige økosystemer når det kommer til karbonlagring, men de bidrar også i stor grad til økt biologisk mangfold, både når det gjelder fugl og insekter, men også amfibier og andre artsgrupper.

- Et godt eksempel på dette er Stange kommune i Hedmark. Her er det etablert flere nye våtmarksområder i form av gårdsdammer. Det er også laget veiledere som beskriver både etablering og skjøtsel av disse.

- Mange av de tiltakene man kan gjøre i jordbrukslandskapet har positiv effekt for mange arter samtidig, forteller Pedersen. Dermed er det mulig å lage en tiltaksplan som gagner mange ulike arter og det biologiske mangfoldet generelt.

Også myndighetene må komme mer på banen

- Dagens støtteordninger fungerer etter intensjonen. Problemet er at de aldri har blitt georeferert. Derfor kan vi ikke se hvor de ulike tiltakene har blitt gjennomført. Dette har det imidlertid kommet endringer på nå. Fremover vil vi kunne se hvilke gårder og hvilke arealer som mottar støtte til ulike miljøtiltak. Da vil det også være enklere å måle eventuelle effekter. For eksempel vil vi kunne se om tiltakene har noen effekt på forekomsten av de fugleartene vi registrerer i 3Q-prosjektet.

Pedersen tror likevel at noen av støtteordningene må innrettes mer direkte mot fugl og insekter. I dag er det stort sett generelle miljøtiltak, gjerne rettet mot avrenning og klimaeffekter, som belønnes. Han mener vi må få flere konkrete tiltak rettet mot de organismegruppene vi ønsker å ivareta.

- Det holder ikke med tilfeldige tiltak her og der. Vi må skape en bevissthet rundt at alle må bidra på hver enkelt gård. Storsamfunnet må bidra med fornuftige støtteordninger, men bøndene må også ta sitt ansvar som arealforvaltere.

Mange ulike hensyn må veies opp mot hverandre

Bioenergistrategien og «Det grønne skiftet» kan bli en ekstra utfordring. Dersom oljen skal erstattes med grønne ressurser må jordbruksarealene utnyttes maksimalt, både til produksjon av mat og til produksjon av bioenergi. Hvordan skal vi da sikre plass til f.eks. kantsoner og gårdsdammer?

- Målet er «alt skal brukes», men alt brukes jo allerede i dag, påpeker Pedersen. Det som ikke brukes av oss mennesker brukes av andre organismer i jordbrukslandskapet. Hvis vi går for raskt frem, f.eks. ved å drenere myr- og våtmarksområder, risikerer vi å forverre den allerede vanskelige situasjonen både for klima og biologisk mangfold.

- Myndighetene må komme litt sterkere på banen. I fjor sommer presenterte Regjeringen en strategi for å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter. Kanskje burde vi hatt en tilsvarende strategi for å ta vare på fuglene i jordbrukslandskapet.