Arealbrukssektoren

Arealbrukssektoren omfatter utslipp og opptak knyttet til arealbruk og arealbruksendringer. Arealbruk vil f.eks. være dyrking av jordbruksarealer, beiting eller hogst. Med arealbruksendringer menes f.eks. avskoging til fordel for nedbygging eller drenering av myrer for nydyrking.

Arealbrukssektoren deles inn i 6 arealbrukskategorier:

• Skog
• Beite
• Dyrket mark
• Vann og myr
• Utbygd areal
• Annen utmark

I tillegg hører treprodukter til i arealbrukssektoren.

Arealbrukskategoriene skal være gjensidig utelukkende. Det betyr at et areal ikke kan være to kategorier samtidig. 

Arealene deles i arealer som er i overgang (endret arealbruk de siste 20 årene) og arealer som er gjenværende (har hatt samme arealbruk i minst 20 år)

Formålet med klimagassregnskapet er å rapportere menneskapte klimagassutslipp. Derfor er arealbrukssektoren delt inn i forvaltede og ikke forvaltede arealer. Hele annen utmark og deler av vann og myr regnes som ikke forvaltet, resten av arealene regnes som forvaltet. 

Arealbrukssektoren er den eneste sektoren som både har utslipp og opptak. Utslipp beregnes for gassene CO₂, lystgass og metan, mens opptak beregnes i CO₂.

Arealbrukskategoriene deles opp i 4 karbonbeholdninger:

• Levende biomasse
• Dødt organisk materiale
• Mineraljord
• Organisk jord

Med levende biomasse menes hovedsakelig trær, men også annen vegetasjon, i tillegg vil også røtter til levende trær og annen vegetasjon regnes inn her.

Med dødt organisk materiale menes død ved og strø. I arealbrukskategorien skog rapporteres død ved og strø hver for seg, mens i de andre kategoriene rapporteres denne karbonbeholdningen samlet. 

For å avgjøre om jordsmonnet er mineraljord eller organisk jord er det brukt nasjonale kartlegginger. Det er brukt ulike kartlegginger for de forskjellige arealbrukskategoriene og disse har noe ulike definisjoner på hva som er organisk jord. Landsskogtakseringen som brukes som kilde for skog, utmarksdelen av beite og myr, klassifiserer jord som organisk når det er et humuslag på mer enn 40 cm. På dyrket mark og beite på innmark benyttes til dels jordsmonnkartleggingen der det er kartlagt og ellers arealressurskartet AR5. I jordsmonnskartleggingen er det jord som er klassifisert som histosoler som anses som organisk jord. I AR5 er det igjen dybden på humuslaget som er relevant, slik at humuslaget i dyrket mark må være minst 20 cm, mens på beite på innmark må humuslaget være på minst 30 cm for å defineres som organisk jord.

I klimagassregnskapet er det ikke den totale størrelsen på karbonbeholdningen som er beregnes, men de årlige endringene. Noe karbon vil gå ut, og anses som tap, mens noe karbon vil gå inn å anses som lagring. Nettoendringen regnes om til utslipp eller opptak av CO₂. Det er viktig å merke seg at lagring av karbon oppgis med positive fortegn, mens tap av karbon oppgis med negative fortegn. CO₂ derimot oppgis med motsatte fortegn, hvor utslipp har positive fortegn og opptak oppgis med negative fortegn. Dette skyldes at man  ved opptak av CO₂ fjerner CO₂ fra atmosfæren, og dermed gir et mindre CO₂-lager i atmosfæren, mens karbonlageret befinner seg på bakken, og et tap herfra vil derfor gi et mindre karbonlager.  

I tillegg til CO₂ rapporteres også utslipp av metan (CH₄) og lystgass (N₂O). Utslippene deles inn i flere forskjellige kilder:

• Direkte N₂O utslipp fra forvaltede jordsmonn
• Utslipp fra drenert organisk jord
• Direkte N₂O utslipp fra N mineralisering og immobilisering
• Indirekte N₂ O utslipp fra forvaltede jordsmonn
• Biomassebrenning

Direkte lystgass utslipp fra forvaltede jordsmonn innebærer utslipp knyttet til gjødsling, både mineralgjødsel og organisk gjødsel. Utslipp knyttet til gjødsel tilført i dyrket mark og beite blir inkludert under jordbrukssektoren, det samme gjelder tilførselen av mineralgjødsel i utbygd areal. Organisk gjødsel tilført i skog, i form av avføring fra beitedyr blir også rapportert under jordbrukssektoren.

Utslipp fra drenert organisk jord innebærer myr som er drenert, dette inkluderer både organisk jord i skog, dyrka mark, beite på innmark og torvuttak, i tillegg myrer som er drenert, uten at årsaken er kjent. Drenert organisk jord gir utslipp av både CO₂, metan og lystgass. Lystgassutslippene fra dyrka mark og beite rapporteres under jordbrukssektoren.

Direkte lystgassutslipp fra nitrogen mineralisering og immobilisering er knyttet til en kjemisk prosess som skjer når organisk materiale i jordsmonnet brytes ned. Dette rapporteres for alle arealbrukskategorier som har et tap av karbon i mineraljord.

Indirekte lystgassutslipp fra forvaltede jordsmonn deles i to underkategorier. Den ene underkategorien er volatilliseringen av nitrogen i form av ammoniakk og NO_x gasser som så avsettes fra atmosfæren, mens den andre er avrenning av nitrogen fra arealer som har blitt tilført for mye nitrogen i form av gjødsel, og nitrogen mineralisering ved tap av jordkarbon. Indirekte lystgassutslipp deles mellom arealbrukssektoren og jordbrukssektoren. For begge underkategoriene er lystgassutslipp i areabrukssektoren knyttet til mineralgjødsling i skog og husdyrgjødsel i utbygd areal.

Biomassebrenning gir utslipp av både CO₂, metan og lystgass. I Norge antas det at all brenning foruten skogbrann skjer i neglisjerbare mengder og med manglende datagrunnlag. Kontrollerte skogbranner i form av brannøvelse i skog antas at skjer svært sjeldent, og det antas at det i hovedsak er ville branner som skjer i Norge. CO₂ utslipp knyttet til skogbrann blir dekket av endring i levende biomasse som rapporteres under skog, og det er dermed kun metan og lystgass utslipp som rapporteres ekstra knyttet til skogbrann.