Utbygd areal

Utbygd areal er som navnet tilsier områder som er utbygd, det vil si blant annet bebyggelse, men også hager, veger og andre asfalterte områder, som parkeringsplasser. I tillegg regnes også industriområder, anleggsområder, kraftlinjer og permanente skogs- og traktorveger som utbygd areal. Det er rundt 2,2 % av Norges landareal som regnes som utbygd areal og det er den eneste arealbrukskategorien som har økt i areal siden 1990.

Utbygd areal kan deles inn i samferdsel og bebygd. Samferdsel er arealer som brukes til veger og jernbaner. Her inngår det også veger i forbindelse med jordbruk, hvis de er av permanent karakter og er opparbeidet. Bebygd er områder hvor det er gjort store endringer til arealet. Bl.a. inngår byer, bebyggelse og industriområder her. Andre områder kan også inngå under bebygd, avhengig av hvor mye område har blitt opparbeidet. I hyttefelt, f.eks. avhenger det av hvor tettbebygd det er og hvor store endringer som er gjort. Hvis det kun er spredde hytter i område og ellers ikke gjort stort annet, regnes ikke område som bebygd.

I klimagassregnskapet rapporteres det utslipp av CO₂ som følge av karbontap fra disse arealene. Vi regner med at det er ubetydelige mengder med utslipp fra områder som forblir utbygde arealer. Ved omgjøring til utbygd areal er det derimot betydelig tap av karbon. Særlig er det et stort tap fra karbonlagrene i skog og myr når den blir utbygd. Dette tapet kommer både fra trærne som blir hogget, men også fra jorda, hvor det er lagret store mengder karbon. Særlig jordsmonnet i myr har mye karbon.