Landsskog-takseringen
Landsskogtakseringen gir oversikt over skogressursene i Norge. Landsskogtakseringens registreringer er en utvalgskartlegging av areal-, ressurs- og miljødata. Det blir registrert parametre som gir opplysninger om skogarealet, kubikkmasse og tilvekst, driftsforhold og miljøtilstand. Takstinnholdet blir jevnlig oppdatert for å møte nye behov fra samfunnet.
KONTAKTPERSON
Bakgrunn
Landsskogtakseringen ble startet opp i 1919. Bakgrunnen var bekymring og uvisshet om tilstanden i våre skoger. Norge var første landet i verden som startet systematisk taksering av skog for å sikre en bærekraftig forvaltning av skogen.
Hva brukes dataene til?
Landsskogtakseringens data inngår som en del av Norges offisielle statistikk. De viktigste brukerne er:
- den offentlige forvaltningen på nasjonalt nivå og på fylkesnivå. Dataene og resultatene gir grunnlag for utforming av skogpolitikken og kontroll på effekten av virkemiddelbruken.
- skognæringen som bruker informasjonen til strategisk planlegging for bioenergi, treforedlings- og sagbruksindustri,
- forskningen som bruker Landsskogtakseringen data for å gi økt kunnskap om skogen dynamikk. Tallene gir grunnlag for utvikling av beregningsmodeller for ulike formål.
- nasjonal rapportering. Vi rapporter skogstatistikk til Statistisk sentralbyrå.
- internasjonal rapportering. Vi rapportere skoglig informasjon, blant annet som indikatorer for bærekraftig skogbruk og skogforvaltning til Food and Agricultural Organisation of the United Nations (FAO), United Nations Economic commission for Europe (UNECE) og Forest Europe.
- Miljødirektoratet som i henhold til FNs Klima-konvensjon rapporterer statistikk om opptak og utslipp av klimagasser fra skog. Tall for utslipp eller binding av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer inngår også i regnskapet.
Taksten
Taksten gjennomføres som prøveflatetakst. Hver prøveflate er på 250 m2 og ligger i et forband på 3 x 3 km. I alt er det cirka 22 000 prøveflater og 12 000 av dem i skog. Alle flater er koordinatfestet.
De årlige takseringene gjennomføres av omlag 25 inventører. Etter 5 år foreligger data fra alle flatene over hele landet og et nytt takstomdrev påbegynnes. Den 11. taksten ble påbegynt i 2015 og avsluttes i 2019 -
100 år etter at den første Landsskogtakseringen startet.
Overvåking og utvikling
En viktig funksjon er overvåking av skogtilstanden.
- overvåking av effekten av de skogpolitiske tiltakene, for eksempel hvordan avvirkningen og nyetableringen av skog skjer og hvilke virkesressurser som til en hver tid finnes.
- overvåking av karbonlager i skog for rapportering av utslipp og binding av klimagasser fra skog, skogbruk og arealbruksendringer.
- overvåking av skogskader gjennom registrering av skader på enkelttrær og skogbestand.
- overvåking av arealbruksendringer
Tjenester
Estimater basert på data fra Landsskogtakseringen
Ta i bruk Landsskogtakseringens data og lag dine egne estimater. Noen eksempler på mulige estimater er: skogareal, areal av ulike skogstyper eller aldersklasser og tømmervolum fordelt på ulike regioner.
Mer informasjon Til tjenestenPublikasjoner
Sammendrag
Skogarealet i Hordaland er dekket av 43 % lauvtredominert skog, hvorav 21 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 18 %, mens 37 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er noe høyere enn landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Hordaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 10 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en høyere andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) i hogstklasse 4 og 5 enn i de lavere hogstklasser som har en større andel middels og høy bonitet.