Skog
Skog er den største arealbrukskategorien med 37 % av Norges landareal. Skog er den kategorien som tar opp mest CO2 hvert år, hvor det meste av dette skjer i trærne. Skog skal generelt sett ha en kronedekning på minst 10 %, men både hogstfelt og skog i foryngelse vil regnes som skog, hvis ikke det er tatt i bruk til andre formål.
KONTAKTPERSON
Arealbrukskategorien skog er definert til å være arealer som har en kronedekning på minst 10 % og trær som kan bli minst 5 meter høye. Skogen skal ha et minste areal på 1 daa og en bredde på minst 4 meter. Skog utgjør den største kategorien og dekker 37 % av Norges landareal. Arealer som er midlertidig uten tredekke regnes fortsatt som skog. Det vil si at hogstfelt og ungskogfelt fortsatt regnes som skog, så lenge ikke område blir tatt i bruk til andre formål, slik som beite. Skogsbilveier regnes som utbygd areal.
All skog regnes som forvaltet. Det regnes med at skogen enten brukes til skogbruk, vern, økosystemtjenester eller friluftsliv.
Skogen er den viktigste bidragsyteren når det gjelder opptak av CO2. Det største opptaket skjer i den levende biomassen, altså vegetasjonen, men det er også opptak i død ved, strø og i mineraljord.
Endringer i den levende biomassen og dermed også endringen i karbonlager estimeres basert på målinger fra Landsskogtakseringen og vekstmodeller. Med endringer menes både vekst, hogst og naturlig mortalitet. For død ved, strø og mineraljord brukes en modell kalt Yasso07 for å estimere biomassen. For drenert organisk jord brukes en utslippsfaktor. Det er et netto opptak i skog, men f.eks. hogst, naturlig mortalitet, drenert organisk jord og skogbranner vil gi utslipp.
Skog er den eneste arealbrukskategorien hvor branner blir rapportert. Her rapporteres det for gassene CO2, metan (CH4) og lystgass (N2O). Statistikk over skogbranner hentes fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap.