Utskrift
Når en skog hogges rapporteres karbonet lagret i trærne som umiddelbart tapt i klimagassregnskapet. Siden trevirke fra hogsten brukes i treprodukter som potensielt har en levetid på mange år, brukes kategorien treprodukter til å tilbakeføre karbonet inn i klimagassregnskapet.
Gry Alfredsen
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 918 76 568 gry.alfredsen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Utenom de 6 arealbrukskategoriene inngår også treprodukter i arealbrukssektoren. Treprodukter er det som på engelsk kalles Harvested Wood Products eller HWP. Når en skog hogges regnes det som umiddelbart tap av karbon klimagassregnskapet. Ved å beregne karbonet som er lagret i treprodukter kan noe av karbonet som tapes ved hogst tilbakeføres inn i regnskapet.
Med treprodukter menes trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Det er produkter som blir produsert i Norge som regnes i inn regnskapet, både det som blir brukt i Norge og det som blir eksportert. Derimot vil tømmer som blir foredlet i utlandet ikke tas med i regnskapet. Dette er for å forhindre at det blir dobbelbokføring. Netto årlig endring i karbonlageret til treprodukter har hovedsakelig bidratt til lagring av karbon. Men i perioden 2009-2016 var det et årlig tap fra totallageret av treprodukter. Dette skyldes i hovedsak nedleggelse av norske papirfabrikker.
Ved hjelp av statistikk fra FAOSTAT beregnes den årlige mengden treprodukter som går inn i regnskapet hvert år, som regnes om til karbon og CO2. Videre beregnes mengden av treprodukter som går ut hvert år ved hjelp av halveringstid. Det regnes med at papp og papir, trebaserte plater og trelast har en halveringstid på henholdsvis 2, 25 og 35 år.
Skogen i Norge har et årlig netto opptak av CO2 tilsvarende nær halvparten av de nasjonale menneskeskapte utslippene. Skogens bidrag i klimasammenheng kan økes gjennom økt opptak av CO2 i skog, men også ved økt lagring av karbon i treprodukter. Treproduktene (harvested wood products – HWP) som årlig rapporteres i Norges klimagassregnskap (National Inventory Report - NIR) for arealbrukssektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry - LULUCF) inkluderer trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Skogens årlige netto opptak av CO2 utgjorde i 2019 23,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Årlig tilførsel samme år til lagring i treprodukter utgjorde 2% av dette (449 kt CO2). Totallageret av karbon i treprodukter i Norge i 2019 tilsvarer 109,1 millioner tonn CO2. Lagring av karbon i treproduker er et av virkemidlene for at Norge skal oppfylle sine klimamål under Parisavtalen. Med andre ord, en økning i årlig lagring av karbon i treprodukter vil bidra til å oppfylle Norges forpliktelser. Økt bruk av tre vil også kunne bidra til å redusere utslipp i andre sektorer gjennom at treprodukter kan erstatte materialer med høyere klimagasspåvirkning (substitusjon). Økt bruk av tre vil gjenspeiles i klimagassregnskapet for treprodukter, men den fulle effekten av substitusjonen vil ikke gjenspeiles i dette regnskapet. Målet med rapporten er å kvantifisere hvor stor andel av årlig hogst som rapporteres inn i treprodukter i Norges klimagassregnskap fra 1961 og fram til i dag. Økt forståelse av hvordan verdikjedens utnyttelse gjenspeiles i klimagassregnskapet er en nødvendig forutsetning for å bidra til økt fremtidig lagring av karbon i treprodukter. For å bedre forstå årsakene til variasjonene i rapporterte treprodukter mellom år, beskrives også den årlige materialflyten av alle typer treprodukter etter hogst (råmaterialer, halvfabrikata og bioenergi) basert på de årlige volumene (1961-2019) av: 1) produksjon (total nasjonal produksjon), 2) produksjon ekskl. eksport (nasjonalt forbruk), 3) eksport og 4) import.....
Norges klimagassregnskap for treprodukter - Rapportering av klimagassregnskapet til UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change) inkluderer for Norges del både rapportering under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen (KP). - Denne rapporten omhandler det som rapporteres for treprodukter (Harvested Wood Products, HWP). Dette rapporteres blant annet som årlige endringer i karbonlager («annual changes in carbon stocks») jamfør retningslinjer fra FN (IPCC 2014a). Endringene er begrenset til det som følger av nasjonal avvirkning. - Klimagassregnskapet til UNFCCC for treprodukter omfatter tre produktkategorier: trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Det enkelte land krediteres for nasjonalt forbruk og eksport av treprodukter, ikke for import. Nasjonalt forbruk og eksport rapporteres separat. - Aktivitetsdata for de tre produktkategoriene som rapporteres for treprodukter hentes fra FAO. Definisjonerne for de tre produktkategoriene som rapporteres er de samme som FAO bruker. - Norges klimagassregnskap estimerer lagerstørrelsen på nasjonal forbruk etter 1960 til å være 22 613 492 t C (-82 916 kt CO2) per 2014. Dette lageret har hatt en jevn økning etter 1961, siden århundreskiftet har det flatet ut. For eksport var det totale lageret i 2014 6 929 580 t C (-25 408 kt CO2)...