Utskrift
Produksjon av godt og nok grovfôr er avgjørende for et bærekraftig husdyrhold i nord. I Nord-Norge har vi kort vekstsesong og lang vinter, men gode forhold for å dyrke gras. Dette, i kombinasjon med de rike utmarksbeitene i landsdelen, gir gode forutsetninger for produksjon av melk og kjøtt på lokale ressurser. Klimaet i nord er utfordrende. Flerårige vekster, som graset vi dyrker, må være særlig tilpasset for å tåle den lange vinteren og dagens moderne driftsform.
Marit Jørgensen
Seniorforsker
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 928 67 101 marit.jorgensen@nibio.no Kontorsted: Tromsø
Husdyrhold og melkeproduksjon er dominerende i det nordnorske landbruket. Tilgang til nok grovfôr med god kvalitet og god varighet i enga er avgjørende for det økonomiske resultatet.
Vinteren i nord er utfordrende og svingninger i vær, og endringer i klima er kompliserende faktorer for flerårige vekster som gras. Overvintringsskader på grunn av langvarig isdekke eller angrep av overvintringssopp kan gi store avlingstap.
Mye nedbør i vekstsesongen kan også gi problem med arbeidsoperasjoner som gjødsling og høsting og forårsake avlingstap. Det er derfor nødvendig å finne fram til driftsformer og lokaltilpasset plantemateriale som tåler disse forholdene.
Lyset i nord er helt spesielt og den raskt avtakende daglengden om høsten gjør at lite lys begrenser planteveksten. Høye temperaturer på høsten, kombinert med lite lys, påvirker «innvintringa» eller plantenes herdingsprosess negativt, og kan bidra til redusert vinteroverlevelse. En våtere høst med mer nedbør likeså.
Kontinuerlig forskning og utvikling er derfor nødvendig for å finne fram til sorter og driftsmetoder som vil gjøre det arktiske landbruket mer robust i møtet med klimaendringene.
Men, selv om endringer i klima kan påvirke vekstsesongens lengde, nedbørsmønstrene og gi mer vinterstress, kan de også åpne nye dører for det arktiske landbruket. Det gir også mulighet for dyrking og utprøving av andre sorter, arter og sortblandinger enn det som har vært mulig tidligere.
Den norske produksjonen av storfe og småfe kombinerer innefôring om vinteren med beite om sommeren. Hvor mye av fôret som kommer fra beite, avhenger av husdyrarten og lengden på beitesesongen. Drøvtyggere slipper ut klimagassen metan når de fordøyer fôret, men et godt beite med god fôrkvalitet kan bidra til å redusere disse utslippene.
Source at <a href=https://www.nibio.no/>https://www.nibio.no/</a>.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Source at <a href=https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2739433>https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2739433</a>
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
De nordnorske plantene er bedre til å lese høsttegnene og forbereder seg tidligere til vinteren enn de som er utviklet i sør.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Eng og andre grasarealer er grunnlaget for fôrproduksjon til drøvtyggere både i Norge og i Polen. Klimaendringer med varmere og mer ustabilt klima gir forsterkede eller nye problemer i grovfôrproduksjonen.
Legitimiteten og lønnsemda i norske drøvtyggarproduksjonar er utfordra av høge og stadig stigande grovfôrkostnader. Prisen per fôreining grovfôr er på mange bruk høgare enn for innkjøpt kraftfôr, og investeringar i maskiner, teknisk utstyr og infrastruktur utgjer ein stor del av kostnadene. For å snu denne trenden, trengst kunnskap om korleis ein kan auke utbyttet og redusere kostnader, og ikkje minst korleis tiltak med dette som mål skal vegast opp mot kvarandre når det er aktuelt.
