Gi enga tid til å finne balansen

DSC_0856_cropped

Forsker i NIBIO, Ievina Sturite, forteller om fordelene med en langvarig eng. Foto: Liv Jorunn Hind.

Tålmodighet er en dyd. Men det kan oppleves risikofylt å vente tålmodig på at ei langvarig eng skal finne balansen som kreves for å oppnå god avling og kvalitet. Likevel er det nettopp det forsker i NIBIO, Ievina Sturite, ber oss vurdere. Resultatet kan vise seg lønnsomt , både for økonomi og miljø.

Det er tidlig i oktober, og vi er ute på ett av forsøksfeltene til NIBIO Tjøtta på Helgelandskysten. Det er 15 grader, uvanlig varmt for denne tiden av året. Forsker Ievina Sturite og forskningstekniker Arne-Johan Lukkassen er godt i gang med årets siste slått i den langvarige forsøksenga med ulike frøblandinger.

Forskerne definerer langvarig eller gammel eng som en eng som har vært gjødsla og høsta i mer enn 10 år uten å ha blitt fornyet ved pløying og såing. Rundt om i landet er det mange slike enger, men produksjonspotensialet er ikke alltid like bra som i en andre- eller tredjeårseng. Den botaniske sammensetninga endrer seg med tiden, noen arter går ut og andre kommer inn. Dette kan påvirke avling og kvalitet.

Forskerne ønsket å se på behovet for den ressursbruken det faktisk er å fornye enga så mye. Med omtanke for klimaforhold og dyrkingsmetoder tok de for seg et viktig grunnlag for etablering av langvarig eng: frøblandingene.

DSC_0570.JPG
Forskerne har undersøkt hvilke frøblandinger som gir best avling og kvalitet i den langvarige enga. Foto: Liv Jorunn Hind.

Variasjon gir best resultat i lengden

Den klassiske frøblandingen i Norge inneholder timotei, engsvingel, engrapp og kløver. Forskerne ønsket å se på om andre frøblandinger kan holde bedre på avling og kvalitet over tid enn den klassiske frøblandingen.

– Det handler om å se på hvordan de ulike grasartene og sortene trives sammen – eller ikke trives – ved «treslått-systemet» på Helgeland, forteller planteforsker i NIBIO, Ievina Sturite.

– Plantesammensetningen påvirker hvilke arter som holder seg fra år til år, hvilke som går ut, og hvilke som tar over med tiden. Blant grasartene som gir god nytte over flere år, er hundegras, strandsvingel, rødsvingel, engrapp og engkvein.

Det er imidlertid ikke bare det du sår som utgjør plantesammensetningen. Ut fra frøbanken som ligger i jorda kan det dukke opp overraskelser fra langt tilbake i tid. Et spiredyktig frø kan nemlig ligge konservert i jorda i opptil 600 år, forteller forskeren.

– Så lenge frøene ligger i jorda, ligger de i dvale. For at de skal spire trenger de kontakt med sollys. Frø av meldestokk og linbendel er funnet spiredyktige etter 1700 år. Det er egentlig utrolig hva jorda gjemmer av hemmeligheter.

DSC_0923.JPG
I forsøket på NIBIO Tjøtta, har forskerne testet ulike frøblandinger i adskilte ruter. Variasjon gir best resultat i lengden.  Foto: Liv Jorunn Hind.

Planter som utfyller hverandre

Planter som ikke konkurrerer mot hverandre trives sammen. Vi kan si at de utfyller hverandre.

– Timotei er vanlig i frøblandingen, men den er ikke så glad i kombinasjonen med tre slåtter og ustabil vinter. Den har grunt rotsystem og en spesiell måte å samle opplagsnæring på – i en løk som lett blir skadet ved vekslende nedfrysing og opptining. Disse forholdene tåler engrappen bedre. Den vokser sent etter såing, men etter noen år med krypende jordstengler, danner den et tett plantedekke som gjør at den takler vinteren bedre. Du ser ikke så mye til den de første engårene – kanskje ikke før du kommer ut i fjerde engår, når andre arter går ut av enga. Da viser den seg fram og begynner å dominere. En god raigrasblanding gjør seg også veldig bra her på Tjøtta, som flerårig raigras blandet med strandsvingel, hybrid raigras og raigrassvingel, forteller Sturite.

– Det er også lurt å velge arter med forskjellige rotsystem, fortsetter hun. Strandsvingel og rødkløver, for eksempel, har dypere rotsystem som gjør at de klarer å hente tak i næringsstoffer og vann fra dypere lag i jorda. Det er særlig nyttig når sommeren har vært varm med lite nedbør og jorda i topplaget er tørket ut. Timotei og raigras har grunnere rotsystem og sliter mer. I tillegg kan belgvekster være nyttige for å fiksere nitrogen.

20200627_092132.jpg
Timotei er en vanlig art i frøblandingen. Den har både nordlig og sørlig tilpassede sorter. Forskerne anbefaler litt av hver i frøblandingen. Foto: Ievina Sturite.

Det handler om samspill

Noen arter og sorter er godt tilpasset det klimaet vi har i nord, mens andre er bedre tilpasset varmere strøk. Og det har sine fordeler å ha dem begge i enga.

– Det handler om samspill, forteller Sturite. Sorter som er utviklet for nordlige forhold, har en kort vekstsesong og begynner og forbedrede seg på vinterdvalen veldig tidlig, kanskje allerede i august. De tar de tidlige vintertegnene og begynner tidlig å spare på ressursene så de har nok å tære på gjennom vinteren.

– Timotei har både nordlige og sørlige sorter. De sørlige sortene tar ikke de tidlige vintersignalene i nord og har dermed lengre vekstsesong. På den måten kompenserer de for den korte vekstsesongen hos de nordlige sortene av timotei. Mer utfordringer kan det være med flerårig raigras. Sånn som i dag når det er så varmt og fint; i stedet for å begynne vinterforberedelsene, kjenner raigraset på 15 grader og sol og tenker at «her er det ganske greit, jeg kan vokse mer». Derfor er raigras mer utsatt for vinterskader enn andre grasarter.

20200611_143747.jpg
Rødsvingel er en av artene som gjør god nytte i enga over flere år. Foto: Ievina Sturite.

Gammel eng gir god avling

Frøblandingsenga på Tjøtta ble etablert i 2016. Sammenlignet med forsøksengene på Særheim og Fureneset som har stått i rundt 50 år, er den ikke så gammel. Likevel er det gjerne ved femte eller sjette engår at mange bønder velger å fornye enga, kanskje også tidligere. Det er ikke uvanlig at enga får redusert avlingsnivå og kvalitet i denne alderen. Men Sturite sier vi må være tålmodige.

– Når enga har passert ti år ser vi at avlingene begynner å stabilisere seg og kan gå opp igjen. Enga kommer i balanse og holder seg ganske stabil i årene etter. I den 50 år gamle enga på Særheim er avlinga veldig bra, med opp mot 60 % nyttige grasarter som flerårig raigras, engsvingel og timotei. Avlinga i 2019 var faktisk bedre i langvarig eng enn i en sammenlignbar eng på fire år, og det er ganske interessant. Den langvarige enga er ikke sådd på nytt siden den ble etablert, men den må gjødsles for at næringsbehovet skal holdes oppe.

De fleste har imidlertid ikke tid til å vente de årene som trengs for at avlingsnivået skal gå opp igjen, og velger å pløye opp og så inn på nytt. Det er ofte et økonomisk spørsmål. Men Sturite ber oss tenke: Trenger vi egentlig være så effektive?

DSC_0700.JPG
Forsker Ievina Sturite og forskningstek niker Arne-Johan Lukkassen, høster årets siste slått i den langvarige forsøksenga. Foto: Liv Jorunn Hind.

Liker ikke sprøytemidler

Sturite er svært tydelig på at hun er en av de som misliker sprøytemidler sterkt. Sprøytemidlene gjør mer skade enn nytte, mener hun.

– Tenk på alle de nyttige insektene du har i enga, sier hun. Vi har tro på at belgvekster som luserne, kan være viktige komponenter i langvarig eng. Hvis luserna blir godt etablert og ikke går ut som en følge av vinterskader, kan den vare i opptil ti år i enga. Den har god evne til nitrogenfiksering, som gjør at du kan gjødsle mindre. Humler og bier er veldig glade i luserneblomster, og ikke minst kløver. Ved å ha dem med i frøblandingen, tiltrekker du de gode insektene som vi trenger for pollinering. I tillegg har mange usynlige hjelpere som vi ikke ser, men som vi likevel ikke må ødelegge for.

Men hvordan kan vi klare oss uten sprøytemidler, både med tanke på ugrasfrø som ligger klare for å sprute ut av jorda, samt med tanke på insektene som vil skade plantene?

– Mot ugras vil vekstskifte hjelpe mye. En annen metode er å gå ned på gjødslinga. Insekter, sykdommer, ugras – alle liker nitrogen. Reduserer du på sprøytemidler og gjødsling må du regne med en lavere avling, men det gir også færre problemer med skadegjørere. Det betyr at det i naturen finnes mange økosystemtjenester som hjelper til å holde planteskadegjørere i sjakk. Men for å utnytte dette må vi kanskje bli enige om at det er greit å produsere litt mindre. Og vi må ikke bare se på avlinga, vi må også se på middagsbordet og på vår egen holdning til mat.

 

Det handler om presisjon

– Når det snakkes om å redusere gjødsling og bruk av sprøytemidler, tenker folk automatisk økologisk. Men det handler først og fremst om at vi må bli mer presise, mener Sturite.

– Fra første gang jeg hørte ordet presisjonslandbruk tenkte jeg at løsninga for framtida er en kombinasjon mellom økologisk landbruk og presisjonslandbruk. Det vil bli en optimal variant som ikke er 100 % økologisk, men mer miljøbevisst.

I presisjonslandbruket er det utviklet utstyr som blant annet gjør det mulig å få en mye mer presis oversikt over åker og eng enn tidligere. Som for eksempel ved gjødsling. Bonden kan unngå overlapping av gjødsling ved hjelp av presisjonsredskap. Utvikling går fort fremover og en dag bonden vil få full oversikt over plantenes tilstand, skadegjørere og sykdommer som er i ferd med å innta avlinga. Denne kontrollen vil gjøre det mulig å sette inn presise tiltak direkte der hvor problemet er, og slik unngå overgjødsling og sprøyting.

– Når det gjelder langvarig eng, og egentlig generelt i vårt forhold til planter og natur, så har vi laget oss mange myter om hva som er mulig og ikke, både geografiske og i forhold til dyrkingsmetoder.  Men alt handler om balanse, og å finne den er ikke alltid så enkelt, avslutter Sturite.

KONTAKTPERSON
2-12-15.jpg
Longtermgras (2016-2020)

Målet med prosjektet var å øke avlingsmengden og forbedre fôrkvaliteten i langvarig eng på en miljømessig og kostnadseffektiv måte. Et delmål var å utvikle arts- og sortsblandinger av gras og belgvekster som er tilpasset fornying av og direktesåing i langvarig eng.

 

Engforsøkene:

Langvarige engforsøk på NIBIOs forskningsstasjoner har vært gjennomført på Fureneset og Særheim.

Frøblandingsforsøk for langvarig eng har vært gjennomført på Fureneset, Løken og Tjøtta.

Medvirkende forskere i NIBIO: Liv Østrem, Samson Øpstad, Therese Meland, Mads Høglind, Tor Lunnan Kirsten Tørressen, Lars Olav Brandsæter og Ola Flaten.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.