Kort- og langhala saueraser
Sauerasene i Norge deles gjerne inn i to hovedgrupper; de korthala og de langhala. Alle spælsaurasene har korte haler og stammer fra den nordeuropeiske korthalesauen som har vært i Norge så lenge det har vært sau her. De langhalede sauerasene stammer fra forskjellige importer av britiske saueraser på 17-, 18- og begynnelsen av 1900 tallet.
Inntak til semin
Det er strenge restriksjoner på flytting av sau og geit over fylkesgrenser, primært for å unngå spredning av sjukdommene mædi og fotråte. Dette begrenser muligheten for små saue- og geiteraser å utveksle avlsmateriale mellom de enkelte besetningene. Norsk genressurssenter og Norsk Sau og Geit samarbeider derfor om inntak av værer og bukker til semin av de norske saue- og geiterasene med små populasjoner. Kunstig sædoverføring er lite utbredt på sau og geit, men brukes i bevaringsarbeidet for å imøtekomme behovet for spredning av avlsmateriale på tvers av fylkesgrenser.
Låst rasekode i Sauekontrollen
I 2012 ble det gjennomført tilpasninger i Sauekontrollen som gjør at dette registreringssystemet nå er godt egnet til å overvåke slektskaps- og populasjonsutvikling for de bevaringsverdige sauerasene.
Behovet for en tilpassing kom av at Sauekontrollen ikke beregner raseprosent. Fram til 2010 fulgte rasen til lam mor, uansett hvilken rase far hadde. Og fra 2010 følger rasen til lam far uansett mors rase.
Tilpasningen ble gjort ved innføring av såkalt låst rasekode og kom i stand gjennom et samarbeid mellom Norsk genressurssenter, Norsk Sau og Geit og Animalia, som driver Sauekontrollen. Arbeidet med å vurdere dyr slik at de kunne tildeles låst rasekode ble utført av utvalgte personer i respektive raselag. Lam får automatisk låst rasekode dersom både mor og far har det. Dette er en kvittering på at dyret er rasegodkjent.