Grå trøndersau

Opphavet til rasen er noe usikkert, men grå trøndersau ble betraktet som egen rase allerede rundt 1930. Det antas at rasen har oppstått som en krysning mellom tautersau og gammelnorsk sau. 

Ofte er det lite dokumentasjon tilgjengelig om de gamle norske husdyrrasene, men trøndersauen har sin egen hovedoppgave fra Norges Landbrukshøgskole i 1941, skrevet av Loyt Johnsen, generalsekretær i Norsk Sau og Geit (NSG) 1947-1983. Oppgava har vært av uvurderlig verdi for bevaringsarbeidet for trøndersauen da den inneholder beskrivelse av historikk, utbredelse og egenskaper om rasen.

Dramatisk redningsaksjon 

Rasen var regnet som utdødd da en henvendelse om mulige gjenværende grå trøndersau i Telemark kom i 1992. Besetningen var meldt inn til slakt og innen Norsk Landbruksmuseum, som da hadde ansvaret for bevaringsarbeidet for de gamle norske husdyrrasene, hadde fått avklart om besetningen virkelig kunne være trøndersau, så hadde slakteribilen kommet til garden og hentet dyra. Gode råd var dyre og rask handling nødvendig. Den lokale redningsmannen ble Ole Hans Lien i Tinn Austbygd som også fikk ansvaret for den første bevaringsbesetningen av rasen. 

Lysekte og finfibret ull

Grå trøndersau ble opprinnelig avlet for grå og det de kalte lysekte ull som var svært finfibret. Fin ull er også et av målene for rasen i dag og systematisk ullprøvetaking av dagens dyr har vist at svært finfibret ull fortsatt finnes i rasen. Den myke og glansfulle ulla i sine mange grå fargevarianter egner seg meget godt til husflidproduksjon, både i strikkede, vevede og tovede produkter.

Ønsket om å bevare nettopp trøndersauen med sin fine ull var utgangspunktet for etableringen av Selbu Spinneri. Spinneriet startet sitt ullforedlingsprosjekt i samarbeid med Raselaget for grå trøndersau og tilbyr i dag garn og håndverksprodukter av ull fra alle de norske sauerasene til strikking, veving, toving og håndspinning. Spinneriet bidrar således til at norsk ull fra fargede saueraser kan foredles og brukes framfor å bli kasta fordi farga ull ikke har noen verdi på verdensmarkedet. 

Rasen skal for øvrig være svart på buk, bein og hode, med stålgrå ull på ryggen og sidene. Dyra skal ha en hvit flekk, "dråpe", under hvert øye. Rasen har halvlang hale og ull av crossbred type.

Situasjonen i dag

Utover 1990-tallet dukket det opp besetninger med trøndersau ulike steder i Trøndelag. Disse, sammen med bevaringsbesetningen i Telemark, dannet grunnlaget for det som i dag utgjør rasens populasjon. Rasen har et aktivt raselag som har sin viktigste oppgave i å formidle livdyr og sørge for kontakt mellom interesserte bønder. I tillegg bistår raselaget NSG i å velge ut værer til seminproduksjon.

Det er viktig å sikre tilgangen på seminværer slik at man kan imøtekomme både bøndenes behov for nytt avlsmateriale, og de restriksjoner som gjelder for flytting av sau mellom fylker.

Oppdaterte populasjonstall for rasen og rasens truethetsstatus finner du på nettsiden som det er lenke til oppe til venstre på denne siden.