Gammelnorsk sau

 

Sannsynligvis var forfedrene sauer som steinalderfolket brakte med seg nordover. Historiker og osteolog Anne Karin Hufthamar bekrefter at denne sauen med stor sannsynlighet er i slekt med bronsealdersauen på vestlandskysten. Sannsynligvis er den nokså lik den sauen vikingene brakte med seg til vesterlandene og til øyene i vest. Det er store genetiske fellestrekk med øvrige nordeuropeiske korthalede sauer.

 

Fra tidlig på 1700-tallet ble det importert sauer fra Storbritannia. Dette var større sauer med finere ull, lange haler og høyere slaktevekter. Etter hvert som jordbruket generelt ble intensivert ble de importerte sauene foretrukket fremfor de lokale korthalesauene. Dette førte til at disse sauene nesten ble utryddet. Ved 1900 tallets begynnelse var det bare spredte rester igjen av de norske korthalesauene.

 

I 1912 ble det opprettet to avlsstasjoner for å bevare det som var igjen av disse opprinnelige sauene. Den ene avlsstasjonen huset kystsau, som sammen med de gjenværende sauene i Austevoll ble grunnlaget for dagens populasjon av gammelnorsk sau. Den andre huset korthalesau fra innlandet, som ble grunnlaget for dagens moderne spælsau.

 

Selbjørn Villsaulag ble starta i 1956 med det formål å fremme villsaudrift og ta vare på den gammelnorske sauen. Arbeidet var vellykket og sauen vokste igjen i antall, først og fremst i Austevoll, og ble etter hvert en levedyktig stamme. Det er solgt gammelnorsk sau fra Austevoll til andre kyststrøk nordover og sørover. På 70-tallet ble det kjøpt gammelnorsk sau fra Austevoll til Tarva i Bjugn kommune, senere også til Frøya og Hitra.

 

Den gammelnorske sauen skal være liten og lettbeint, med stor variasjon i både farger og tegninger. Fellen skal være tolags, dvs. bestå av tett fin bunnull og grov dekkull. Det er ikke ønskelig med lang ull slik som spælsauen har. Lang ull er svært uheldig i snørike vintre, fordi sauene får så mye snø og is fast i ulla at de får problemer med å flytte på seg.

 

Gammelnorsk sau røyter ulla i motsetning til andre saueraser som må klippes. Halen skal være kort, hodet skal være edelt, og beina skal være smekre og rettstilte uten lave koder. Værene skal være horna (vide, jevne og velforma), søyene kan være horna. I en periode ble det selektert for kolla søyer, siden man antok at de ikke så lett satte seg fast i gjerder. Dette har ført til at det er færre horna søyer i dag enn før.

 

Gammelnorsk sau er gode flokkdyr. Søyer og lam går i flokker på 20-40 dyr mens værene går i egne flokker. Sauene holder gjerne sammen i familiegrupper. Sauen er svært årvåken, det er alltid en sau på vakt. Ved varsling samles flokken på et øyeblikk, og i flukt vil flokken som regel dele seg i flere fluktmønstre.

 

Morsevnen er god og søyene passer svært godt på lamma sine. Den naturlige seleksjonen og miljøforholdene har vært årsak til at de aller fleste søyene føder enkeltlam, og tvillinger opptrer mer unntaksvis.

 

Gammelnorsk sau er en utmerket landskapspleier og hører hjemme langs den norske kystlinja, der den beiter i kystlyngheien. Det særegne beitemønsteret disse sauene har utmerkes av at de i tillegg til lyng beiter urter og lauv, og at de gjerne tar seg en tur ned i fjæra for å beite tang og tare. Kystklima med kjølige somre og milde, relativt snøfattige vintre gjør at gammelnorsk sau finner maten sin ute både sommer og vinter og kan dermed gå ute hele året rundt. 

 

Rasenavnet er gammelnorsk sau, mens Norsk Villsau er varemerket på produkter fra gammelnorsk sau som beiter lynghei og som går ute året rundt. Det er Norsk Villsaulag BA (NVL) som eier varemerket. Laget ble opprettet i 1995, og har siden da arbeidet for å støtte og kvalitetssikre villsau, både som varemerke og driftsform. Etableringen av varemerket har ført til økt interesse for drift med gammelnorsk sau, og det antas at stammen i dag teller ca 30.000 dyr basert på slaktestatistikk. Dermed regnes gammelnorsk sau som en nasjonal, men ikke truet rase.

 

 I dag finnes det flere lokale villsaulag, de fleste med tilknytning til NVL. Det finnes gammelnorsk sau i de fleste fylker, men bare utegangerdrift i lynghei kvalifiserer for å markedsføre produkter som villsau.

 

Hvis du er interessert i gammelnorsk sau, ta kontakt med Norsk villsaulag på villsau.no