Rygjasau

Rygjasauen er avlet fram i Rogaland. Rasesituasjonen ved forrige århundreskifte var svært uklar. Sauen man fant i området var blandinger av den gamle sauen i fylket og en eller flere av de britiske rasene. De britiske rasene så som leicester, sutherland, southdown og merino hadde blitt importert og spredd gjennom handel med avlsdyr på 1700- og 1800-tallet.

I 1907 vedtok Rogaland landhusholdningsselskap å arrangere lokale utstillinger for det som ble kalt "lønnsomme blandingstyper". Selv om sauen på denne tiden fortsatt var svært uensartet, kan dette ses som starten på å få en lønnsom stedegen rase.

Egen rase i 1924

Etter noen år fant man ut at avl og utvalg måtte planlegges mer for å få fremgang. Fylkesagronom L. H. Kvadsheim og statskonsulent Teig fant etter en rundreise i 1912 en forholdsvis ensartet sau, mest i distriktene rundt Helleland og Eigersund. Sauen hadde god melkeevne, og den var passe stor slik at den var velegnet til å utnytte fjellbeitene. Hårlaget på bein og hode var mykt og glansfullt, noe som den gang hadde sammenheng med margfri og glansfull ull. Disse utvalgskriteriene begynte man å jobbe etter, og i 1924 ble denne sauen godkjent som egen rase under navnet rygjasau.

 

 

Rygjasau er en del av grunnlaget til norsk kvit sau

Dala, rygja og steigar er tre av våre nasjonale saueraser av crossbredtype som dannet grunnlaget for et felles avlsarbeid på den norske crossbred-populasjonen. I 2000 fikk denne populasjonen rasebetegnelsen norsk kvit sau (NKS). De tre rasene var da i ferd med å forsvinne som egne raser, men fordi noen bønder holdt på de gamle rasene og valgte å stå utenfor det nasjonale avlsarbeidet så har man funnet grunnlag for å ta vare på restene av disse rasene. Ved å vekke en interesse for dem blant både gamle og unge produsenter blir rasene nå bevart.  

Situasjonen i dag
Før sommeren 2008 fantes det ingen oversikt over hvor mange rygjasau som var igjen i Norge. Norsk genressurssenter etterlyste høsten 2008 besetninger med rygja, og fikk da oversikt over ca 1100 vinterfôra sauer fordelt på ca 30 besetninger. I tilegg hadde Norsk Sau og Geit (NSG) et sædlager av eldre rygjaværer fra 80- og 90-tallet. Disse seminværene har vært et viktig bidrag i oppbyggingen av rasen slik vi kjenner den i dag.

Det ble dannet et raselag for rasen i 2010, Raselaget for Rygjasau. Raselaget ivaretar interessen for rasen, formidler livdyr og bistår  NSG i å velge ut værer til seminproduksjon.

Det er viktig å sikre tilgangen på seminværer slik at man kan imøtekomme både bøndenes behov for nytt avlsmateriale, og de restriksjoner som gjelder for flytting av sau mellom fylker.

Oppdaterte populasjonstall for rasen og rasens truethetsstatus finner du på nettsiden som det er lenke til oppe til venstre på denne siden.