Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter
Tilbake til

Sjeviot

sjeviotsauHilmar
Foto: © Norsk sau og geit
Publisert: 11.08.2017

I 1860 fikk Norges "Husdyravlsbestyrer" i oppdrag å reise til England for å kjøpe noen gode avlsdyr av sau. Han valgte dyrene som ble forfedrene til det som i dag er vår stamme av rasen sjeviot.

Sjeviot er en britisk sauerase, av crossbredtypen. Den har navnet sitt fra Cheviot Hills, et område med graskledte åser på grensen mellom England og Skottland. Allerede på 1700-tallet ble det innført sauer fra Storbritannia til Norge, men rasetilhørighet var oftest ikke oppgitt.

Stamsjeferi på Utstein kloster

I 1860 gav Stortinget en bevilgning til oppretting av noen stamflokker for sau, og Johan Lindeqvist, som da var "Husdyravlsbestyrer", fikk i oppdrag å reise til Storbritannia for å kjøpe inn dyr. Etter å ha sett på flere saueraser kom han til at sjeviotrasen var den som passet best til foredling av den norske sauen.
 

I denne omgang kjøpte han to værlam og ti søyelam av det beste han kunne finne. To år seinere kjøpte han 75 sjeviotsauer i det samme distriktet. Noen av de innkjøpte sauene ble brukt til etablering av et "Statens stamsjeferi" for sjeviotsau på Utstein kloster i Rogaland. Resten ble solgt til privatpersoner som ønsket å opprette "sjeferier" på gardene sine.

Nye forsyninger av avlsdyr

I 1865 ble det oppretta et "sjeferi" for Statens rekning for denne rasen også i Trøndelag. Til dette formålet ble det anskaffet 50 lam direkte fra Skottland. Det samme året ble det importert 118 sjeviotsauer til bønder i Romsdal amt (nå Møre og Romsdal fylke) og 30 værlam til fordeling i Nordre Bergenhus amt (nå Sogn og Fjordane). Den siste større importen i offentlig regi fant sted i 1888, da Staten kjøpte 152 dyr. Av denne siste importen var det 112 værer, og de ble solgt på en auksjon i Stavanger.
 
Sjeviotsauen spredte seg raskt til nesten alle deler av landet. I første halvdel av det forrige århundret var det den mest tallrike sauerasen i landet. Siden har den gått sterkt tilbake i antall. Renrasa sjeviot utgjør nå bare noen få prosent av den norske sauebestanden. Men den er fremdeles å finne nesten over hele landet.

Utseende

Rasen er kollet og hvit med svart nese og svarte klauver. Hårlaget i hodet og på beina er rent hvitt. Typiske kjennetegn er tydelig buet neseparti og nesten rett oppadstående ører. Den er mindre enn de andre crossbred-rasene, men er tidlig slaktemoden og har gode slakteegenskaper.

Dagens situasjon

NSG driver fortsatt et organisert avlsarbeid på renraset sjeviot, selv om sjeviot også inngår som en av rasene som er slått sammen til Norsk kvit sau. Siden det er et organisert avlsarbeid for rasen har man også kunnet opprettholde et eget rasemiljø i mye sterkere grad enn for de andre langhalede tradisjonelle norske rasene. Rasen er av Norsk genressurssenter og Genressursutvalget for husdyr definert som en nasjonal, men ikke truet rase.
KONTAKTPERSON
KONTAKTPERSON