Systematisk overvåking av jordbrukslandskap

NIBIO overvåker tilstand og endring i jordbrukslandskapet på flere måter.

Tilstandsovervåking og REsultatkontroll i jordbrukets KUlturlandskap (TREKU) - 3Q Overvåking av seterlandskap Landskap i ruter
Les mer
KONTAKTPERSON

Overvåkingsprogrammet 3Q er basert på en nasjonal utvalgskartlegging som dokumenterer arealbruk, kulturminner og kulturmiljøer, biologisk mangfold og tilgjengelighet på et representativt sett av overvåkingsflater. Overvåkingsflatene ligger spredt over hele landet. Programmet inkluderer feltarbeid på et utvalg av flater for å registrere fugler, planter, bygningsmiljøer og kulturminner, og for å dokumentere landskapets utseende ved hjelp av stedfestede fotografier.

Overvåking av seterlandskap er lagt opp på en liknende måte som 3Q, med et utvalg overvåkingsflater som er representativt for hele landet. Hovedfokuset med seterregistreringen er på en overordnet karakterisering av seter- eller stølsmiljøene og på kulturminner.

‘Landskap i ruter’ er et system for å dokumentere stedfestede statistiske data om jordbruk og areal over tid, og i henhold til nasjonalt standardiserte rutenett. Dette systemet er velegnet for blant annet å vise geografisk fordeling for ulike tema på nasjonalt nivå.

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Wendy Fjellstad Wenche Dramstad Christian Pedersen

Sammendrag

Da NIBIO startet det norske programmet for Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q) i 1998 var insektene langt fremme i bevisstheten og overvåkingsprogrammet hadde som mål å fange opp mulige levesteder for insekter i jordbrukslandskapet. I 2021 startet NIBIO et samarbeid med NINA, SABIMA og frivillige folkeforskere for også å registrere humler og dagsommerfugler i felt på et lite utvalg 3Q-flater. Denne POPen forteller om metodene, om hvilke arter som ble registrert i 2021, og bidrar med kunnskap om hva som utgjør et godt pollinatorlandskap.

Til dokument

Forfattere

Christian Pedersen Svein Olav Krøgli

Sammendrag

The decline in farmland birds observed throughout Europe during recent decades has attracted much attention. Agricultural intensification or land abandonment are commonly forwarded as key drivers. Several countries have established agri-environmental schemes (AES) to counter these negative trends among farmland birds. This paper reports a study of the relationship between land use and bird species in the agricultural landscape of Norway. The main objective was to investigate the effect of spatial heterogeneity and diversity of land use on total richness and abundance of farmland birds at a national level. Monitoring the distribution and abundance of birds is part of the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes. The monitoring programme is based on mapping of 1 × 1 km squares distributed across the entire agricultural landscape. Within these squares permanent observation points are established for bird monitoring. Detailed interpretation of aerial photographs provides the land classification. We tested the relationship between landscape metrics at different levels of land type detail and species richness and abundance of farmland and non-farmland birds. There was a positive relationship between species richness and abundance of farmland birds and agricultural area. For non-farmland birds the relationship was negative. Spatial heterogeneity of land use was a significant positive factor for both farmland and non-farmland species. High land type diversity was positive for farmland bird richness, but negative for abundance. Non-farmland bird richness was not affected by land type diversity, but abundance had a negative response. The results presented in this paper highlight the importance of a spatial heterogeneous landscape. However, we also found that land type diversity could negatively affect the abundance of both farmland and non-farmland birds. Our findings suggest a need for different management approaches depending on whether the aim is increased species richness or abundance. Achieving both aims with the same means might be difficult. We thus suggest a need for land use analyses before proper management strategies can be implemented.

Til dokument

Forfattere

Grete Stokstad Wendy Fjellstad Wenche Dramstad

Sammendrag

Jordbrukslandskapet er et resultat av jordbruksdrifta i dag og tidligere. Dette er også hverdagslandskapet for mange mennesker og er viktig for friluftsliv og rekreasjon. En rekke ulike arter har sine leveområder i jordbrukslandskap og det finnes også et stort antall kulturminner der. Samtidig er jordbrukslandskapet et landskap i stadig endring. For å sikre at man har informasjon om hvordan endringer påvirker disse kvalitetene er det en rekke land som overvåker status og endring i jordbrukslandskapet, så også Norge. Her beskriver vi hva som er gjeldende metode for utvalg av overvåkingsflater og hva vi registrerer på flatene.

Forfattere

Svein Olav Krøgli Wendy Fjellstad Eva Solbjørg Flo Heggem Wenche Dramstad Sebastian Eiter Oskar Puschmann

Sammendrag

Landscapes are changing faster and more widely than ever before. Sustainable landscape management requires a sound foundation of maps and data that shows what resources are located where and how landscapes are changing over time, and that provides a basis for landscape analyses. We describe a landscape database composed of a grid of 5 x 5 km squares and a grid of 1 x 1 km squares. Each grid square is linked to many data values describing various elements and attributes that are relevant in a landscape context. The grid squares provide a neutral framework for combining a wide variety of kinds of data. The grid squares can be aggregated into regions or types for various purposes, and data can easily be supplemented and updated. This provides a flexible system for landscape analysis that complements traditional landscape maps.

Vis flere publikasjoner