Tiltak mot påkjørsler av tamrein

Påkjørsler av tamrein og hjortevilt på vei og bane er et økende problem, særlig vinterstid grunnet mye snø og dårlige lysforhold. Påkjørsler av hjortevilt er mye studert og det føres omfattende statistikk. Det finnes derimot få studier og lite statistikk over påkjørsler av tamrein. Særlig Nordlandsbanen er et problemområde med påkjørsel av tamrein.

mg201503_DSC_7660
Tamrein krysser veien i Vadsø kommune. Foto: Morten Günther. Foto:
KONTAKTPERSON
Medarbeidere

Det er prøvd ulike tiltak for å redusere påkjørsler av tamrein og hjortevilt på vei og bane. Disse kan deles inn i fire hovedkategorier:

  1. tiltak som skiller hjortedyr fysisk fra vei og bane (f.eks. viltgjerde)
  2. tiltak som reduserer den lokale tettheten av hjortedyr langs trafikkorridorene
  3. skremselstiltak som forhindrer hjortedyra å krysse
  4. tiltak som reduserer påkjørselsannsynligheten når dyra er ved/på veien (eks. krattrydding, varselskilt)

Viltgjerder har vist seg å være det mest effektive tiltaket for å forhindre trafikkulykker med hjortedyr, men slike gjerdeanlegg er svært kostnadskrevende. De legger også alvorlig hindringer for dyras naturlige trekkruter. Ny teknologi kan gi nye muligheter mht. varsling av tamrein og hjortevilt langs vei og bane.

 

Publikasjoner

Sammendrag

Gosse vijrh, bovtsh jïh gåetienkreekh edtjieh geajnoem jïh ruevtieraajroem rastah, illedahke ij leah iktesth dan aavrehke. Europesne kreekeplåavhkesimmieh læssanamme dej minngemes 40 jaepiej. Lissine itjmies dåeriesmoerine årrodh kreekide jïh almetjidie, daate aaj stoerre siebriedahke- ekonomeles maaksoeh vadta. Daan biejjien ij leah naan teknologeles vuekieh mah maehtieh dagkerh plåavhkesimmieh hööptedh, ij inhtse aktene garre, arktiske daelvieklijmesne. Viehkine smaave jïh energijeradtjoes radioseedtijijstie mah leah tjeapohkebaanti sïjse bïejesovveme, dotkijh daelie systeemem evtiedamme jïh pryöveme mij edtja bïjlevuejiejidie bïeljelidh gosse bovtse lea geajnoen gïetskesisnie. Bïeljelimmiesysteeme lea vuesiehtamme daate maahta hijven nuepieh vedtedh, mænngan dam jieniebinie goh 700 bovtsine pryöveme golme iktemierien daelvieboelhkh. Aajkoe lij bïeljelimmiesysteemen åtnoejearsoesvoetem jïh hööptije effektem vihtiestidh arktiske daelvietsiehkiej nuelesne.