Viltvarsling fase 2

Dyrepåkjørsler både på veg og jernbane har økt betydelig i Norge og resten av Europa i løpet av de siste 40 årene. I Norge dør nå anslagsvis 6000-7500 hjortevilt i ulykker på vei og jernbane hvert år. Dyrepåkjørsler med tog er en utfordring både for samfunnet og er et omfattende problem for jernbanedriftere. I tillegg forårsaker dyrekollisjoner store dyrelidelser og dødsfall hos mange dyr, inkludert rødlistede arter, og er dermed i strid med europeiske miljødirektiv og med norsk-svensk transportpolitikk og miljøkvalitetsmål. Det er et økende problem for viltforvaltningen på begge sider av grensen, det er også mye lokale ressurser som må brukes til ettersøk av skadet vilt. I Norge er det ikke gjort noen beregninger av totale samfunnskostnader, men i Sverige er de samfunnsøkonomiske kostnadene for dyrekollisjoner med tog anslått til rundt 1,5 milliarder SEK, beregnet i 2014 (Seiler, Söderström, et al. 2014). Dyrepåkjørsler fører til skader på lokomotiv, koblinger og eller jernbanelinjene, noe som ofte fører til forsinkelser i togtrafikken. Problemet, og kostnadene, beregnes å øke når togsettene oppgraderes til mer moderne tog som også kjører med høyere hastigheter.

Forskningen i dag viser at det er få tiltak som virkelig er effektive for å forhindre togpåkjørsler av hjortedyr og andre ville dyr. De mest brukte tiltakene, som vegetasjonsrydding langs jernbanen og inngjerding av spesielt belastede områder, gir varierende resultat og har ofte flere uheldige konsekvenser. Det å sette opp gjerder langs jernbanelinjene er også en veldig kostbar løsning, det er derfor behov for nye og kostnadseffektive løsninger på problemet.

Fra 2019 har forskere fra Ruralis og Nibio samarbeidet tett med forskere ved Sveriges Landbruksuniversitet og EnviroPlanning. I løpet av 2020-2021 ble det gjennomført kontrollerte eksperiment der vi testet hvordan elg og hjort (litt rådyr) reagerer på ulike lyder både ved saltsteinsplasser ved Grimsõ og ved fôringsplasser i Østerdalen. Vi sammenlignet dyrenes respons på «ikke farlige» lyder som fuglelyder med potensielt skremmende lyder som hundebjeff og menneskestemmer. Det norske prosjektet har i 2020 blitt finansiert av Bane NOR og Jernbanedirektoratet, det svenske prosjektet har hovedsakelig blitt finansiert av Trafikverket i Sverige.

Det nye planlagte prosjektet bygger på resultatene fra det pågående samarbeidsprosjektet med forskere ved Sveriges Landbruksuniversitet, der vi har testet ville dyrs reaksjoner på ulike lyder (samt lyd i kombinasjon med lys) for å finne de mest hensiktsmessige lydene å bruke for å skremme viltet ut av jernbanesporene.

I videreføringen (fase 2) skal det i perioden 2021-2024 gjennomføres systematisk testing med ulike akustiske signaler som har vist seg virksomme langs utvalgte jernbanestrekninger med høy påkjørselsfrekvens både i Norge og Sverige. Det ligger stor nytteverdi i å teste langs jernbanenettene i begge land på grunn av forskjellig topografi, vegetasjon, klima, fauna, samt forskjellige driftsformer og forskrifter.

To ulike tiltak / arbeidspakker (AP) skal gjennomføres både i Norge og i Sverige:

- AP1) Kontrollerte eksperiment med ulike skremmesignaler (lyd og lys) og praktiske tester ved tunnel- og gjerdeinnganger, planoverganger om steder med høy påkjørselsfrekvens langs jernbanelinjene.

 -AP2) Test av mobile enheter festet på tog med hensikt å undersøke om utvalgte skremmende signaler kan få dyrene til å vike bort fra jernbanesporet når toget skal passerer.

Viltvarsling fase 2 er finansiert av BaneNOR, Jernbanedirektoratet, Interreg. I tillegg stiller Norske Tog og SJ med egeninnsats i prosjektet.