Kunnskapsgrunnlag for jordvern

Jordlova begrenser bruk av dyrka og dyrkbar jord til annet en jordbruksproduksjon. Likevel gis det dispensasjon  til omdisponering av flere tusen dekar dyrka og dyrkbar jord hvert år. Det første konkrete målet for å begrense nedbygging av jordbruksareal kom i 2004, det såkalte halveringsmålet. Omdisponeringen var den gangen på over 11 000 dekar per år.

I 2015 ble det satt en nasjonal øvre grense på 4000 dekar for årlig omdisponering av dyrka jord. Målet skulle nås innen 2020. Etter tre år med omdisponering under 4000 dekar per år, økte omdisponeringen av dyrka mark til 4675 dekar i 2020.

Stortinget vedtok sommeren 2021  et nytt jordvernmål på maks 3000 dekar omdisponert jordbruksareal per år som skal nås innen 2025.  Et nytt jordvernmål på maks 2000 dekar ble satt i oppdatert jordvernstrategi som ble vedtatt i juni, 2023. Målet skal nås innen 2030. Disse målene får konsekvenser for kommunenes praksis når det gjelder omdisponering av jordbruksarealer til andre formål enn matproduksjon. 

Samlet sett har omdisponering av jordbruksareal blitt redusert betydelig de siste årene. Dette kan tyde på at økt oppmerksomhet og vektlegging av jordvern gir resultater.

Omdisponeringstallene for dyrkbar jord har derimot ikke endret seg etter at det nye jordvernmålet kom. Dyrkbar jord er arealer som nå er skog, myr eller annen fastmark, men som kan dyrkes opp til dyrka jord i framtiden. 

Faktisk nedbygging av jordbruksareal ser heller ikke ut til å være tydelig påvirket av jordvernmålet. Den har vært forholdsvis stabil de siste 15 årene, rundt 8000 dekar per år. Kommende år vil vise om også den faktiske nedbyggingen vil avta etter hvert som kommunene har bygget ut aktuelle arealer som har blitt omdisponert og regulert før jordvernmålet ble strammet inn. 

Nasjonal jordvernstrategi 

I 2015 kom Den nasjonale jordvernstrategien som ble vedtatt av stortinget. Den ble revidert i 2018. Siste revisjon ble gjort våren 2021. Strategien legger vekt på hvordan jordvern kan tas inn i planarbeidet på alle forvaltningsnivåer. Den siste revisjonen setter jordvern i sammenheng med FNs bærekraftsmål og understreker nødvendighet av jordvern for å oppfylle dem.

Ulike regionale planer har fått innarbeidet føringer for jordvern i større grad enn før. Regional planstrategi, regionale planer som f.eks. BAT-planer (regional bolig-, areal- og transportplanlegging) og regionale handlingsprogram har tatt inn jordvern som et viktig tema. Rogaland har fått sin egen jordvernstrategi med mange konkrete tiltak for å ivareta jordvernet i en samordnet arealplanlegging.

Brev fra landbruksministeren til fylkesmennene

Vektleggingen av lokaldemokrati og lokalt selvstyre parallelt med statlig innstramming i jordvernet har medført behov for avklaring. 

For å gjøre det mer tydelig hvilke prioriteringer fylkesmennene skal gjøre i jordvernspørsmål, ble det høsten 2018 sendt ut et brev fra landbruks- og matministeren til fylkesmennene.  Brevet spesifiserer hvilke arealer det er aller viktigst å verne. Det gis en rekke kriterier som skal vurderes. De viktigste er:

• Arealets nasjonale og regionale verdi (matkornarealer, jordbruk i hele landet)
• Om jordbruksarealet er lettdrevet ut fra arrondering, størrelse og tilgjengelighet 
• Om arealet er en del av et stort, sammenhengende jordbruksområde
• Jordkvalitet, klima, produksjonspotensiale
• Konsekvenser/ulempe for gjenværende jordbruk, drift og miljø
• Fare for økt nedbyggingspress på andre arealer i framtiden
• Utbyggingens samfunnsmessige verdi veid opp mot jordbruksarealets verdi

Samtidig presiseres det: 

"Av hensyn til beredskap, bosetting, sysselsetting/verdiskaping, kulturlandskap og andre miljøverdier skal vi drive jordbruk i hele landet. Det er derfor et mål å bevare jorda i alle regioner. "

... og  at:

"Også den dyrkbare jorda kan ha stor verdi, særlig i de beste klimasonene for korn- og grasproduksjon."

Brev om jordvern og bærekraftsmålene til kommunene

I januar 2021 kom et nytt jordvernbrev fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Brevet presiserer at jordvern er en viktig del av arbeidet med å nå flere av bærekraftsmålene. 

Brevet avslutter med at: "Bevaring av dyrket mark er en nasjonal interesse. For å oppnå styrket beredskap og matsikkerhet må vi ta vare på jordbrukets produksjonsressurser over hele landet."

Jordvern og klimaendringer

I tillegg til statlige strategier og retningslinjer, må arealplanleggingen nå i større og større grad ta høyde for klimaendringene. Dette har også betydning for jordvernet. 

Jordbruket er en av de næringene som kan bli  hardt rammet av klimaendringer. Økt nedbør, store nedbørsmengder på kort tid og lengre tørkeperioder og mildere vintre påvirker jordsmonnet og matproduksjonen. Der det er snakk om omdisponering er det viktig å ta hensyn til jordas verdi i lys av klimaendringer.

• Jord kan lagre store mengder vann og er en buffer mot flom.
• Jord som har god toleranse for både tørke og store vannmengder blir spesielt viktig i framtiden
• Variasjon i jordsmonnet gir større robusthet når værforholdene  blir mer utfordrende.

Jordvern og jordhelse

Sist men ikke minst handler jordvern også om å ta vare på de arealene vi skal fortsette å dyrke. I 2020 ga Landbruksdirektoratet ut en rapport: Nasjonalt program om jordhelse. Rapporten skal stimulere til en økt innsats for å ivareta jordsmonnets fruktbarhet, spesielt med tanke på innhold av organisk materiale og biologisk aktivitet som også vil legge grunnlaget for en god jordstruktur. Jordhelseprogrammet vil involvere både forskning, rådgivning og næring framover.

Kunnskapsgrunnlaget

Fylkene og kommunene skal følge opp statlige lover, strategier og føringer. Langsiktig planlegging, bygget på et godt kunnskapsgrunnlag, er nødvendig for å kunne ivareta jordvernet i regional og kommunal arealplanlegging. Følgende nettsider (se lenker nedenfor) gir en oversikt over tilgjengelig statistikk og kartinformasjon som kan inngå i et slikt kunnskapsgrunnlag: