Kunnskapsgrunnlag for jordvern

Jordlova begrenser bruk av dyrka og dyrkbar jord til annet en jordbruksproduksjon. Den gir likevel mulighet for dispensasjon. Selv om omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord har blitt redusert de siste årene, gis det fortsatt dispensasjon for omdisponering av flere tusen dekar hvert år. Det første konkrete målet for å begrense nedbygging av jordbruksareal kom i 2004, det såkalte halveringsmålet for dyrka jord. Den gjennomsnittlige årlige omdisponeringen mellom 1994 og 2003 var på over 11 000 dekar for dyrka jord og omtrent 6000 dekar for dyrkbar jord.

Jordvernmål, omdisponering og faktisk nedbygging

I 2015 ble det satt en nasjonal øvre grense på 4000 dekar for årlig omdisponering av dyrka jord. Målet skulle nås innen 2020. Etter tre år med omdisponering under 4000 dekar per år, økte omdisponeringen av dyrka mark til 4675 dekar i 2020. 

Stortinget vedtok sommeren 2021  et nytt jordvernmål på maks 3000 dekar omdisponert jordbruksareal per år som skal nås innen 2025.  Et nytt jordvernmål på maks 2000 dekar ble satt i oppdatert jordvernstrategi som ble vedtatt i juni, 2023. Målet skal nås innen 2030. Disse målene får konsekvenser for kommunenes praksis når det gjelder omdisponering av jordbruksarealer til andre formål enn matproduksjon. 

Samlet sett har omdisponering av jordbruksareal blitt redusert betydelig de siste årene. Dette kan tyde på at økt oppmerksomhet og vektlegging av jordvern gir resultater. Omdisponeringstallene for dyrkbar jord har vært mer variable, men de siste årene har det vært en nedadgående tendens også for omdisponering av dyrkbar jord. 

Tallene for omdisponering er innrapportert og mer sikre enn tallene for faktisk nedbygging. Anslag for faktisk nedbygging av jordbruksareal tyder på at den er mindre påvirket av jordvernmålet. Anslagene fra ssb viste en faktisk nedbygging på 9800 dekar i 2016. For perioden 2017 til 2021 viser anslag fra ssb og NIBIO en faktisk nedbygging av dyrka jord på mellom 6000 og 8000 dekar per år.

Kommende år vil vise om også den faktiske nedbyggingen vil avta og nærme seg det langsiktige måltallet for maksimal omdisponering på 2000 dekar per år. I en rapport fra Norsk institutt for naturforskning fra 2023 kommer det fram at norske kommuner har avsatt nesten 140 000 dekar jordbruksareal til utbygging. Kommunene oppfordres til å tilbakeføre omdisponerte arealer til jordbruk. 

I tiden framover vil arbeidet med arealregnskap og såkalt sektorregnskap for jordbruk bli viktige redskap for å sikre en oppdatert statistikk over forvaltningen av jordbruksarealer i Norge. 

Jordvernstrategier

I 2015 kom Den nasjonale jordvernstrategien som ble vedtatt av stortinget. Den ble revidert i 2018 og 2021. Siste revisjon ble gjort i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2023. Strategien legger vekt på hvordan jordvern kan tas inn i planarbeidet på alle forvaltningsnivåer. Den siste revisjonen legger også vekt på bærekraftsmålene i tillegg til økt vektlegging av beredskap på grunn av den tilspissede geopolitiske situasjonen. Flere nye tiltak innebærer behov for bedre oversikt over arealbruken, blant annet ved å innføre arealregnskap. Strategien setter også søkelys på jordbrukets egen nedbygging som utgjorde snaut en fjerdedel av den faktiske nedbyggingen i en kartanalyse som ble publisert i 2017. 

NIBIO har utarbeidet kunnskapsgrunnlag for de to siste revisjonene av jordvernstrategien. Rapportene inneholder en omfattende gjennomgang av grunnlag og kunnskapsstatus for jordvernet i Norge. Se lenke i venstremargen. 

Ulike regionale planer har fått innarbeidet føringer for jordvern i større grad enn før. Regional planstrategi, regionale planer som f.eks. BAT-planer (regional bolig-, areal- og transportplanlegging) og regionale handlingsprogram har tatt inn jordvern som et viktig tema. Rogaland har utarbeidet sin egen jordvernstrategi med mange konkrete tiltak for å ivareta jordvernet i en samordnet arealplanlegging.

I 2022 ble det etablert en ordning som gjør at kommuner kan søke om støtte til å utarbeide kommunale jordvernstrategier. Dette har ført til at flere kommuner nå har eller er i gang med å utarbeide sine egne strategier for jordvern. 

Brev fra landbruksministeren til fylkesmennene

Vektleggingen av lokaldemokrati og lokalt selvstyre parallelt med statlig innstramming i jordvernet har medført behov for avklaring. 

For å gjøre det mer tydelig hvilke prioriteringer fylkesmennene skal gjøre i jordvernspørsmål, ble det høsten 2018 sendt ut et brev fra landbruks- og matministeren til fylkesmennene. Brevet spesifiserer hvilke arealer det er aller viktigst å verne. Det gis en rekke kriterier som skal vurderes. De viktigste er:

• Arealets nasjonale og regionale verdi (matkornarealer, jordbruk i hele landet)

• Om jordbruksarealet er lettdrevet ut fra arrondering, størrelse og tilgjengelighet 

• Om arealet er en del av et stort, sammenhengende jordbruksområde

• Jordkvalitet, klima, produksjonspotensial

• Konsekvenser/ulempe for gjenværende jordbruk, drift og miljø

• Fare for økt nedbyggingspress på andre arealer i framtiden

• Utbyggingens samfunnsmessige verdi veid opp mot jordbruksarealets verdi

Samtidig presiseres det: 

"Av hensyn til beredskap, bosetting, sysselsetting/verdiskaping, kulturlandskap og andre miljøverdier skal vi drive jordbruk i hele landet. Det er derfor et mål å bevare jorda i alle regioner. "

... og  at:

"Også den dyrkbare jorda kan ha stor verdi, særlig i de beste klimasonene for korn- og grasproduksjon."

Det er igangsatt et arbeid for å definere hva som er de viktigste jordbruksarealene for matproduksjon i Norge. 

Jordvernbrev til kommunene

I januar 2021 kom et nytt jordvernbrev fra Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Brevet presiserer at jordvern er en viktig del av arbeidet med å nå flere av bærekraftsmålene. 

Brevet avslutter med at: "Bevaring av dyrket mark er en nasjonal interesse. For å oppnå styrket beredskap og matsikkerhet må vi ta vare på jordbrukets produksjonsressurser over hele landet."

I mars 2022 kom enda et jordvernbrev til kommunene fra landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren der betydningen av jordvern i lys av økt internasjonal usikkerhet blir vektlagt. Kommunene oppfordres til en streng jordvernpolitikk for å nå målet om en årlig omdisponering av jordbruksareal på under 3000 dekar. 

Enda et brev fra LMD og KDD ble sendt til de nyvalgte kommunepolitikerne i januar 2024. Brevet legger vekt på at kommunene må prioritere jordvern ved rullering av kommuneplaner og at det er et mål å tilbakeføre tidligere omdisponerte jordbruksarealer til LNFR formål (LNFR = landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). Brevet minner også om målet om en reduksjon av omdisponeringen ned til 2000 dekar innen 2030. 

Jordvern og klimaendringer

I tillegg til statlige strategier og retningslinjer, må arealplanleggingen nå i større og større grad ta høyde for klimaendringene. Dette har også betydning for jordvernet. 

Jordbruket er en av de næringene som kan bli  hardt rammet av klimaendringer. Økt nedbør, store nedbørsmengder på kort tid og lengre tørkeperioder og mildere vintre påvirker jordsmonnet og matproduksjonen. Der det er snakk om omdisponering er det viktig å ta hensyn til jordas verdi i lys av klimaendringer.

• Jord kan lagre store mengder vann og er en buffer mot flom.

• Jord som har god toleranse for både tørke og store vannmengder blir spesielt viktig i framtiden

• Variasjon i jordsmonnet gir større robusthet når værforholdene  blir mer utfordrende.

Jordvern og jordhelse

Sist men ikke minst handler jordvern også om å ta vare på de arealene vi skal fortsette å dyrke. I 2020 ga Landbruksdirektoratet ut en rapport: Nasjonalt program om jordhelse. Rapporten skal stimulere til en økt innsats for å ivareta jordsmonnets fruktbarhet, spesielt med tanke på innhold av organisk materiale og biologisk aktivitet som også vil legge grunnlaget for en god jordstruktur. Jordhelseprogrammet vil involvere både forskning, rådgivning og næring framover.

Kunnskapsgrunnlaget

Fylkene og kommunene skal følge opp statlige lover, strategier og føringer. Langsiktig planlegging, bygget på et godt kunnskapsgrunnlag, er nødvendig for å kunne ivareta jordvernet i regional og kommunal arealplanlegging. Følgende nettsider (se lenker nedenfor) gir en oversikt over tilgjengelig statistikk og kartinformasjon som kan inngå i et slikt kunnskapsgrunnlag: