Mat eller boliger - en flere tusen år gammel konflikt som ennå ikke er løst

mg201909_DSC_7697_cropped

Tvillingbyene i Nedre Glomma er i kraftig vekst. Deler av Byens Marker utenfor Fredrikstad har måttet vike for golfbane og nye boliger. Foto: Morten Günther.

Jordvern er en flere tusen år gammel utfordring. Høvdinger og konger grunnla byer midt i matfatet. Så begynte byene å vokse.

Da Olav Tryggvason grunnla Trondheim i 997, var mulighetene for matproduksjon viktig. Flere storgårder omga den lille handelsbyen. En av dem var Lade gård, hovedsetet for ladejarlene og kongsgård for Olav Tryggvason og Olav Haraldsson. I århundrer produserte den fruktbare jorda mat til både folk og fe. I dag er Ladegårdens jorder parkanlegg og byggegrunn for boliger og museum. Det eneste som fortsatt minner om matproduksjon er at Reitangruppen har kjøpt opp bygningene og bruker dem som senter for sin virksomhet.

FTTF SCH 000756.jpg
Bildet viser Nidarø gård i Trondheim. Gården var tidligere en del av Elgeseter gård, en av storgårdene nær sentrum til langt ut på 1800-tallet. I dag ligger Nidarøhallen, parkanlegg og villabebyggelse på de tidligere jordbruksarealene til Nidarø gård.

Siden andre verdenskrig har omtrent en million dekar dyrka og dyrkbar jord blitt til boliger, veier og næringsområder. Nedbyggingen fortsetter og mest jord forsvinner rundt byene.

NIBIO-forsker Linda Aune-Lundberg arbeider med arealanalyser og arealstatistikk. Hun har studert de bynære jordbruksarealene nærmere.

- Hvis vi ser på hele landet, utgjør jordbruksarealet kun litt over 3 %, forklarer Aune-Lundberg. Dette inkluderer innmarksbeite. Vi har heller ikke mye jord som kan dyrkes opp.

- Mye av den dyrkbare jorda er dessuten mindre gunstig for matproduksjon enn den jorda vi allerede dyrker på i dag. Dyrka mark er en veldig knapp ressurs i Norge, fastslår hun.

- Rundt byer og tettsteder er situasjonen derimot en helt annen, forteller Aune-Lundberg. Hele 34 % av de tettstedsnære arealene er jordbruksareal. Mesteparten er fulldyrka jord, ofte av høy kvalitet.

ubb-s-065_md.jpg
I Bergen, under Ulriken, lå jordene til den sagnomsuste kongsgården Alrekstad. Der holdt Harald Hårfagre og flere av hans etterkommere til deler av året. I dag ligger universitetet i Bergen og Haukeland sykehus der de gamle jordene en gang lå. Bildet viser utsikten fra Markusplassen mot Store Lungegårdsvannet. Foto: Marcus Selmer, Universitetsbiblioteket.

Matproduksjon eller andre formål – det er spørsmålet

Den høye andelen av jordbruksareal i og rundt pressområdene fører ofte til konflikter. Skal jordbruksområdene brukes til matproduksjon eller til boligbygging, næringsutvikling og transport?

- Konflikten viser seg i nedbyggingsstatistikken, forteller forskeren. I perioden 2004-2015 ble det totalt bygget ned nesten 100.000 dekar jordbruksareal i Norge. Halvparten av dette arealet lå mindre enn en kilometer fra en by eller et tettsted.

Fortellingen om de gamle jordene begynte som sagt for flere tusen år siden. Bergen, Stavanger, Trondheim, Oslo, Fredrikstad, Sarpsborg og Drammen; det er ingen tilfeldighet at disse byene ligger der de ligger. Fruktbar jord sørget for mat. Hav og elver ga både mat og muligheter for handel.

Byene vokste sakte helt fram til slutten av 1800-tallet. Et jorde her og et jorde der måtte vike plassen for bygninger. Men befolkningen var fortsatt liten og det var masse jord å ta av.

Så kom en ny tid. Industrialiseringen skjøt fart. De største byene vokste fra noen få tusen innbyggere til over 100.000 utover på 1900-tallet. Fabrikker ble bygget og det ble oppført boliger til arbeiderne. Gamle, sagnomsuste gårdsbruk forsvant og etterlot seg bare noen bydels- og gatenavn.

Bynær matproduksjon var ikke lenger like viktig. Effektivisering av jordbruket gjorde at mat kunne produseres billigere, på mindre areal, eller importeres fra andre land.

Bare en rest av fortidens fruktbare jorder finnes fortsatt i byene våre. 

mg201909_DSC_7687.jpg
Siden 2012 har man kunnet spille golf på de tradisjonsrike bymarkene utenfor Gamlebyen og Kongsten Fort i Østre Fredrikstad. Foto: Morten Günther.

Bynære jordbruksarealer er særlig utsatt

- Til sammen ligger det omtrent 98.000 dekar jordbruksareal innenfor tettstedsgrensene i Norge, forklarer Linda Aune-Lundberg. Omtrent to tredjedeler av dette arealet ligger som øyer, inneklemt mellom veier og bebyggelse. Resten ligger i utkanten av tettstedene. En stor del av arealet er fulldyrka jord.

- I perioden 2004-2015 ble 12 % av jordbruksarealene i tettstedene bygget ned. Ingen jordbruksarealer i Norge er så utsatt for nedbygging som de inneklemte arealene i tettstedene våre, avslutter Aune-Lundberg.

Nedbyggingshastigheten har gått gradvis ned de siste årene. Økt fokus på jordvern bærer frukter, men fortsatt tillates en omdisponering av 4000 dekar jordbruksareal hvert år. Det blir 100.000 dekar på 25 år. Hvor mye av jordbruksarealene inne i tettstedene våre vil fortsatt produsere mat om 25 år? Svaret på dette spørsmålet skrives nå i kommuneplanene rundt omkring i hele Norge.

KONTAKTPERSON

I denne artikkelen betegner ordene by og tettsted det samme. Utregninger er basert på SSB’s definisjon av tettsted som du kan lese her.

7,8 millioner brød forsvunnet

I de to viktige kornfylkene Østfold og Akershus ble det bygget ned 12 778 dekar jord i perioden 2004-2015. På et slikt areal kornjord kan man produsere korn til 7,8 millioner brød hvert år dersom vi regner med en gjennomsnittsavling på 400 kg korn per dekar. (1 dekar er 1000 m²).

kilden-21.11.2017 (6) Sarp flyfoto jordkvalitet.png
Da Olav Haraldsson grunnla Sarpsborg i 1016, var jorda og mulighetene for matproduksjon viktig. De gamle vikingegårdene Yven, Alvim og Valaskjold lå i området. Litt etter litt ble jordene til by, men noen av jordene til disse eldgamle gårdene, ligger fortsatt innimellom bebyggelsen.
mg201909_DSC_7723.jpg
Alvim gård i Sarpsborg ligger i dag inneklemt mellom næringsområder og viktige ferdselsårer. Foto: Morten Günther.
Gudeberg - Fredrikstad - Jordkvalitet 2.png
Da Fredrik II flyttet byen Borg (Sarpsborg) til utløpet av Glomma (Fredrikstad) i 1567, ble den bygget på noen av jordene til gården Bruberg. De fruktbare bymarkene rundt Gamlebyen la grunnlag for trygg matforsyning og arbeid for byens befolkning som for det meste var bønder.
mg201909_DSC_7679.jpg
Gudebergjordet på østsiden av Fredrikstadbrua er stadig truet av nedbygging. Foto: Morten Günther.
grafikk+jord.jpg
Omtrent en fjerdedel av all jorda i nabokommunene Fredrikstad og Sarpsborg ligger mindre enn en kilometer fra den felles tettstedsgrensa. På landsbasis skjer 50 prosent av all utbygging på jordbruksareal innenfor én kilometer fra et tettsted. Illustrasjon: Linda Aune-Lundberg, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

81 prosent av Norges befolkning, det vil si omlag 4 230 000 mennesker, bor i en av landets 990 tettsteder. Gjennomsnittlig er 80 prosent av tettstedenes areal brukt til bebyggelse. Inneklemt mellom bebyggelse og infrastruktur finnes imidlertid også om lag 98 km2, eller 98 000 dekar, jordbruksareal.

Sammendrag

Per 1. januar 2016 bodde 81 % av Norges befolkning i et tettsted, og mange av tettstedene vokser. Veksten er størst i de største byene, som Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Drammen. Denne veksten går på bekostning av ulike arealtyper, deriblant jordbruksareal, og det er ikke noe som tyder på at denne utviklingen vil snu. Analysene som presenteres her viser at en betydelig andel av jordbruksarealene i Norge ligger helt i nærheten av tettstedene.