Tap av jordbruksareal

Områder med stor befolkningsvekst har stått for størst nedbygging av jordbruksarealer. Oslo og deler av Viken (Akershus), Rogaland, deler av Innlandet (Hedmark) og deler av Trøndelag (Sør-Trøndelag) har ligget høyt på nedbyggingsstatistikken i mange tiår. Dette er også de viktigste jordbruksområdene våre. Også i andre sentrale områder har det blitt bygget ned mye dyrka og dyrkbar jord, for eksempel rundt Bergen.

Arealendringer sett fra lufta

Dersom man ønsker å få oversikt over arealendringer i en kommune lenger tilbake i tid, er det mulig å sammenlikne nye og gamle flybilder. Noen områder har flybilder helt tilbake til 1930-tallet.  Flybilder finnes på Norge i bilder og på Kilden.nibio.no. På Kilden kan man se flybildene sammen med ulike karttemaer.

Statistikk for nasjonal omdisponering 1949 - 1997

Tilgjengelig statistikk for nedbygging finnes på nasjonalt nivå tilbake til 1949 gjennom landbrukstellingene. Deretter ble nedbygd jordbruksareal innrapportert til LMD, deretter til Statens landbruksforvaltning (nå Landbruksdirektoratet). Fra 2005 overtok SSB ansvaret gjennom KOSTRA.

Til tross for omdisponeringen av 562 km² dyrka og dyrkbar jord mellom 1976 og 2011, økte det totale jordbruksarealet i Norge helt fram til 2002 på grunn av nydyrking. Etter dette har det totale jordbruksarealet vært forholdsvis stabilt. Likevel har det vært en forskyvning. Det har skjedd mye nedbygging av fulldyrka areal i de beste klimasonene mens det har vært mest nydyrking i mindre gunstige klimasoner. Dessuten er en stor del av de nye jordbruksarealene innmarksbeite og ikke fulldyrka jord. Ved sammenlikning av eldre tall for totalt jordbruksareal i Norge, er det viktig å være klar over at kriterier og kvalitet på kartgrunnlag har endret seg over tid. Tallene er dermed ikke helt sammenliknbare. 

Det finnes mer informasjon om dette på SSB's nettsider; f.eks. her og her. 

Se mer om dyrkbar jord og nydyrking på denne siden. 

Historiske tall (1965 - 2018) for omdisponering i fylkene rundt Oslofjorden

Fylkesmannen i tidligere Vestfold sammenstilte tallene for omdisponering i Akershus (fra 1965), Buskerud (fra 1965), Oslo, Telemark (fra 1990), Vestfold (fra 1991) og Østfold (1970). Regnearket gir tall for nedbygging av dyrka og dyrkbar jord både på kommune- og fylkesnivå. Mellom 1965 og 2017 omdisponerte Akershus 92760 dekar og Buskerud 22539 dekar. Nyere tall er mer pålitelige enn eldre tall og kvaliteten på eldre datagrunnlag er varierende. Regnearket finnes i høyremargen på denne siden. 

Årlig statistikk for omdisponering, KOSTRA

Innrapportering av omdisponert jordbruksareal ble en del av KOSTRA i 2005. KOSTRA gir mer detaljert kunnskap om omdisponering av jordbruksareal på fylkes- og kommunenivå og oppgir dessuten formålet med omdisponeringen. Figuren nedenfor viser omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. Fra 2005 til 2018 ble det omdisponert over 90 000 dekar jordbruksareal og over 80 000 dekar dyrkbar jord, til sammen over 170 000 dekar.

Statistikk over faktisk nedbygd jordbruksareal

I tillegg til tall for omdisponering, ble det i 2017 gitt ut en rapport om faktisk nedbygging: Nedbygging av jordbruksareal, 2017/14.  Rapporten inneholder en detaljert statistikk over nedbygging av jordbruksareal mellom ca. 2004 og 2015. NIBIO ser på muligheten for å gjenta denne analysen med faste intervaller slik at tallene kan sammenliknes med tidligere perioder.

Analysen viser at det ble bygget ned 97 000 dekar jordbruksareal i denne perioden. I tillegg gir rapporten ny kunnskap om:

• kvaliteten på nedbygde arealer:
  • 71 % av nedbygd areal var fulldyrka jord, 4 % overflatedyrka jord og 26 % var innmarksbeite. Forholdet mellom arealtypene varierte mye fra fylke til fylke.
  • 71 % av nedbygget, fulldyrka jord hadde svært god jordkvalitet. I Hedmark, Østfold og Buskerud hadde omkring 80 % av den nedbygde jorda svært god jordkvalitet. Tall for jordkvalitet finnes bare der jorda har blitt jordsmonnkartlagt. 
  • Jorda som bygges ned har like god eller bedre kvalitet enn det totale jordbruksarealet.
• nedbygging og avstand til tettsteder og byer:
  • 12 % av alt jordbruksareal inne i tettstedene ble bygget ned 
  • 24 % av nedbygd jordbruksareal lå innenfor tettstedsgrensene
  • 27 % av nedbygd jordbruksareal lå mindre enn en kilometer fra en tettstedsgrense
  • 31 % av nedbygd jordbruksareal tre kilometer eller mer fra en tettstedsgrense
• hvor det bygges ned mest
  • Det bygges ned mest jord i regioner med store og mellomstore byer
  • Rogaland bygget ned dobbelt så mye jordbruksareal (over 17 000 dekar) som fylkene på andre og tredjeplass (Hedmark og Sør Trøndelag)
• hva arealene har blitt brukt til
  • Hva nedbygde jordbruksarealer benyttes til varierer med avstand til tettsted og beliggenhet i landet
  • På landsbasis ble 26 % av arealet benyttet til boligbebyggelse, 16 % til vei og bane og 12 % til næring og privat og offentlig tjenesteyting
• omfanget av landbrukets egen nedbygging
  • 22 % av nedbygd jordbruksareal ble bygget ned av landbruket selv

Rapporten har tabeller både på fylkes- og kommunenivå. På Kilden.nibio.no er de nedbygde arealene avmerket på kart. Både tallmaterialet og kartene gir viktig kunnskap for kommunens videre håndtering av jordvern.

Omfanget av landbrukets egen nedbygging vakte oppsikt da rapporten kom ut. Landbrukets nedbygging rapporteres ikke gjennom KOSTRA. I 2019 kom det ut en egen rapport der SSB har sett mer på hva landbruket har brukt de nedbygde arealene til. Her finnes det tall både for hele Norge og per fylke: Landbrukets egen nedbygging av jordbruksareal, 2019/15

Statistikk for faktisk nedbygging 2016 - 2019 og årlig nedbygging

SSB har beregnet faktisk nedbygging mellom 2016 og 2019. Arealene er også til en viss grad fordelt på formål og beliggenhet som i rapporten omtalt over. Rapporten finner her. 

Se også rapporten fra SSB: Planlagt utbygd areal 2019 - 2030. Her finnes statistikk for faktisk nedbygging av ulike arealkategorier mellom 2008 og 2019. Rapporten viser også at det ligger inne over 160 000 dekar jordbruksareal med byggeformål i 2/3 av landets kommuneplaner. 

NIBIO arbeider med en metodikk for å beregne faktisk nedbygging på årsbasis. Mer om dette finnes i denne artikkelen. 

Gjengroing av jordbruksareal, en lite omtalt utfordring for norsk matsikkerhet

En annen stor utfordring for jordbruksarealet i Norge er gjengroing. Selv om gjengrodd jordbruksareal kan dyrkes opp igjen, er dette både tid- og kostnadskrevende. Nydyrking av mineraljord til fulldyrka jord koster fra 8000 – 20 000 kroner per dekar. I tillegg kommer utgifter til grøfting der det er nødvendig. Opparbeiding av innmarksbeite er vesentlig billigere, men det kan ta mange år før de gode beitegrasartene er reetablert på et areal som har vokst igjen med skog.

Selv om gjengroing er en reversibel prosess, er det altså ressurskrevende å ta jorda tilbake igjen i drift. Dersom det skulle oppstå en krisesituasjon, kan man ikke belage seg på massiv gjenoppdyrking av tapt jordbruksareal. Avlingspotensialet vil dessuten vanligvis være lavere i en overgangsperiode.

Strukturendringer og driveplikt

Det har skjedd store endringer i jordbruksmetoder, antall bruk og areal per bruksenhet de siste tiårene. Dette har gjort at det er ulønnsomt og urasjonelt å fortsette å dyrke mange av de små og spredte jordbruksarealene. Det er også jord av svært god kvalitet som gror igjen med skog bl.a. på grunn av beliggenheten. Over ti prosent av jordbruksarealet (AR5) i Norge blir ikke lenger innrapportert i søknadene om produksjonstilskudd. Noe av dette arealet er fortsatt i bruk, mens noe har gått ut av produksjon. Det er i fylkene Agder, Vestland, Nordland og Troms og Finnmark at mest areal går ut av produksjon i dag. Her ligger andelen på 20 til over 30 % av fylkenes totale jordbruksareal.

Jordlova krever at alt jordbruksareal skal drives, men det er mulighet for å søke om varig eller tidsavgrenset fritak. Det er vanskelig å kreve drift av arealer som det ikke er lønnsomt å drive. I noen tilfeller ønsker grunneier å leie ut jorda, men har problemer  med å finne noen som vil drive den, ofte på grunn av beliggenheten. Andre  årsaker kan være dårlig vedlikehold av grøfter, bratt areal, areal med mye stein og blokk osv. Noen ganger gjør også personlige forhold det vanskelig å holde jordbruksareal i drift. Rundskriv M-2, 2017 fra LMD, Driveplikten etter jordloven, utdyper hvordan jordlovens krav om driveplikt skal følges opp. 

Kart viser  jordbruksareal som kan være ute av drift

I 2018 publiserte NIBIO kart som omhandler temaet Jordbruksareal som kan være ute av drift. Kartene ligger på Kilden.nibio.no. Kartene viser jordbrukseiendommer der det ikke har blitt søkt om produksjonstilskudd for hele eller deler av arealet. Rapporten, På sporet av foret, hvordan kan vi identifisere jordbruksareal som er ute av drift, gir tall for areal som kan være ute av drift på fylkes- og kommunenivå. Dette kunnskapsgrunnlaget gir et godt utgangpunkt for å følge opp driveplikten. Med kartene og rapporten som bakgrunn er det mulig å lage en plan for hvilke arealer som bør følges opp og hvilke arealer det er urealistisk å beholde i drift med dagens produksjonsmåte. I Vestfold-Telemark og i Troms er dette arbeidet godt i gang og vil gi bedre innblikk i tilstanden til arealer ute av drift.