Ti bud for jordvern og jordvernfakta

kab0035 Karine Bogsti

Viktige arealer for norsk matproduksjon må vernes mot nedbygging. Foto: Karine Bogsti, NIBIO

Over en million dekar dyrka og dyrkbar mark har blitt bygget ned siden annen verdenskrig. Mellom 2004 og 2015 ble det bygget ned over 8000 daa dyrka mark hvert år. Det er de beste jordbruksområdene i landet vårt som er mest utsatt fordi de ligger der utbyggingspresset er stort. NIBIOs jordkartleggings avdeling skal være med på å synliggjøre jordsmonnets verdi. I brosjyren Ti bud for jordvern, finnes en rekke fakta som viser at jordsmonnet er både en verdifull og truet ressurs.

Jordvernfakta, oversikt med linker/referanser for alle påstander 

1.   Jord er truet globalt.

 

95 % av maten vi spiser på verdensbasis kommer direkte eller indirekte fra jordbruket.

Faktaark – FAO; Healthy soil is the basis for healthy food production

http://www.fao.org/resources/infographics/infographics-details/en/c/281883/ Infografikk - FAO

 

38 % av verdens isfrie landareal benyttes til matproduksjon.

Regnet ut fra tall fra World Bank stemmer det med 38 % av isfritt landareal og 35,5 % av totalt landareal.

http://data.worldbank.org/indicator/AG.LND.AGRI.ZS  Graf for landbruksareal m.m. for verden og for hvert land basert på tall fra FAO – fram til 2014

http://wwf.panda.org/what_we_do/footprint/agriculture/impacts/habitat_loss/  fra WWF

http://news.nationalgeographic.com/news/2005/12/1209_051209_crops_map.html Artikkel som gir litt av bakgrunnen for datagrunnlaget for dette tallet

http://www.fao.org/news/story/en/item/357059/icode/ - over 35 percent of the Earth's ice-free land area has been converted to agriculture

 

1/3 av jordressursene i verden er middels til alvorlig forringet.

Status of the world’s soil resources: http://www.fao.org/3/a-i5199e.pdf

http://www.fao.org/news/story/en/item/357059/icode/

 

12 millioner hektar = 120 millioner dekar = mer enn 10 x 10 millioner dekar

som er Norges totale jordbruksareal går tapt til ørkenspredning hvert år på verdensbasis. Kunne produsert 20 mill tonn korn.

http://wwf.panda.org/what_we_do/footprint/agriculture/impacts/habitat_loss/

http://www.un.org/sustainabledevelopment/biodiversity/

 

I 2050 vil verden trenge å produsere 60 % mer mat enn i 2015. Behovet øker raskest i U-land. Her vil økningen måtte være 100 %.

http://www.fao.org/fileadmin/user_upload/esag/docs/AT2050_revision_summary.pdf

http://www.fao.org/fileadmin/templates/wsfs/docs/expert_paper/How_to_Feed_the_World_in_2050.pdf  Bruker 70 %, men utdyper mer regionalt, om økningen vil skje mest ved utvidelse av areal eller økning i avlinger osv. i ulike regioner.

 

Erosjon fører til enorme jordtap.

Erosjon: http://www.fao.org/3/a-i5228e.pdf Brosjyre om soil degradation – tall for erosjon:

Erosion carries away 25 to 40 billion tonnes of topsoil every year, significantly reducing crop yields and the soil’s ability to store and cycle carbon, nutrients, and water. If action is not taken to reduce erosion, total crop yield losses projected by the year 2050 would be equivalent to removing 1.5 million km2 of land from crop production – or roughly all the arable land in India

http://www.fao.org/docrep/t0389e/T0389E02.htm (her er det et avsnitt om hvordan erosjon antagelig er en viktig årsak til at mange sivilisasjoner har falt).

Kunne ha dekket kornforbruket til 1,5 milliarder mennesker.

(dette tallet er antagelig for lavt …)

The effect of soil erosion on individual soil properties related to crop production is well documented, but the aggregate effect of soil loss on crop yields themselves is less firmly established. The four integrative studies summarized in Table 7.1 are based on data sources which range from experimental plot data to reinterpretation of GLASOD data. The range of estimates of annual crop loss due to erosion ranges from 0.1 percent to 0.4 percent, with two studies estimating 0.3 percent yield reduction. If the median value of 0.3 percent annual crop loss is valid for the period from 2015 to 2050, a total reduction of 10.25 percent could be projected to 2050 (assuming no other changes such as the adoption of additional conservation measures by farmers). Foley et al. (2011) cite a value of 1.53 billion ha for cropland globally; the loss of 10.25 percent of yield due to erosion would be equivalent to the removal of 150 million ha from crop production or 4.5 million ha per year. http://www.fao.org/3/a-bc596e.pdf  p. 176 Fra boka Status of the World’s Soil Resouces fra FAO, 2015.

 

De beste arealene er allerede oppdyrket.

The potential land for arable, rainfed, agriculture, after taking into account protected areas

and settlement, is currently estimated at 3 848 M ha, of which 38% is reported as presently

cultivated. However, much of the cultivable but uncultivated land (the ‘land balance’) is

under rain forest, or needed for purposes such as grazing land and ecosystem services. In

relative terms, Sub-Saharan Africa and South and Central America have the highest potential

for expansion of the cultivated area, whilst in some individual countries the land balance is

negative. http://www.fao.org/3/a-x7126e.pdf  s. 50

http://www.fao.org/resources/infographics/infographics-details/en/c/278954/

 

Kraftig byvekst i verden fører til nedbygging av enorme jordbruksarealer. Globalt forsvinner 170 daa dyrka mark hvert minutt.

http://www.fao.org/3/a-i6470e.pdf Noe usikre tall.

https://www.boell.de/sites/default/files/soilatlas2015_ii.pdf?dimension1=ds_coal_atlas

s. 34 Bok om jordressurser i verden fra Tyskland. Her opereres det med lavere tall, men tallene er uansett store. 20 daa hver dag.

 

54 % av verdens befolkning bodde i byer i 2014. Man antar at 2/3 vil bo i byer i 2050. (Se linken over – fra boell institutt).

FN publikasjon om byvekst fra 2014: http://www.un.org/en/development/desa/news/population/world-urbanization-prospects-2014.html

Liknende fakta fra WHO http://www.who.int/gho/urban_health/situation_trends/urban_population_growth/en/

Fakta fra Wordbank om byvekst i verden og per land https://data.worldbank.org/indicator/SP.URB.TOTL.IN.ZS?page=4

 

3 % bodde i byer i 1800.

http://www.prb.org/Publications/Lesson-Plans/HumanPopulation/Urbanization.aspx

FN sier 2 %: http://www.un.org/ga/Istanbul+5/bg10.htm

 

Den beste jorda ligger rundt byene: Cities around the world continue to expand, covering over soils. What can be done? In most countries, the cities were built where the land was fertile and agriculture was prosperous. Now cities are expanding over the best soils. Land planning at present is based on very simple considerations of what is practical in terms of infrastructure. There is no consideration of soil quality and its ability to perform different functions. It could be a major improvement if soil quality was considered in land management. A very simple example:  building on polluted land could be more reasonable in many areas. Land planners need a better understanding of soil functions. Better characterization of soil quality would promote sustainable land management.

http://www.fao.org/soils-2015/news/news-detail/en/c/329618/

 

I Europa bygges det ned 2500 daa dyrka mark hver eneste dag.

http://ec.europa.eu/environment/soil/sealing.htm artikkel omhandler rapport om temaet

Grunnlag for tallene om nedbygging i Europa:

http://eusoils.jrc.ec.europa.eu/Library/Themes/Sealing/LandTake.html

http://esdac.jrc.ec.europa.eu/content/soil-sealing-food-security-loss-potential-agricultural-production-capability

Hvert år forsvinner et areal som kunne gitt nok mat til 3 millioner mennesker.

Årlig konsum av korn: http://www.fao.org/docrep/005/y4252e/y4252e04b.htm Se tabell 2.7

Verdensbankens statistikk over årlige kornavlinger: http://data.worldbank.org/indicator/AG.YLD.CREL.KG?name_desc=false

http://data.worldbank.org/indicator/AG.YLD.CREL.KG  Se nederst i tabell – EURO området: 612 kg per daa

(2500 daa x 365 dager x 612 kg korn/daa : 155 kg per person per år = 3, 66 mill. personer)

 

Ti jordtrusler (I brosjyren er det bare ni):

En slide for hver jordtrussel, bygget på hovedrapporten:

https://www.slideshare.net/FAOoftheUN/status-of-worlds-soil-resources-report

Artikkel om rapporten State of the World’s Soil Resources: http://www.fao.org/news/story/en/item/357059/icode/

 

1000 år å lage 1 cm jord:

http://www.fao.org/director-general/newsroom/news/detail/fr/c/166164/

FAO Director-General José Graziano da Silva

 

Flere fakta om jordressurser og den globale situasjonen

 

Jordbruksareal per person synker:

Arable land per person is shrinking. It decreased from 0.38 ha in 1970 to 0.23 ha in 2000, with a projected decline to 0.15 ha per person by 2050

http://www.fao.org/docrep/014/am859e/am859e01.pdf

FAO mener likevel at det vil være nok mat til alle I 2050 dersom fordelingen blir mer rettferdig.

 

1,4 milliarder hektar (kan) benyttes til åkerbruk.

The total land area of the world exceeds 13 billion hectares, but less than half can be used for agriculture, including grazing. A much smaller fraction - about 1.4 billion hectares - is presently suitable for growing crops. The rest of the land is either too wet or too dry, too shallow or too rocky. Some is toxic or deficient in the nutrients that plants require and some is permanently frozen. Europe, Central America, and North America have the highest proportion of soils suitable for farming, although a number of the more developed countries seem intent on paving over much of their best farmland with roads and buildings. The lowest proportions of arable soils are in North and Central Asia, South America, and Australia. The single most serious drawback to farming additional land is lack of water.

http://www.fao.org/docrep/t0389e/T0389E02.htm

 

1,6 milliarder hektar dyrkes (altså ikke beiteområder) og 20 % av dette er i marginale områder.

Total world land area suitable for cropping: 4.4 billion hectares

• Percent of the total world cultivated area that is rainfed: 80% (1.2 billion ha)

• Total land area currently being cultivated: 1.6 billion hectares of which 20% (0.3 billion ha) is on marginally suitable lands

http://www.fao.org/fileadmin/user_upload/newsroom/docs/en-solaw-facts_1.pdf

 

Beskrivelse av jordbrukets arealbruk på verdensbasis fra 1700 og fram til ca. 2014. Tall for «landcover» av hav, is, «barren land», jordbruk m.m.

https://ourworldindata.org/land-use-in-agriculture/

 

Totalt jordbruksareal i verden, tilvekst I U-land, tap I I-land:

Over the past half century, global arable land increased by 67 million ha, as a result of two opposing trends: an increase of 107 million ha in developing countries and a decline of 40 million ha in developed countries. The arable land area in developed countries peaked in the mid-1980s, and has fallen at an accelerating rate ever since http://www.fao.org/docrep/018/i3107e/i3107e03.pdf

 

FAO landcover statistikk for hele verden, regioner og hvert land: http://www.fao.org/faostat/en/#data/RL

 

Kapittel 6 i rapport fra FAO – slutten av kapittelet tar for seg arealbehov til jordbruk for en voksende verdensbefolkning: http://www.fao.org/docrep/014/i2280e/i2280e06.pdf

 

 

https://www.boell.de/sites/default/files/soilatlas2015_ii.pdf?dimension1=ds_coal_atlas

 

 

Informasjon om trusler mot jord:

 

Brosjyre fra FAO: Verdens jordressurser er i fare, opprop til å innføre bærekraftig jordbrukspraksis før det er for sent: http://www.fao.org/3/a-i5228e.pdf

 

Uballanse i næringstilgang:

I Afrika er det bare tre land som gir tilbake like mye eller mer av de næringsstoffene som fjernes fra jorda.

https://www.slideshare.net/FAOoftheUN/status-of-worlds-soil-resources-report

Slide 6

Næringsmangel som fører til dårlige avlinger og mangelsykdommer truer jordbruket på store deler av kontinentet. ?

 

Forsalting - 760.000 km2 er mer eller mindre forsaltet. Dette tilsvarer et større areal enn all dyrka mark i Brasil.

https://www.slideshare.net/FAOoftheUN/status-of-worlds-soil-resources-report slide 7

 

Soil degradation in Africa: http://www.fao.org/docrep/x5318e/x5318e02.htm

 

2.   Jord er truet nasjonalt

 

Norges totale jordbruksareal, ca. 10.000 millioner daa:

 

11.297 km2;

Fra produksjonstilskudd: 9.803.052 daa (2016)

 

Mer om det totale jordbruksarealet:

1.1.6. Jordbruksareal

Jordbruksareal brukes synonymt med dyrka jord i denne rapporten. I 2016 utgjorde

jordbruksarealet 11,1 millioner dekar, eller 3,7 prosent av landarealet i Norge

(hovedlandet) (Statistisk sentralbyrå, 2016). Dette er areal som er klassifisert som

jordbruksareal i arealressurskartet AR5 ved feltbefaringer og tolking fra ortofoto.

Areal av dyrka jord/jordbruksareal må ikke forveksles med jordbruksareal i drift. I

SSBs jordbruksstatistikk gis det årlige tall for jordbruksareal i drift. Dette er areal

som blir høstet minst én gang i løpet av ett år, medregnet plantet areal av flerårige

vekster som ennå ikke gir avling. Totalt var det 9,84 millioner dekar jordbruksareal

i drift i 2015. Dette fordelte seg på 8,1 millioner dekar fulldyrka jord, 0,2 millioner

dekar overflatedyrka eng og 1,56 millioner dekar innmarksbeite. I kapitel 2.

Definisjoner blir det gitt mer detaljer om de ulike arealkategoriene.

https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/_attachment/310909?_ts=15c86aeed70

 

Jordbruksarealet dekker 3,3 % av landarealet i Norge

 

2,2 daa jordbruksareal per person

Folketall 1. januar
5 258 317
2017
 

Totalbefolkning og antall mennesker i byer:

Andelen lå 1801 på 9 prosent og 1845 ennå bare på 12 prosent.  (i byer)

https://snl.no/Norges_befolkning

Per 1. januar 2016 bodde det i alt 4 230 000 personer i totalt 990 tettsteder i Norge. De utgjorde 81 prosent av Norges befolkning. https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett

 

Byvekst – 1,2 mill daa bygget ned siden krigen:

Tallet 1,2 millioner dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert siden krigen.

57 % var dyrka jord, 43 % var dyrkbar jord. (Det må ha vært basert på ØK og DMK).

Tallet bygger nesten sikkert på tallet 1,08 mill daa bygget ned fra 1949 til 2009.

Dette tallet kommer fra denne rapporten fra ssb: https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa116/sa116.pdf  (Jostein Tostrup, Landbruksdirektoratet, og rapportforfatter Ole Rognstad)

1.     Jordbrukstellingene fra 49,59, 69 og kanskje 79

2.     LMD tall: de begynte å få inn tall for omdisponerte arealer i hele landet.

3.     SLF (Statens landbruksforvaltning) som senere fikk dette ansvaret.

4.     KOSTRA tall siden ca. 2005 

Det er ssb som stod for sammenstillingen av disse tallene.

1,2 mill. daa kunne produsert mat til 400.000 mennesker.  (Dette er regnet ut fra dagens kosthold, kaloriforbruk per person og gjennomsnittlig produksjon av kalorier i from av melk, kjøtt, korn på norske arealer).

 

Nydyrking

https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/_attachment/310909?_ts=15c86aeed70

s. 8 og 9

En stor del av det dyrkbare arealet har kvaliteter som gjør at det vil få negative miljøeffekter ved oppdyrking. Dette vil blant annet gjelde oppdyrking av myr som gir utslipp av klimagasser, i tillegg til forringelse av det rike naturmangfoldet som finnes i myrområdene. Om lag en tredjedel av den dyrkbare jorda er myr, mens over halvparten er produktiv skog. I sum er produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda vesentlig mindre enn for dagens jordbruksareal. Nær 25 prosent av den dyrkbare jorda ligger over 600 moh., mens bare 6 prosent av jordbruksarealet ligger der. Halvparten av det dyrkbare arealet under 150 moh. ligger i Nord-Norge og er best egnet for grasproduksjon.

 

3.    Jord gir verden brød

 

Tall for jordbruksareal og avlinger I EU: http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Main_annual_crop_statistics

 

Kornavlinger per hektar i land og områder i verden: http://data.worldbank.org/indicator/AG.YLD.CREL.KG

KONTAKTPERSON

Publikasjoner

Sammendrag

Matjorda er menneskehetens tause allierte. Den har gitt grunnlag for en eksplosiv befolkningsvekst de siste hundre årene. Men få har spurt seg hvordan det står til med vårt tause livsgrunnlag. 2015 ble utnevnt til FNs jordår. I den anledning lagde 200 av verdens fremste jordforskere en rapport om tilstanden til verdens jordressurser. Rapporten viser at matjorda vår er i fare. En av truslene er urbaniseringen som fører til nedbygging av enorme jordbruksarealer i hele verden. Denne brosjyren belyser jordvern både internasjonalt og nasjonalt. Brosjyren er lagd til alle som trenger mer kunnskap for å redde vår viktige allierte, matjorda.