Dyrkbar jord og nydyrking, kompensasjon

Kompensasjon for nedbygd jordbruksareal

For å opprettholde vår selvforsyningsgrad av matvarer, må matproduksjon per innbygger holde seg stabilt. SSB forventer en fortsatt befolkningsøkning i Norge på ca. 600 000 personer fram mot 2050. For å opprettholde matproduksjon per capita må jordbruksarealet økes. Samtidig må areal som går tapt, enten på grunn av nedbygging eller på grunn av gjengroing, erstattes. Dette kan gjøres enten ved å dyrke opp nye arealer eller ved å flytte jorda. Begge disse alternativene er kostbare, men jordflytting er langt mer kostbart enn nydyrking.

Dersom produksjonspotensialet skal opprettholdes, er det viktig å ikke bare tenke antall dekar. Erstatningsarealet bør ha samme produksjonspotensial som det opprinnelige arealet. I tillegg er det en fordel om det nye arealet ligger slik til at det kan drives av gårdbrukere med samme kompetanse. Dersom man bygger ned jord hos en grønnsaksprodusent, vil landets produksjon av grønnsaker best kunne opprettholdes hvis nydyrking skjer i et område der det finnes egnet jordsmonn og klima samt kompetanse for grønnsaksproduksjon.

Beregninger viser at vi vil trenger over en million dekar nytt jordbruksareal for å opprettholde jordbruksareal per innbygger i lys av forventet nedbygging. Det vi vet om den dyrkbare jorda i Norge viser at dette kan bli svært krevende. 

Nydyrking eller jordflytting

Nydyrking kan komme i konflikt med hensyn til naturmangfold, kulturminner, friluftsinteresser m.m. Dersom det er krav om kompensasjon i en reguleringsplan, bør det tenkes nøye igjennom om dette lar seg gjennomføre i praksis. Hvis det ikke finnes mulighet for å opparbeide tilsvarende arealer, svekker det mulighet for kompensasjon som argument for nedbygging.

Nydyrking vil sjelden fullt ut kunne erstatte nedbygd areal. Et nedbygd jordbruksareal kan aldri igjen dyrkes opp. Når vi dyrker opp noe av den dyrkbare jorda, forskyver vi bare balansen mellom dyrka og dyrkbar jord. Det totale arealet av dyrka og dyrkbar jord er mindre etter nedbyggingen enn før.  Det blir som å overføre penger fra sparekonto til konto for daglig bruk. Bare ved å opparbeide nye jordbruksområder der jorda ikke var dyrkbar fra før, vil  man fullt ut kunne kompensere for nedbygging av jordbruksareal.

Når det gjelder jordflytting, er det mange avveininger som må gjøres. Egner jorda seg for flytting? Finnes det tilfredsstillende areal å flytte jorda til? Dessuten må det undersøkes om fremmede arter, skadegjørere eller annet hindrer flytting av jordmassene. Det er også svært viktig å følge opp entreprenører slik at flyttingen gjøres på en korrekt måte. Risikoen er stor for å forringe jordas avlingspotensiale drastisk, dersom jordflyttingen ikke gjøres riktig.

Mer informasjon om jordflytting finner du ved å følge lenkene i faktaboksen til venstre. 

Nydyrking og dyrkbart areal

I Norge har vi omtrent 12,5 millioner dekar dyrkbar jord og noe over 11 millioner dekar jordbruksareal som er dyrket opp eller ryddet til innmarksbeite. Vi skal nå se mer på beliggenheten og kvaliteten av den dyrkbare jorda og tilgjengelig og kommende statistikk og kartinformasjon om dyrkbar jord og  nydyrking. 

Kartgrunnlaget for dyrkbar jord er ikke like godt som for oppdyrket jordbruksareal. På Kilden.nibio.no finnes det kart over dyrkbar jord basert på den omfattende økonomiske kartleggingen av arealressursene på 1960 og 70 tallet. I dette kartet finnes det arealer som ikke lenger vil bli regnet som aktuelle for nydyrking. Det vil også finnes arealer som vi i dag vil regne som dyrkbare, men som ikke er med i kartet. Likevel gir kartleggingen en nyttig oversikt over landets reserve av dyrkbar jord.

Informasjon om dyrkbar jord på kilden.nibio.no

Det ligger mer informasjon om dyrkbar jord i NIBIOs database enn det som kommer fram i kartet Dyrkbar jord. Dersom man går inn på historiske kart, finner man den opprinnelige kodingen som ble gjort i Økonomisk kartverk.  I publikasjonen Markslagsklassifiskasjon i Økonomisk Kartverk blir de ulike tegnene forklart. Her finnes det informasjon om det er mineraljord eller myrjord, dybden og omdanningsgraden på myrjord, hvor mye stein det er i jorda, om jorda er selvdrenert og hvor bratt terrenget er. Det er også informasjon om skogen og dens bonitet.

I det nye kartlaget Myrinformasjon (DMK), er informasjonen om dyrkbar myrjord gjort lett tilgjengelig.

Statistikk over dyrkbar jord, egenskaper og beliggenhet

I 2020 og 2021 har det blitt utført analyser på kartgrunnlaget for dyrkbar jord som forteller mer om de dyrkbare arealene. Det er 12,5 millioner dekar brutto som kan nydyrkes – teknisk sett. Den reelle reserven av dyrkbar jord er med dagens forutsetninger vurdert å være betydelig mindre. Dette skyldes både beliggenhet, topografi, krav til arrondering, ulike miljøhensyn og klimatiske begrensninger. 35 prosent av areal klassifisert som dyrkbart er myr.  Det er også beregnet at ca. 700 km2 av den dyrkbare jorda heller ikke er en aktuell reserve fordi den ligger innenfor naturvernområder.

Bare 3,5 millioner dekar av den dyrkbare jorda ligger i klimasoner som er egnet for korndyrking. Hvis man i tillegg trekker fra arealer som ut fra ulike hensyn ikke er tilgjengelig, for eksempel myrjord, reduseres arealet til 2,4 mill dekar. Tar man så bort areal med mindre gode jord- og terrengegenskaper, så er det igjen kun 1,6 mill dekar dyrkbar jord i klimasoner egnet for korndyrking. Og av dette ligger bare ca. 200 000 dekar (1,6 prosent av brutto dyrkbart areal) i områder som er godt egnet for matkorndyrking med dagens klima og sorter. Figuren nedenfor viser at det er stor forskjell på allerede dyrka og dyrkbar jord når det gjelder klima

I 2013 ble det laget en omfattende statistikk som gir mye kunnskap om landets dyrkbare arealer: Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking. Selv om rapporten ikke er helt fersk, er det lite endringer i kartgrunnlaget for dyrkbar jord slik at tallene fortsatt er representative. 

• Totalt dyrkbart areal: litt over 12 500 000 dekar
• Hedmark, Oppland, Trøndelag og Nordland har mest dyrkbar jord og også mest nydyrking.
• Dyrkbart areal i klimasone 1 – 3, godt egnet for matkorndyrking (1) eller fôrkorndyrking (2,3): 30 %, men begrenses ytterligere av jord- og terrengforhold i tillegg til kulturminner, biologisk mangfold, friluftsinteresser m.m.
• Dyrkbar jord i skog: ca. 7 millioner dekar
• Omtrent 700 000 dekar av dyrkbar jord er i verneområder
• Litt over 60 % av dyrkbar jord er mineraljord
• Omtrent 80 % av den dyrkbare mineraljorda har grøftebehov
• Noe over 50 % av den dyrkbare mineraljorda har god kvalitet, ca. 40 % middels kvalitet og ca. 6 % dårlig kvalitet.
• Over en tredjedel av den dyrbare jorda er myrjord, mye av denne ligger i klimasone 4 - 6

En del av arealene er små og spredt, en del ligger langt fra annet jordbruksareal.

Statistikken over dyrkbar jord finnes både på fylkes- og kommunenivå og gir en mer detaljert kunnskap om dyrkbart areal i kommunen.

Nydyrking og jordbruksarealets kvalitet

Mellom 2005 og 2010 var nydyrkingen 6 % høyere enn omdisponeringen av dyrka og dyrkbar mark. Men kvaliteten på det nydyrkede arealet er ikke den samme som på det som er bygget ned.

Det er viktig å se på utviklingen av kvaliteten på jordbruksarealene våre, ikke bare kvantiteten. Ofte fokuseres det bare på antall dekar nedbygd eller nydyrket jordbruksareal uten å si noe om arealenes beliggenhet, jordkvalitet m.m.  For eksempel vet vi at det har vært en forskyvning senere år der fulldyrka areal går ned mens andelen innmarksbeite øker. Andelen av fulldyrka jord har gått tilbake fra 2002.

Statistikk over nydyrking

Det finnes statistikk for nydyrking langt tilbake i tid. I SSB rapporten Indikatorer for bærekraftig utvikling 2012, s. 80 - 85 finnes en gjennomgang av omdisponering og nydyrking de siste tiårene. Eldre statistikk viser at det kan ha blitt nydyrket så mye som 4,6 millioner dekar siden 1921. Det har med andre ord vært en stor omveltning i jordbruksarealene de siste 100 årene selv om det totale arealet har holdt seg forholdsmessig stabilt. 

På SSB sine sider finnes det tall fra 2005 og fram til i dag  for søknader om nydyrking, omsøkt nydyrka areal og godkjent nydyrka areal på kommune og fylkesnivå. Ikke alt areal som blir godkjent for nydyrking blir faktisk dyrket opp. Innmarksbeiter er ikke inkludert i denne statistikken. 

NIBIO arbeider med en kartbasert undersøkelse over nydyrket areal og rydding av innmarksbeiter bygget på AR5 2010 og AR5 2019. Her blir nydyrkede arealer og nye innmarksbeiter kartfestet og det er mulig å si mer om arealenes kvalitet, hvilket klima de ligger i m.m. Analysen gjør det mulig å si mer enn før om dyrkingspotensialet til de nye jordbruksarealene våre, ikke bare hvor mange dekar som nydyrkes eller ryddes til innmarksbeite totalt. I tillegg til statistikk er det mulig å lage kart som stedfester nydyrket og ryddet areal. 

Også denne statistikken viser at det foregår mest nydyrking i de fylkene som har mest dyrkbar jord; Innlandet, Trøndelag og Nordland. Det er dessuten enkelte kommuner som skiller seg ut med spesielt stor aktivitet. Statistikken viser også at det foregår aller mest nydyrking i tilskuddssone 5, mens det foregår mindre nydyrking i jordbruksområdene med størst produksjonspotensial.

Tabellen viser nydyrket areal i dekar mellom ca. 2010 og 2019 fordelt på arealtilstand. Kilde: upublisert, NIBIO