Historien om Rogalands svarte kulturskatt

Noen av de eldste funnene etter mennesker i Norge er fra Rogaland. På Jæren finnes noen av landets eldste jordbruksområder. Mye av den verdifulle kulturjorda ligger allerede under asfalt og bygninger, men i Stavanger har NIBIOs jordkartleggere undersøkt noen av disse gamle jordene som er i drift den dag i dag. 

Bonden på Jåttå

På gården Jåttå, sørøst i Stavanger, har arkeologene funnet noen av de eldste sporene etter aktivt åkerbruk i Norge. Her gravde de fram restene etter et toskipet langhus (hus med en rekke av takbærende stolper) fra slutten av steinalderen, ca. 1800 år f.Kr. 

Prøv å se for deg gårdsdrifta på dette bruket for 3000 år siden. Bonden hadde nok mange medhjelpere og en stor familie å skaffe mat til. Kanskje var bonden på Jåttå en av dem som begynte å gruble på om det var mulig å få mer ut av den skrinne, næringsfattige jorda. 

Rundt år 1400 f.Kr. ble det vanlig å bygge treskipete langhus (hus med to rekker av takbærende stolper). Disse husene var større og det ble derfor mulig å stalle opp dyra om vinteren. Dermed kunne man også begynne å samle husdyrgjødsel til åkrene. Vi vet ikke akkurat hvordan bøndene på Jåttå kom på å bruke husdyrmøkk som gjødsel. Kanskje kom ideen fra sørligere strøk. Kanskje var det tilfeldigheter. Det vi vet sikkert er at Jåttåbonden brukte husdyrgjødsel. Uke for uke vokste gjødselhaugen hans. Den skulle mate de spede kornplantene neste vår. Da våren kom, ble gjødsla spredt utover. Bonden ventet spent hele sommeren og høsten ga et lovende resultat. Dermed ble det mer mat til den lange vinteren.

Flere tusen år med hardt arbeid

Forfedrene våre begynte ikke bare å bruke husdyrgjødsel, de innførte bruk av strø i fjøset. Strøet sugde opp fuktighet fra kumøkk og urin. Også den næringsrike blandingen av møkk og strø ble brukt til å berike jordsmonnet. Vi vet ikke akkurat når denne praksisen tok til, men det ser ut til at bønder på Jæren i alle fall har brukt strø i fjøset siden 700-tallet e.Kr. I middelalderen var dette vanlig i hele Nord Europa. Store og små må ha vært i full sving. Alle måtte samle torv, lyng, tørt gras og røtter til fjøset.   

Ingen har forsøkt å regne på hvor mange arbeidstimer som ligger bak den dype, mørke matjorda vi finner flere steder på Jæren. Pløying med ard, generasjoner med steinplukking, spredning av husdyrgjødsel, innsamling av strø og husdyrfôr fra utmarka. Århundre etter århundre med hardt arbeid har forvandlet det skrinne jordsmonnet forfedrene dyrket opp til noe av den mest næringsrike og fruktbare jorda vi har her i landet. 

Kremjord fra fortiden

Omtrent slik må den være, historien bak den dype, svarte matjorda som NIBIOs jordkartleggere fant i Stavanger-området våren 2016. Jordkartleggere blir nok like begeistret når de finner slik jord som arkeologer blir når de finner mange tusen år gamle gjenstander. 

Hovedansvarlig for jordkartleggingen, Åge Nyborg, kan fortelle at den dype matjorda kalles Anthrosol på fagspråket. Anthrosol betyr rett og slett menneskeskapt jordsmonn. 

- Dette er en ganske sjelden jordtype, påpeker han. Vi finner den nesten alltid nær fjøs og gårdstun der det har vært kort vei fra gjødsellager til jorde. Det er mye svært god jord i Stavanger, men vanligvis har god matjord bare et 20 – 30 cm tykt matjordlag. Anthrosol, derimot, har minst 50 cm med matjord, og noen steder er matjordlaget opp til 150 cm tykt. 

Denne jorda har alle de egenskapene en plante kan drømme om. Regner det mye, renner vannet raskt igjennom jorda så røttene ikke drukner. Regner det lite, holder joda på vannet så plantene får det de trenger. Jorda har et stort lager av næringsstoffer og massevis av porer som sørger for luft til både røtter og jordorganismer. Med andre ord, dette er kremjord. 

- Vi har funnet Anthrosol flere steder på Jæren», fortsetter Nyborg. Typisk er at vi finner slik jord i områder der man vet at det har bodd mennesker lenge. Ofte inneholder jorda potteskår og andre gjenstander fra lang tid tilbake. I Stavanger er det tre områder som utpeker seg spesielt: Hundvåg, Madla og Åmøy.  

Kulturjord og kulturminner

Arkeolog og forsker Olle Hemdorff ved Universitetet i Stavanger er ikke overrasket når jordkartleggerne forteller hvor de har funnet den gamle, dype matjorda.

- Langs hele høydedraget på Hundvåg har vi funnet omfattende spor etter bebyggelse fra slutten av steinalder til eldre/yngre jernalder, især på sørsiden. I øst-sørøstenden av høydedraget ses fremdeles en tydelig åkerrein som markerer grensen for åkrene og bebyggelsen ned mot drenert våtmarksområde. Jorda her er tykk, særdeles humusholdig og fram for alt selvdrenert, forteller den erfarne arkeologen. 

- På Åmøy finnes Rogalands største samling av helleristninger fra bronsealder. Ved de to store bautasteinene, Pighedlene, høyest opp på Lunde Nordre avdekket vi sporene etter et stort gårdsanlegg fra romertid/folkevandringstid (200-550 e.Kr). På Madla finnes det omfattende spor etter bronse- og jernalderbosetninger. Både på Hundvåg, Åmøy og Madla har det blitt gjort interessante funn av viktige kulturminner. På Madla har vi til og med funnet smør fra folkevandringstiden i en myr! Her ble det også gjort et større gullfunn fra folkevandringstiden, kan Hemdorff fortelle. 

Det er ingen tvil om at Olle Hemdorff og Åge Nyborg, er enige om verdien av både kulturjorda og kulturminnene. Kulturjorda er ikke bare en historisk påminner om tusenvis av år med jordbrukshistorie, den gir oss fortsatt mat på bordet, år etter år. Det kan den fortsette med i mange tusen år til, hvis vi tar vare på den. 

Hvem skal ta vare på matjorda?

Men gjør vi det? Rogaland fylke troner på toppen når det gjelder nedbygging av jordbruksarealer. I perioden fra 2007 til 2013 var Rogaland det fylket som bygget ned mest jord i hele landet. I 2015 toppet Rogaland fortsatt nedbyggingsstatistikken sammen med Sør-Trøndelag. I disse fylkene ligger en stor del av landets aller viktigste jordressurser. Det er også her vi finner mest Anthrosol. I Rogaland har flyplassutbygging, vei, jernbane og boligbygging slukt store arealer med verdifull matjord. 

Arkeologer og historikere har kjempet en lang kamp for å verne viktige kulturminner der store veiprosjekter og byggeplaner står for døren. I dag er det krav om kartlegging av kulturminner før utbyggingen kan sette i gang. Flere og flere har etter hvert også fått forståelsen av at matjorda har verdi, ikke først og fremst som et minne om fortiden, men som livsgrunnlag for framtiden. Ingen vet hvor mye uerstattelig Anthrosol som allerede er forseglet under asfalt og byggefelt. Det som er tapt, er tapt. Men framtiden kan vi gjøre noe med. 

Gårdbruker Fredrik Lunde skal få siste ordet. Han driver gården Lunde Nordre på Åmøy der det er kartlagt litt over 50 daa Anthrosol.

- Eg vett at eg har den bedste jordå, sier han, og den ska eg ta vare på før adl framtid. Det må vi alle støtte ham i. Da vil «alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett», komme våre barn, barnebarn og oldebarn til gode slik våre forfedres slit nå tjener oss.