Beliggenhet og jordvern

Beliggenhet, størrelse og verdi

I brev fra landbruksministeren til fylkesmennene fra 2018, er jordbruksarealets beliggenhet en viktig del av vurderingsgrunnlaget for jordvern:

I tillegg må det vurderes om arealet er lettdrevet ut fra arrondering, størrelse, og tilgjengelighet, og om det er en del av et større, sammenhengende jordbruksareal. Det skal også legges vekt på drifts- og miljømessige forhold for gjenværende jordbruk. …

Ved vurdering av planforslag skal Fylkesmannen se på om forslaget legger opp til et uheldig utbyggingsmønster som kan gi press på mer verdifulle arealer i senere plansaker. Dette kan for eksempel skje hvis planforslaget legger opp til en uheldig utbyggingsretning, hvis dyrka mark blir liggende igjen som et inneklemt og tungdrevet areal eller hvis planforslaget legger til rette for tiltak som naturlig vil tiltrekke seg ytterligere utbygging.

Brev fra landbruksministeren til fylkesmennene; oktober, 2018

De store jordbruksarealene og veiutbygging

Mange av landets store og sammenhengende jordbruksarealer ligger i befolkningstette områder. Samferdselsutbygging er en spesiell utfordring for disse arealene fordi det ofte fører til oppstykking. 

Det er mange nedbyggingstruede arealer i landet vårt som en gang var en del av et stort, sammenhengende jordbruksareal. Utbygging har ført til at arealer har blitt inneklemt og mindre tilgjengelige. For slike inneklemte arealer er det i neste omgang lettere å argumentere for nedbygging. 

Veikryss og avkjøringer på jordbruksareal øker utbyggingspresset fordi arealene rundt blir svært attraktive som næringsareal for varehandel. Gradvis nedbygging av matjord rundt nye veikryss på trafikkerte strekninger, finnes det mange eksempler på. En del er dokumentert ved refotografering og gjengitt i boka Tap av jordbruksareal i Norge. 

Hva med de små, spredte og inneklemte?

Brevet fra LMD presiserer at store, sammenhengende og lettdrevne jordbruksarealer skal verdsettes spesielt høyt i omdisponeringssaker. Samtidig er det klart at mye av jordbruksarealet i Norge ikke tilfredsstiller slike kriterier. Mange jorder ligger spredt og i små teiger mellom bakker og berg, fjord og fjell. En del av dette arealet gror igjen.

I og nær tettsteder ligger mange små og større jorder klemt inne mellom bebyggelse og veier. Ofte er årsaken at tidligere utbygging har avskåret disse jordene fra nærliggende jordbruksareal. De ligger som øyer mellom infrastruktur og bygninger eller grenser til næringsareal og boligbebyggelse i tettstedenes randsoner. Tettstedsnære jordbruksarealer har ofte  høyt produksjonspotensial. Det er en utfordring for dagens samfunn å avgjøre hva man vil gjøre med arealene som ikke passer så godt inn i moderne stordrift. Den økende interessen for andelslandbruk og urbant landbruk kan være en mulighet til at små arealer kan få en ny plass i en mangfoldig norsk matproduksjon.

Analyser av jordbruksarealer i og nær tettsteder

Inneklemte eller tettstedsnære arealer med stort nedbyggingspress, har ofte høyt dyrkingspotensial. 23 % av Norges jordbruksareal ligger mindre enn en kilometer fra en tettstedsgrense. Avsnittene nedenfor ser nærmere på dette. 

Jordbruksarealene i og nær tettstedene (også byer defineres som tettsteder av SSB) ble analysert i en kartanalyse fra 2016. Analysene er basert på SSB’s definisjon av tettstedsgrenser og AR5. Analysene baserer seg på tall fra 2015, men er fortsatt aktuelle da endringer skjer forholdsvis langsomt. Analysen viste at det lå 98 000 dekar jordbruksareal inne i tettstedene i Norge. Av dette lå 60 000 dekar som øyer omgitt av veier og bebyggelse mens resten lå i utkanten av tettstedet.

Arealene rundt tettstedene ble også analysert. Tall fra SSB viser at landets tettsteder per 1. januar 2016 dekket et areal på snaut 2200 km2. Dette utgjør 0,7 prosent av fastlandet i Norge. Siden 2013 har tettstedene vokst med 45 km2, eller 2,1 prosent i areal, og antallet mennesker som bor i tettsteder har økt med nesten 180 000. Totalt bor om lag 4,2 millioner mennesker i et tettsted. Trenden er at en stadig større andel av Norges befolkning bor i tettsteder.

Dersom man ser på hele Norge, er bare litt over 3 % av det totale landarealet jordbruksareal. Situasjonen er en helt annen for områdene nær tettstedene og byene våre. Her er i gjennomsnitt hele 32 % av arealet jordbruksareal. Variasjonene er selvfølgelig store fra sted til sted, men tallet illustrerer en viktig utfordring for jordvernet. Byer og tettsteder ligger bokstavelig talt midt i matfatet. Når de vokser, blir matfatet mindre.

Totalt lå det 444 000 dekar jordbruksareal i 100 meters sonene rundt byene og tettstedene våre. Dette utgjør 4,6% av landets totale jordbruksareal. 89 % av dette jordbruksarealet er fulldyrka jord. 77% av det totale jordbruksarealet i Norge er fulldyrka jord. Figuren nedenfor viser hvordan ulike arealtyper fordelte seg i 100 meters sonen rundt tettstedene i fylkene i 2016.

SSB har mye informasjon om arealbruk i tettsteder på sine nettsider, for eksempel her. SSB har også gjort en analyse av jordbruksarealer i og mindre enn 2 km fra en tettstedsgrense. Bl.a. viser analysen at Viken og Vestfold og Telemark har over halvparten av jordbruksarealet innenfor disse grensene. Arealene nær tettstedene hadde dessuten noe bedre jordkvalitet enn for landet som helhet. Tettstedsnært jordbruk, ssb.no. 

Dette er en god måte å synliggjøre kommunens arealutfordringer på. Analyser for arealfordeling i randsonen rundt tettstedene krever GIS-analyser og ligger ikke offentlig tilgjengelig. NIBIO har gjort slike analyser for en del utvalgte byer og tettsteder. 

I 2023 lanserte NIBIO et Grønnstrukturkart som gjør det mulig å få mer nøyaktig oversikt over arealbruken i tettstedene. 

Arealfordeling for hele kommunen finnes i NIBIO’s Arealbarometer.