Utskrift
Jordsmonnkartlegging er per i dag utført på ca. 50 % av Norges jordbruksareal. For mange kommuner i landet er hele eller store deler av jordbruksarealet innenfor kommunegrensen kartlagt. Men siden det er store områder i landet som ikke har en slik heldekkende kartlegging, ble det i perioden 2006 – 2016 utført jordsmonnkartlegging av 0,9 km² store utvalgsflater i et predefinert 9 x9 km rutenett. Denne utvalgskartleggingen gjør det mulig å lage estimert statistikk over jordegenskapene i Norge og i landets fylker.
Roar Lågbu
Overingeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 917 25 947 roar.lagbu@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
This report presents soil statistics for agricultural land in Norway. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics for Norway is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented (both in decares (1 decare = 0,1 hectare) and percent). Soil properties vary between different regions in Norway, mostly due to a big variety between the soil forming factors. This variation must be taken into account in the management of the soil resource, for the soil to maintain the functions for producing food in a sustainable way.
Under Nordlands spredte grasarealer skjuler det seg store variasjoner i jordsmonnet. Alt fra myr til elvesletter har en gang blitt dyrket opp for å holde folk og dyr med mat. For første gang har vi nå en oversikt over utbredelsen av ulike jordegenskaper i Nordland fylke.
På forblåste øyer og langs skjermede fjordarmer, i dype daler og høyt til fjells ligger jordbruksareal spredt utover Sogn og Fjordane fylke. Jordsmonnstatistikken gir ny kunnskap om matjorda i dette fjord- og fjellfylket.
Under Troms’ spredte grasarealer skjuler det seg store variasjoner i jordsmonnet. Alt fra myr til elvesletter har en gang blitt dyrket opp for å holde folk og dyr med mat. For første gang har vi nå en oversikt over utbredelsen av ulike jordegenskaper i Troms fylke.
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Sogn og Fjordane. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er utført i henhold til standard retningslinjer. Grunnlaget for denne statistikken er en utvalgskartlegging. Utvalgskartleggingen er gjort på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett. Statistikken for Sogn og Fjordane er derfor et estimat. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Temaene omfatter ulike egenskaper ved jordsmonnet: jordkvalitet, jordressurs, driftstekniske begrensinger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold, årsak til dårlig drenering, potensiell tørkeutsatthet og ulike begrensende egenskaper ved arealet/jorda (dybde til fast fjell, innhold av grovt materiale, organisk materiale, leirinnhold, karbonatinnhold, planering / påkjørt jord, helling). Nedenfor oppsummeres statistikken for jorda i Sogn og Fjordane. Statistikken presenterer tall for dyrka mark for hele fylket.........
This report presents soil statistics for agricultural land in the county of Møre og Romsdal. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey was conducted according to standard procedures. The mapping is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics for Møre og Romsdal is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented (both in decares and percentage). This report shows that 42 % of the cultivated land in Møre og Romsdal has a very good soil quality, 50 % of the cultivated land has a good soil quality. In general, the cultivated land is well suited for agriculture. The most limiting factors on the cultivated land are a high content of organic matter and a high content of coarse material.
This report presents soil statistics for agricultural land in the county of Nordland. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey was conducted according to standard procedures. The mapping is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics for Nordland is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented (both in decares and percentage). This report estimates that 30 % of the cultivated land in Nordland has a very good soil quality and 57 % of the cultivated land has a good soil quality. The most limiting factor on the cultivated land is a high content of organic matter.
This report presents soil statistics for agricultural land in the county of Troms. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey was conducted according to standard procedures. The mapping is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented. This report estimates that 41 % of the cultivated land in Troms has a very good soil quality, and 45 % has a good soil quality. 62 % of the cultivated land is estimated to have a good ability to avoid water saturation, a big advantage in future wetter climate conditions. In general, the cultivated land is well suited for agriculture. The most limiting factors on the cultivated land are a high content of organic matter and a high content of coarse material.
Møre og Romsdal er et fylke med store variasjoner i landskap og klima. Den store variasjonen gjenspeiles også i landbruket og jordsmonnet. Fylket har mye god jord og produserer en vesentlig andel av melk og kjøtt som bidrar til Norges matvaresikkerhet.
Det er ikke registrert sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for jordbruksareal i Rogaland. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er utført i henhold til standard retningslinjer. Grunnlaget for denne statistikken er en utvalgskartlegging. Utvalgskartleggingen er gjort på 0,9 km² store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. Statistikken for Rogaland er derfor et estimat. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Temaene omfatter ulike egenskaper ved jordsmonnet: jordkvalitet, jordressurs, driftstekniske begrensninger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold, potensiell tørkeutsatthet og ulike begrensende faktorer ved arealet/jorda (dybde til fast fjell, innhold av grovt materiale, organiske jordlag, leirinnhold, karbonatinnhold, planering / påkjørt jord, helling). Denne rapporten viser at nær halvparten av dyrka mark i Rogaland har svært god jordkvalitet. Generelt er dyrka mark godt egnet til jordbruksproduksjon. De mest begrensende egenskaper ved jorda på dyrka mark er organisk jord og liten dybde til fast fjell. For innmarksbeite er ugunstig høyt innhold av grovt materiale og liten dybde til fast fjell de viktigste begrensende faktorene for jordbruksproduksjon.
Hordaland er et grasfylke. Det dyrkes gras til slått eller beite på mer enn 95 % av jordbruksarealet. Jordbruksarealet per jordbruksbedrift i Hordaland er kun 126 dekar, mot 222 dekar for landet som hel - het (Statistikkbanken, SSB 2012). Jordbruksarealet i Hordaland er oppstykket, men jorda i Hordaland er svært godt egnet til grasproduksjon. Hvorfor er jorda i Hordaland godt egnet til grasdyrking? Er det forhold ved jorda i Hordaland som gir jordbruket i fylket ekstra utfordringer?
De store, sammenhengende jordbruksarealene i deler av Rogaland er preget av en svært intensiv jordbruksproduksjon. Jordbruksarealet i fylket utgjør nesten 10 % av Norges jordbruksareal. Den samlede jordbruksproduksjonen i fylket er allsidig og utgjør en viktig del av landets totale jordbruksproduksjon.
Jorda i Agderfylkene har i det store og hele en god kvalitet. Dette har betydning for allsidighet i jordbruket og forutsigbarheten i matproduksjonen. Dette gjør jordbruksarealene i Agder viktig for framtiden.
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for jordbruksareal i Aust-Agder og Vest-Agder. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er gjort i 1997-1999 og i 2008, og er utført i henhold til standard retningslinjer. I Aust-Agder er tilnærmet alt jordbruksareal kartlagt i kommunene Grimstad, Arendal og Froland. For de andre kommunene i Aust-Agder og for Vest-Agder i helhet, er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For disse områdene er statistikken derfor et estimat. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Temaene omfatter ulike egenskaper ved jordsmonnet: jordressurs, driftstekniske begrensninger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold, potensiell tørkeutsatthet og ulike begrensende faktorer ved arealet/ jorda (dybde til fast fjell, innhold av grus og grovere materiale, organiske jordlag, høyt leirinnhold, høyt karbonatinnhold, planering/ påfylt jord, helling). Denne rapporten viser at jordbruksarealene i Agderfylkene stort sett er godt egnet til jordbruksproduksjon. Kun en liten andel av fylkenes jordbruksareal har store begrensninger for kulturplanters vekst og for maskinell drift av arealene.
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Buskerud. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er gjort i 1987-2001 og i 2006 og 2007, og er utført i henhold til standard retningslinjer. I kommunene Drammen, Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg og Rollag er tilnærmet all dyrka mark kartlagt. For de andre kommunene er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For sistnevnte bygger statistikken derfor på et estimat, totalt for alle kommunene [...]
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Telemark, basert på jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket i 1990-1998 og i 2006 og 2007. Kartleggingen er utført i henhold til standard retningslinjer. I kommunene Siljan, Bamble, Nome, Bø, Sauherad ble tilnærmet all dyrka mark kartlagt, men i kommunene Hjartdal, Porsgrunn, Notodden og Skien ble bare kjerneområdene for landbruk prioritert. For de andre kommunene i fylket er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km² store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For sistnevnte bygger statistikken derfor på et estimat, totalt for alle kommunene. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Arealfordeling for egenskaper ved jordsmonnet: avsetningstypene jordsmonnet er dannet i, innhold av mineraljord og organisk jord, kornstørrelse i mineraljord, innhold av organisk materiale i plogsjiktet, naturlig dreneringsgrad, jorddybde, areal med påfylt eller planert jord, grupper i henhold til World Reference Base for Soil Resources og jordserier. Arealfordeling for egenskaper ved terrenget: jordbruksarealets helling, frekvens av fjellblotninger og innhold av stein og blokk. Arealfordeling for potensialet for planteproduksjon: vannlagringsevne, dyrkingsklassekart (korn- gras- og potetdyrking, nedbørs- og vanningsbasert). Arealfordeling for miljørelaterte tema: erosjonsrisiko ved høstpløying, jordarbeiding og miljøtiltak.
En videreføring av dagens fremdrift i jordsmonnkartleggingen innebærer at vi først om 40 – 50 år vil ha kartlagt alt jordsmonnarealet i Norge. Ved å gjennomføre utvalgskartlegging i regionene der vi mangler data får vi mulighet til å generere jordsmonnstatistikk som kan være en nyttig informasjonskilde inntil jordsmonnkart foreligger for hele landet. Bruk av Lucas-flatene i et rutenett på 18x18 km, og et fortettet nett på 9x9 km, er egnet til dette. For å se nærmere på kvaliteten til utvalgsstatistikk basert på Lucas-flatene, er statistikk basert på utvalgskartlegging sammenliknet med statistikk basert på fullstendig jordsmonnkartlegging. Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold er valgt som studieområde siden vi har fullstendig jordsmonnkartlegging for disse fylkene. Generelt er avviket mellom estimert areal basert på utvalgskartlegging og faktisk areal basert på fullstendig jordsmonnkartlegging større i 18x18-rutenettet en i 9x9- rutenettet for de seks jordsmonnegenskapene vi har studert. For totalt jordsmonnareal er imidlertid overraskende nok avviket i arealtallet fra 18x18 km rutenettet mindre enn arealtallet generert fra 9x9-rutenettet. Dette er et eksempel på at utvalgskartlegging alltid har en grad av usikkerhet knyttet til seg, på grunn av den tilfeldigheten det er hvor flatene faller geografisk. Likevel er det forekomsten og den geografiske spreningen av en egenskapsklasse som er de to faktorene som i hovedsak påvirker avviket mellom statistikken basert på utvalgskartlegging og statistikken basert på fullstendig jordsmonnkart. Har en egenskapsklasse liten forekomst og er geografisk konsentrert innenfor studieområdet innebærer det stor grad av sannsynelighet for underrepresentativitet. Har en egenskapsklasse stor forekomst og er geografisk konsentrert er det sannsynelighet for overrepresentativitet. Er en egenskapsklasse geografisk spredt er det sannsynelighet for god representativitet uavhengig av om egenskapsklassen har liten eller stor forekomst.
Jordbruksarealet i Oslo og Akershus fylker ble jordsmonnkartlagt i perioden 1981 - 2002. Arealstatistikk for en rekke kartlagte og avleda jordsmonnegenskaper presenteres. Totalt er det kartlagt 806,5 km2 dyrka mark i Akershus og 7,1 km2 i Oslo. Leirjord dominerer i begge fylker og i de fleste kommuner. Den relativt høye andelen siltjord i Akershus skyldes i hovedsak andelen flomavsetninger. Organisk jordsmonn utgjør under 1% i begge fylkene. Andelen planert eller påfylt jord i Akershus erblant de høyeste i landet. I Gjerdrum kommune utgjør denne andelen over 60%. 75% av arealene i Akershus og 85% i Oslo har stor eller svært stor lagringsevne for plantetilgjengelig vann. Potensialet for dyrking av korn eller gras er høyt i alle kommuner, mens potetdyrking har høyest potensial i kommunene med mye sand- og siltjord. Akershus har veldig mye erosjonsutsatt jordsmonn. Flere kommuner har over 50% av arealet i klassene stor eller svært stor erosjonsrisiko. Redusert jordarbeiding kan benyttes på nesten alt jordbruksareal i de to fylkene. Hele 10% av arealet i Akershus har så høy erosjonsrisiko at kun permanent grasdekke gir en tilstrekkelig reduksjon i avrenningen. Kun noen få prosent av jordbruksarealet i de to fylkene har store begrensninger i form av høyt innhold av grus, stein og blokk, grunt jordsmonn, høy frekvens av fjellblotninger eller bratte areal.
Jordbruksarealet i Vestfold fylke ble jordsmonnkartlagt i perioden 1989 – 1996. Arealstatistikk for en rekke kartlagte og avleda jordsmonnegenskaper presenteres. Totalt er det kartlagt vel 435 km2 dyrka mark og bare noen få prosent av jordbruksarealet har store begrensninger i form av høyt innhold av grus, stein og blokk, grunt jordsmonn, høy frekvens av fjellblotninger eller bratte areal. En noe større andel har begrensninger i lagringsevne for plantetilgjengelig vann. Arealene som kan benyttes til nedbørsbasert dyrking av korn, gras eller potet er derfor noe lavere enn for tilsvarende vanningsbasert dyrking. Mest arealer med høy erosjonsrisiko finnes i kommunene Re, Sande og Lardal.
Jordbruksarealet i Østfold fylke ble jordsmonnkartlagt i perioden 1988 - 2001. Arealstatistikk for en rekke kartlagte og avleda jordsmonnegenskaper presenteres. Totalt er det kartlagt 741,7 km2 dyrka mark. Leirjord dominerer for fylket totalt (77,1%), og i de fleste kommuner. Organisk jord utgjør kun 1,5%. Kun noen få prosent av jordbruksarealet har store begrensninger i form av høyt innhold av grus, stein og blokk, grunt jordsmonn, høy frekvens av fjellblotninger eller bratte areal. En noe større andel har begrensninger i lagringsevne for plantetilgjengelig vann. Potensialet for dyrking av korn eller gras er høyt i alle kommuner, mens potetdyrking har høyest potensial i kommuner med mye sand- og siltjord. Mest arealer i de høyeste erosjonsrisikoklasser finnes i kommunene Spydeberg, Skiptvet, Trøgstad, Hobøl, Askim. Disse kommunene har også de høyeste andelene med planert areal.
