Jordsmonnskartlegging for en grønnere økonomi

- Endeleg har vi fått ein nasjonal statistikk som viser jordas eigenskapar rundt i landet vårt, seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale som ser verdien av kunnskap om jorda:

- Denne kartlegginga gir verdifull informasjon for å meine noko både om matberedskap og føresetnadane for auka matproduksjon på nasjonalt nivå. 

- Vi treng kunnskap som verktøy for gjennomføring av landbruks- og matpolitikken, fortsetter statsråden.

Ny milepæl i jordkartleggingen

Siri Svendgård-Stokke leder NIBIOs omfattende kartleggingsarbeid av Norges jordbruksarealer. Hun kan fortelle at arbeidet har nådd en ny milepæl: 

- Nå har vi for første gang mulighet til å kunne si noe om egenskapene til jorda på hele det norske jordbruksarealet. Fra Agder til Finnmark, fra kyst til innland, har jordkartleggere dokumentert og stedfestet jordas egenskaper. 

- Kartleggingen er gjort som en utvalgsundersøkelse. All jord på de norske jordbruksarealene er ikke kartlagt, men resultatene fra utvalgskartleggingen, gjør det mulig å få fram et estimat av hvordan jordsmonnet i Norge er», sier den fornøyde avdelingslederen.

Kartlegging for en grønnere økonomi

Landbruks- og matpolitikken spiller en viktig rolle i regjeringens arbeid med å fremme et grønnere næringsliv, den såkalte bioøkonomien. Bioøkonomi baseres på omdanning av råstoffer fra hav, skog og jord til mer verdifulle produkter. Rikelig tilgang på fornybare råstoffer er en forutsetning for vekst i bioøkonomien. Skogen, havet og jordbruksarealene blir framtidens viktigste råvare-leverandører. 

Målene om økt beredskap og økt matproduksjon er samtidig mål som vil sikre vekst i norsk bioøkonomi. Bioøkonomien skal overta for oljeøkonomien. På samme måte som oljeeventyret bygget på en omfattende kartlegging av norsk sokkel, må bioøkonomien bygges på kartlegging av områdene som produserer fornybare råvarer.

Bioøkonomien utfordrer norsk jordbruk

Dette betyr store muligheter, men også utfordringer for norsk jordbruk. Den nye kunnskapen om jorda kan bidra til å belyse tre viktige forutsetninger for at jordbruket skal kunne øke produksjonen og dermed skape vekstpotensial for framtidens bioøkonomi. 

For det første: Dersom jordbrukets råvareproduksjon skal økes vesentlig, krever det større arealer.  I dag mister vi mer jordbruksareal enn det som nydyrkes. Kunnskap om den jorda som er mest utsatt leder til mer informerte valg om jordbruksarealenes framtid. 

- Det er nettopp slik kunnskap vi nå kan legge fram, forteller Svendgård-Stokke: 

- Resultatene fra jordkartleggingen viser store regionale forskjeller, blant annet i hvor lettdrevne arealene er. Østlandet og Innlandet er Norges viktigste kornområder. Hele 66 % av dyrka jord i disse regionene har såkalt svært god jordkvalitet, sier hun. 

De nye tallene for jordkvalitet bekrefter antagelsen om at det bygges ned mest jord der det er best jord. Østlandsfylkene topper nedbyggingsstatistikken sammen med Rogaland og den sørlige delen av Trøndelag. Regjeringens arbeid med innstramming av jordvernpolitikken er viktig for å opprettholde de beste jordbruksarealene så de kan bidra til bioøkonomiens vekst. 

Vestlandet og Nord-Norge har mindre jord av svært god kvalitet. Arealene egner seg godt til å dyrke grovfor og er viktige for grovforbasert husdyrproduksjon. I nord og vest er det store arealer som ikke lenger er i aktiv drift.  Vekst i bioøkonomien forutsetter et større jordbruksareal. En god forvaltning av dyrka jorda i Distrikts-Norge er avhengig av et godt kunnskapsgrunnlag.  

For det andre: Økt produksjon krever at jorda drives på en måte som gir gode avlinger uten å skade miljøet. Drenering er kanskje det viktigste enkelttiltaket en bonde kan gjøre for å nå dette målet. Godt drenert jord gir bedre avling. Godt drenert jord er også bedre beskyttet mot jordpakking, avgir færre klimagasser og gir mindre avrenning til vassdragene våre. 

Siri Svengård-Stokke kan nå gi oss landsdekkende og regionale tall for dreneringsbehov i Norge:

- Jordsmonnstatistikk for Norge viser at 53 % av den dyrka jorda i landet er avhengig av dreneringstiltak, og det er store regionale forskjeller. Mens 79 % av jorda i region Østlandet har behov for dreneringstiltak, er det bare 30 % av jorda i Region Innlandet som har samme behov. 

Nå vet vi hvor mye av jorda som trenger drenering, og hvor i landet behovet er størst. Vi vet også en del om årsakene. Disse opplysningene gir et bedre grunnlag for en målrettet oppfølging av dreneringstiltak i hele landet. 

For det tredje: For at jordbruksarealene skal kunne brukes optimalt, må virkemidlene fremme lønnsom drift på mest mulig av arealet. Jordsmonnstatistikken for Norge viser jordas muligheter og begrensninger. Denne kunnskapen er verdifull for dem som skal forme framtidens landbrukspolitikk. Landbruksminister Jon Georg Dale sier det slik: 

- Med dette faglege fundamentet kan jordbrukspolitikken i større grad tilpassast tilhøva i dei ulike delane av landet. 

Bioøkonomien gir store muligheter. Bedre kunnskap om jordsmonnet øker sjansene for å lykkes med framtidens bioøkonomi-eventyr.