Jordforsker bidrar i jakten på vikinghemmeligheter

Georadar at Jellestad_with ship_NIKU_cropped

Jellhaugen ligger like ved Gjellestadskipet. Prosjektet Viking Nativity, Gjellestad across boarders, skal undersøke denne haugen og områdene rundt for å sette skipsfunnet inn i en større historisk sammenheng.

Foto: Norsk institutt for kulturminneforskning

For tre år siden ble det gjort et sensasjonelt vikingskipsfunn sørøst i Østfold. Siden den gang har arkeologene arbeidet flittig, men fortsatt har de mange spørsmål. Nå håper forskerne at bruk av georadar og boreprøver skal avsløre jordsmonnets hemmeligheter.

15. oktober 2018 våknet Norge opp til en arkeologisk sensasjon. En georadar hadde oppdaget et mer enn tusen år gammelt vikingskip på Gjellestad gård, like ved E6 i Halden kommune. Da var det allerede mer enn 100 år siden det siste vikingskipsfunnet ble gjort ved Oseberg i Tønsberg i 1903.

Utgravingene av det 21 meter lange Gjellestadskipet fra tidlig vikingetid startet sommeren 2020. Nå skal forskere fra ulike fagmiljøer sette skipet inn i en større sammenheng.

NIBIO-forsker Rebecca Cannell er en av forskerne som skal være med å avdekke nye hemmeligheter under bakken på Gjellestad. Denne høsten går de løs på mysteriet om Jellhaugen, en stor jord- og steinhaug like ved stedet der vikingskipet graves ut. Haugen skal undersøkes ved hjelp av georadar.

 

Ved hjelp av georadar kan forskerne «se» under bakken

Georadaren sender signaler ned i jorda. Ulike lag reflekterer deler av den elektromagnetiske energien tilbake til instrumentet. Signalene blir elektronisk bearbeidet og omdannet til et bilde på en skjerm. Det avanserte utstyret tilhører Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som leder prosjektet.

– Systemet er festet til en liten traktor som gjør det mulig å undersøke store områder uten å grave. Ved hjelp av denne metoden kan vi faktisk studere hele landskap, forteller Cannell.

– Georadaren vi bruker har dessuten flere antenner som gjør at oppløsningen blir bedre. Da kan vi oppdage mindre strukturer og formasjoner. Vi kan for eksempel oppdage stolpehull etter bygninger, groper, graver og grøfter under bakken. Vi kan også oppdage forandringer i selve jordsmonnet som kan fortelle noe om hvordan landskapet har blitt formet. Georadaren viser oss hvor det er behov for å gjøre nærmere undersøkelser, forklarer hun.

 

Gjellestad kan ha vært et viktig maktsenter

På Gjellestad har georadaren allerede oppdaget flere gravhauger og flere store langhus fra jernalderen. Det finnes spor av menneskelig aktivitet helt tilbake til 1500 år før Kristus i området. Jellhaugen er datert til sen jernalder.

– Jellhaugen er spesiell fordi den er Norges nest største, forteller Rebecca Cannell. Mange av de mindre gravhaugene på Gjellestad har blitt fjernet. Noen har gradvis blitt pløyd utover og jevnet med jorden. Andre har blitt gravd vekk fordi de var i veien for et mer moderne jordbruk. Georadaren har likevel identifisert flere av dem.

Funnene tyder på at Gjellestad var et viktig maktsenter i jernalder og tidlig vikingetid. Arkeologer håper nå å finne ut mer om hva som gjorde at akkurat Gjellestad ble et slikt senter.

 

Boreprøver skal avsløre jordsmonnets hemmeligheter

– Jellhaugen er så bratt at vi må bruke en mindre georadar for å undersøke den. På den måten vil vi finne ut om haugen er ensartet eller om ulike deler av haugen er bygget opp på ulike måter, sier Cannell.

– Vi kan også identifisere hvor det er sannsynlig å finne flere graver inne i haugen. Dette er viktig bakgrunnsinformasjon før vi begynner å ta boreprøver. Boreprøvene vil gjøre det mulig å datere hver fase i byggingen av haugen og hvor materialene kom fra.

Hva kan så denne informasjonen fortelle? Mye mer enn man kanskje skulle tro, ifølge forskeren.

– Noen slike gravhauger har blitt bygget opp over lang tid. En haug kan inneholde flere graver. De har blitt bygget med nye materialer og har kommet til over en lengre tidsperiode. Andre gravhauger er bygget på en mer ensartet måte og inneholder bare en grav, forklarer Cannell.  

– Ved å analysere boreprøver kan vi datere hver ny fase av haugens tilblivelse. Hvis vi finner ut at haugen har blitt bygget opp over lang tid, kan dette ha vært et gravsted som ble brukt over flere århundrer. Kanskje var det viktig å bli begravet her, både av religiøse og politiske grunner.

 

Lag på lag med historie

Fra tidligere vet man at Jellhaugen er bygget opp av grastorv, lag med siltholdig leire, lag med kull og en steinrøys ned mot bunnen. Analyser av boreprøver kan si noe om hvor de ulike materialene kommer fra.

– Vi kan også ta ut prøver av jordlag og undersøke dem under mikroskop, forteller Rebecca Cannell.

For eksempel kan grastorva fortelle oss om de nærliggende områdene har vært brukt til beiting og landbruk. På samme måte kan pollenprøver fra boreprøvene fortelle oss om vegetasjonen.

Til sammen vil undersøkelsene av Jellhaugen gjøre det mulig å bygge opp et bedre bilde av når og hvordan haugen ble bygget og hvordan landskapet rundt haugen så ut.

– Jeg er opptatt av samspillet mellom menneskene og landskapet, utdyper Cannell. Nettopp dette samspillet kan være en av nøklene til å forstå hvorfor Gjellestad fikk en viktig posisjon.  

 

Hvor gikk strandlinja for tusen år siden?

Jellhaugen er synlig i landskapet, men forskerne leter også etter fortidens landskap under bakken. De vil blant annet finne ut hvor strandlinja gikk for over 1000 år siden og om skip kunne seile inn dit den gangen. Georadar og jordprøver er viktige hjelpemidler også når de skal finne svar på denne gåten.

– Landhevingen etter istiden har gjort at strandlinja i dag ligger flere hundre meter lenger ute enn den gjorde i vikingtiden, forklarer Cannell. Metalldetektorer har funnet diverse metallobjekter fra fortiden.

– Dersom det viser seg at metallgjenstandene er funnet i området nær strandlinjen, vil det være en indikasjon på at Gjellestad også har vært et sted med handelsaktivitet, forklarer Cannell.

 

Jordforskere er et viktig supplement til arkeologer

Kunnskap om jord er helt avgjørende for å kunne jobbe med arkeologi på denne måten. Jord er som et arkiv. Egenskapene til jordsmonnet har mye å si for bevaring av gjenstander. Kunnskap om forskjellige jordsmonntyper, geologi og avsetningstyper gjør det mulig å tyde resultatene fra ulike undersøkelser.

Sammen med andre forskere som har kompetanse på politiske og sosiale forhold i vikingetiden, vil jordforskerne kunne bidra til et enda klarere bilde av vikingtidens Norge.

Knut Paasche fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), leder prosjektet. Han er svært fornøyd med at prosjektet har fått med en sterk jordfaglig kompetanse.

– Nettopp det at prosjektet favner samspillet mellom jordsmonnet, geofysiske undersøkelser, historiske kilder og de arkeologiske levningene, gir oss tillit til at prosjektet kan skrive ny historie, fastslår han.

– Når vi setter geofysisk kunnskap sammen med forskning rundt sosiale og politiske forhold, kan vi bedre forstå interaksjonene mellom de naturlige omgivelsene, menneskene, sosiale forhold og politikk. Til sammen gir informasjonen oss nye muligheter til å forstå fortiden, avslutter en engasjert prosjektleder.

 

KONTAKTPERSON
Jellestad_overview NIKU.jpg
Oversiktsbilde over utgravingsområdet på Gjellestad i Halden kommune. Det var her Gjellestadskipet ble funnet i 2019. Skipet er markert med grønt. Foto: Lars Gustavsen, Norsk institutt for kulturminneforskning
Jellhaugen

Jellhaug er en av Norges største gravhauger. Den er over ni meter høy og 75 meter i diameter. Haugen ligger veldig nær stedet der Gjellestadskipet ble gravd fram. For over 50 år siden, gravde Erlend Johanssen en smal grøft gjennom haugen som viste at den var oppbygd av flere ulike lag av torv og sedimenter over en menneskeskapt steinrøys. Dateringene som er gjort strekker seg fra år 300 til år 980 etter Kristus. Det betyr et eller annet sted mellom den romerske jernalderen og vikingetiden. Men nyere teknikker er det mulig å datere de ulike fasene haugen har gått igjennom mer presist. Ved å bruke boreutstyr, kan vi dessuten ta prøver uten å forstyrre dette viktige kulturminnet nevneverdig.

Trench through Jellhaug 1970 CfL00811_006 CC BY-SA 4.0 KHM.jpg
Utgraving av Jellhaugen i 1970. Foto: Kulturhistorisk Museum
a220564-5184 picture during excavavtion KHM.jpg
Ugravningen av Gjellestadskipet. Utgravningene har foregått i 2020 og 2021. Foto: Kulturhistorisk Museum
Viking Nativity: Gjellestad Across Borders

Fram til 1800-tallet var Gjellestadskipet dekket av en massiv jordhaug. Haugen var siste hvilested for én eller flere mektige personer som levde mellom år 700 og år 1000 etter Kristus. Dessverre har vikinggraven blitt plyndret flere ganger. Likevel gjør ny kunnskap og bedre metoder at vi kan finne ut mye om hvordan folk levde i fortiden, hvilken teknologi de benyttet og om deres religion.

Det tverrfaglige samarbeidsprosjektet «Viking Nativity: Gjellestad Across Borders» blir finansiert av Norges Forskningsråd under utlysningen «Forskerprosjekt for fornyelse». Prosjektet vil gå over tre år, fra 2022 til 2025.

Forskningsgruppa består av prosjektleder Knut Paascke (NIKU), Lars Gustavsen (NIKU), Bjørn Bandlien (Universitetet i Sørøst-Norge), Rebecca Cannell (NIBIO), Sigrid Mannsåker Gundersen (Viken fylkeskommune), Frode Iversen, Christian Løchsen Rødsrud og Mari Arentz Østmo (Kulturhistorisk Museum), og Jón Viðar Sigurðsson (IAKH).

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.