Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
This project was carried out at the Bioforsk research stations Landvik (58ºN, 12 m a.s.l.) and Apelsvoll (61ºN, 250 m a.s.l.) in Norway. Two USGA-spec. golf greens; one of them including lysimeters established without organic matter or with 2% (w/w) garden compost (Green Mix) in the rootzone, were sprayed for two consecutive years with prochloraz (450 g a.i./ha), azoxystobin + propiconazole (200 + 125 g a.i./ha), or trifloxystrobin + propiconazole (187.5 +125 g a.i./ha). Iprodione (2250 g a.i./ha) was included outside the lysimeters due to space limitations. As compared to the unsprayed control treatment, none of the fungicides had any effect on Gaumannomyces graminis at the applied rates, but azoxystobin + propiconazole and trifloxystrobin + propiconazole were more efficient than prochloraz and iprodione against controlling Microdochium nivale and Typhula incarnata. Inclusion of organic matter in the rootzone enhanced tiller density and overall turfgrass quality. Traces of prochoraz or trifloxystrobin were never detected in water samples. Traces of propiconazole were also mostly below the environmental safety limit (ESL). By contrast, azoxystrobin was found to exceed the ESL of 0.90 "g/l on four occasions, the highest value being 2.15 "g/l. However, as soil organic matter efficiently prevented leaching, high concentrations were only detected in leachate from straight sand rootzones. Since azoxystrobin + propiconazole and trifloxystrobin + propiconazole had equal effect on winter diseases, the latter should be the preferred choice for preventive fungicide applications in late autumn. Use of azoxystrobin + propiconazole should be limited to greens with organic matter in the rootzone.
Sammendrag
Teger er viktige skadedyr i både eple og pære i Norge. I økologisk pæredyrking kan opp mot 40 % av avlinga gå ut grunna tegeskade. Mange av tegeartane som gjer skade i frukt har fleire vertsplanter, og fleire vert rekna som både skade- og nyttedyr. Sprøyting med redusert dose av Lebaycid (fention) har vore tilrådd mot teger i norsk kjernefruktproduksjon. Frå 2005 er dette plantevernmiddelet ikkje lenger lov å nytte i fruktproduksjon i Norge. I dette arbeidet har vi undersøkt effekten av slått av undervegetasjon som eit førebyggjande tiltak mot skade av teger. I tillegg har vi undersøkt ulike kjemiske og biologiske sprøytemiddel sin effekt på teger og skade av desse.a
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn Hageberg Jørn HaslestadSammendrag
Forsøk med ulik toppehøgd og ulikt plantetal i radene ved dyrking av bringebærsorten ’Glen Ample’ synte at når skota vart toppa til 160 cm i staden for 140 cm, auka avlinga pr dekar i middel av to år berre med om lag 8 prosent og avling pr skot med 6 prosent. Når tal skot pr meter planterad vart auka frå 6 til 8 eller 8 til 10, auka avlinga pr dekar i same perioden med 10 prosent og 22 prosent. Avlinga pr dekar auka i middel for åra med 34 prosent når tal skot auka frå 6 til 10 pr meter rad. Avlinga pr skot vart samstundes redusert med 18 prosent. Korkje bærstorleiken, åtak av stengelsjukdomar eller fordelinga av knopptypane var påverka av behandlingane.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Subjektiv, og dermed ulik vurdering av fenologisk utviklingstrinn er årsak til store variasjonar i kjemisk samansetjing og næringsverdi av fôr frå ulike forsøk innom same fôrnummer i Fôrtabellen 2006. • Same forhold kan langt på veg forklare mangelfullt samsvar mellom gras, høy og surfôr av same utgangsmateriale, og likeeins mellom grasslag dyrka i reinbestand og dei same grasslaga dyrka i blanding. • Samansetjing og næringsverdi for ei rekke mindre vanlege fôrslag er basert på ei prøve. • Eksisterande datagrunnlag er tynt med omsyn til fylgjande parametrar for dei fleste fôrslaga: o ulike typar karbohydrat (NDF, totalsukker, vassløyselege sukker, stive) og o ulike protein-fraksjonar (løyseleg protein, potensielt nebrytbart protein, totalt nedbrytbart protein) o nedbrytingskarakteristikkar av NDF • Det vert reist tvil om kvaliteten av NDF-analyser av eldre årgang. • Forsøk med ulike etterbehandlingar (hausteutstyr, konserveringsmiddel, lagring) av same utgangsmateriale har stor innverknad på gjennomsnittsverdiane i Fôrtabellen. • Det vert foreslått å slå saman ei rekke eksisterande fôrnummer slik at talet på fôrnummer kan reduserast • Eksisterande datamateriale for gras, surfôr og høy vert foreslått omgruppert på grunnlag av meltegrad av organisk stoff (FKOS) i fem eller fire (høy) ulike grupper; (svært høg), høg, middels, låg, svært låg meltegrad. • Det er behov for påfyll av nytt datamateriale for fylgjande fôrgrupper: o Beitegrøde/svært tidlege haustetidspunkt av gras o Svært tidleg hausta surfôr av gras og gras/kløver o Raigras av alle slag; Engelsk, italiensk og westerwoldsk o Grønnfôr av erter og korn i reinbestand og blanding • Fylgjande fôrkvalitetar er ikkje representert i Fôrtabellen 2006, men bør vurderast tatt inn: o Surfôr av gjenveksten (2., 3. og 4.slått) av fleirårige engvekstar o Kvitkløver i reinbestand og i blandingar med gras o Sterkt fortørka surfôr (haylage) o Økologisk dyrka fleirårig eng
Forfattere
Geir Kjølberg Knudsen Sverre Kobro Gunnhild Jaastad Trond Hofsvang M. Bengtsson P WitzgallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn Nes Hanne L. Pedersen Johannes ØydvinSammendrag
Sortsforsøka som er i gang i Danmark og Norge syner at sortsvalet kan vera relativt likt begge stader. Med auka vekt på kjemiske innhaldsstoff er det fleire nye sortar som er av stor interesse. Sortar for ferskvare krev andre eigenskapar, men nokre av dei beste sortane kan også vera verdfulle for den marknaden.
Sammendrag
Det er foretatt en undersøkelse av vannkvaliteten i 14 småbekker med tilførsel til vestre del av Vansjø og Mosseelva. Det ble tatt ut stikkprøver i bekkene rutinemessig hver 14. dag (ca. 22 ganger) samt fem ganger i flomepisoder i perioden oktober 2004 til oktober 2005. I tillegg ble det tatt ut stikkprøver hver tredje time gjennom tre flomepisoder i tre av bekkene. Vannprøvene er analysert for konsentrasjon av totalfosfor og løst fosfor i filtrerte prøver. Avrenningsmålinger fra Skuterudbekken i Ås er brukt for å beregne fosfortap i bekkene. Årlig gjennomsnittskonsentrasjon av fosfor i bekkene varierer i følge undersøkelsen fra 45 μg/L til 930 μg/L. Den årlige middelfosforkonsentrasjonen i 12 av de 14 bekker ligger over maksimumsmiljømålet på 50 μg/L. Beregningen av fosfortapene er basert på estimering av manglende flomkonsentrasjoner og interpolering mellom stikkprøver. Tapene fra nedbørfeltene varierer mellom 11 og 240 g P/daa. Basert på disse nedbørfeltene er de totale tilførslene til vestre Vansjø (ovenfor Mosseelva) estimert til ca 1,7 tonn fosfor i perioden fra 19. oktober 2004 til 19. oktober 2005. Avrenningen i måleperioden var mye lavere (257 mm) enn ellers i perioden 1994-2004 (målt i Skuterudbekken). Normalavrenningen for de siste ti årene var på 532 mm. Gitt en lineær sammenheng mellom avrenning og fosfortap indikerer dette at normale tilførsler ligger på ca 3,4 tonn fosfor/år. I tillegg kommer fosfortap fra nedbørfeltet til Mosseelva som utgjør ca 0,4 tonn fosfor/år.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (www.mattilsynet.no). Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det imidlertidig vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne ”reduserte” prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi, men blir erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene fra de ulike åra. Her blir resultatene fra 1. plen- og grasbakkeår 2004 presentert, men kun i tabellform.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (www.mattilsynet.no). Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det imidlertidig vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne ”reduserte” prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi, men blir erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene fra de ulike åra. Her blir resultatene fra 2. plen- og grasbakkeår 2005 presentert, men kun i tabellform.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (www.mattilsynet.no). Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det imidlertidig vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne ”reduserte” prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi, men blir erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene fra de ulike åra. Her blir resultatene fra etableringsåret 2003 presentert, men kun i tabellform.