Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Trygve S. Aamlid Nicholas JarvisSammendrag
Soil water repellency (hydrophobicity) is a common problem on sand-based golf greens. Due to this phenomenon, soil water may percolate as "finger flow" rather than uniformly through the soil profile. The objective of this project was to investigate the effect of a commonly used wetting agent, Primer 604, on turf quality and leaching of two fungicides from two contrasting rootzones. The preliminary conclusions are as follows: 1. The wetting agent (WA) improved turf quality of straight sand rootzones during the warm and dry summer. Rootzone containing compost were not affected by WA. 2. WA lead to more water retention in the thatch layer and thus a tendency to more fungi during the rainy fall season. Again, the effect was mostly expressed on straight sand rootzones. 3. Water droplet intiltration tests showed that straight sand rootzones were strongly hydrophobic, even at 3-5 cm depth, i.e. under the thatch layer. Compost-amended rootzones were less hydrophobic, and only in the thatch layer. 4. WA reduced the spatial variation in soil water content, notably in the 4-15 cm layer on straight sand plots. This suggest that water percolation was more uniform after use of WA. 5. Fungicide leaching did not occur from Green Mix rootzones, even for azoxystobin + propicionazole used at high "American" rates. 6. Use of WA significantly reduced leaching of the fungicides iprodione, azoxystrobin and propiconazole from straight sand rootzones.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Predicting the yield and quality of sawn timber continues to be a challenging task, influenced by several stochastic processes: Log dimension and shape under bark varies, accuracy of sawing is not perfect, etc. This work presents an annotated model based on an approach successfully applied in the industry through a couple of decades. A number of important timber yield predictors are identified, and the following models give unbiased yield estimates. Being in need of adjustment before transferring to new locations, the approach might be considered a powerful tool to analyse and improve the operation, rather than a complete model in itself. Nevertheless, the notional, purely geometric, models might be superior for analysing unfamiliar sawing patterns, even if they tend to overestimate the yield. Thus, the two methods should preferably be used in combination, rather than one replacing the other. Finally, the everyday use of such models is illustrated and a procedure for associating sawn timber with suitable logs is outlined.
Sammendrag
Dette notatet har flere formål og mange problemstillinger er forsøkt besvart. Et hovedformål er å beskrive de metoder som nyttes for å definere og måle det som kalles tilleggsnæringer og annen næring på gardsbruk. Videre er det et ønske å kunne gi opplysninger om hvor utbredt slike aktiviteter er, hva de omfatter og sammenhenger mellom slike aktiviteter og andre aktiviteter på gardsbrukene. Dessuten antyder notatet også noen temaforslag for videre studier knyttet til slik næringsaktivitet. Tilleggsnæring er i notatet definert som næringsaktivitet på gardsbruk- /landbrukseiendom som drives i tillegg til eller ved siden av tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår og er nødvendig som faktorinnsats i produksjonen. Annen næring er annen næringsvirksomhet enn jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, hvor det ikke benyttes og er behov for landbruksressurser som innsatsfaktor i produksjonen. Notatet tar utgangspunkt i NILFs driftsgranskinger, som dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca. 35 000 største av de ca. 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i driftsgranskingene. […]
Sammendrag
Virulence characteristics of Bremia lactucae populations from lettuce crops in the southeast and southwest of Norway from 2001 to 2005 were studied in relation to virulence factors (v-factors) and virulence phenotypes (v-phenotypes). The frequencies of 19 v-factors were analysed, and phenotypic diversity was calculated in relation to v-factors and v-phenotypes. A total of 39 different v-phenotypes were identified from the 58 samples analysed. Four of these were identical with the previously denominated races Bl:17, 18, 22 and 24. The most commonly occurring v-factors were v1, v2, v4, v5/8, v6, v7, v10, v11, v12, v13 and v18. V-factor v17 was not present in any of the tested isolates and v36 was found only once. V-factor v38 was first seen in 2004, coinciding with the observations of broken resistance in many cultivars. The population of B. lactucae in Norway was diverse, but not considerably different from other European populations of this pathogen.
Sammendrag
For å overvåke vannkvalitet under bygging av ny E16 Wøyen – Bjørum har Bioforsk utført ukentlig innsamling og analyse av vannprøver fra 5 stasjoner langs Isielva. Arbeidet er utført på oppdrag fra Statens vegvesen. Analyseresultatene har gitt en løpende dokumentasjon av vannkvaliteten i elva oppstrøms, langs og nedstrøms anleggsområdet. Frostsikrede prøvetakingsstasjoner med automatiske vannprøvetakere har sikret uttak av representative prøver med god driftsstabilitet. Feltmålinger av pH har blitt utført for raskest mulig informasjon om evt. uhellsutslipp av betongpåvirket anleggsvann, og det ble etablert en alarmgrense ved pH 8,5. Vidar Tveiten (Vidar Tveiten AS) og Roger Roseth (Bioforsk Jord og miljø) har vært Statens vegvesens rådgivere knyttet til tiltak, overvåking og kontroll av utslipp til vann gjennom anleggsfasen. Byggherre og rådgivere har lagt særlig stor vekt på tiltak og kontroll knyttet til utslipp av basisk og sterkt nitrogenholdig vann fra tunneldriving. I kontrakt mot entreprenør ble det forutsatt gjenbruk av anleggsvann for å redusere utslipp, samt strenge rensekrav knyttet til fjerning av partikler (< 100 mg SS/l) og justering av pH (< 9). For å redusere risiko knyttet til akutte hendelser ble det etablert et system for alternativt utslipp av renset anleggsvann til VEAS. For økt sikkerhet for fisk og bunndyr i Isielva gjennom den varme og tørre sommeren 2006, ble alt renset anleggsvann sluppet til VEAS i perioden 13.06.06 – 08.09.06. Analyseresultatene har, som forventet, vist høyere konsentrasjoner av nitrogen i Isielva enn målt tidligere. Dette gjelder både totalnitrogen og ammonium. Felt- og laboratoriemålinger indikerer at pH-verdiene i Isielva har vært normale og at det har vært tilfredsstillende kontroll med pH i anleggsvann sluppet til elva. Dette stemmer med dokumentasjon fra renseløsninger for anleggsvann gitt av entreprenøren. Overvåkingsresultatene dokumenterer at det ikke har skjedd større utslipp av jord- eller steinpartikler til Isielva, men partikkeltransporten har sannsynligvis vært større enn i et normalår. Samlet sett gir overvåkingsresultatene ingen indikasjoner på at utslipp kan ha påvirket vannkvaliteten i Isielva slik at det har gitt problemer for fisk og bunndyr. Anleggsaktiviteten har imidlertid bidratt til økte nitrogentilførsler til Oslofjorden.
Forfattere
Ragnhild Hafskjold Nærstad Arne Hermansen Tore BjorSammendrag
Field trials in 1996, 1997 and 1998 with six potato cultivars differing in levels of foliar and tuber race-nonspecific resistance to late blight were treated with 100, 50 and 33% of the recommended dose of the fungicide fluazinam at application intervals of 7, 14 and 21 days. Using a mixed inoculum of six or seven indigenous isolates of Phytophthora infestans small potato plots were inoculated via infector plants. A foliar blight model for the relationship between the effects of resistance, fungicide application and disease pressure was developed using multiple regression analysis. Cultivars with a high level of quantitative resistance offered the greatest potential for fungicide reduction. The model showed that the effect of resistance on integrated control increased exponentially with increasing cultivar resistance. Reducing fungicide input by lowering the dose resulted in less foliar disease than extending application intervals. The higher the disease pressure, the greater the risk associated with reducing fungicide input by extension of application intervals. The field resistance of cultivars to tuber blight mainly determined the frequency of tuber infection. Exploiting high foliar resistance to reduce fungicide input carried a high risk when cultivar resistance to tuber blight was low. When field resistance to tuber blight was high, a medium level of resistance in the foliage could be exploited to reduce fungicide dose to c. 50%, provided application was at the right time. At a high level of field resistance to both foliar and tuber blight, application intervals could be extended.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Gunvald Henning JonassenSammendrag
Field trials comparing various combinations of 0, 30 or 60 kg N ha-1 in autumn (September) and/or spring (April) to seed crops of common bent (syn. browntop, US: colonial bentgrass, Agrostis capillaris L.) "Leikvin" (main use: long-lasting pastures and utility turf) and "Nor" (main use: lawns and golf course fairways) were carried out on silt loam soils at Landvik, south-east Norway (58°N) from 1989 to 1994. One trial per cultivar was established in 1989, 1990 and 1991, each trial being harvested for three years. On average, for nine harvests and nine N treatments, "Leikvin" and "Nor" gave seed yields of 276 and 128 kg ha-1, respectively. Seed yields of "Leikvin" increased with increasing N rate up to 60 kg N ha-1 in autumn and 30 kg N ha-1 in spring; no interaction between autumn and spring N rate could be detected in this cultivar. In "Nor", a significant autumn x spring rate interaction indicated a linear seed yield response to N in spring on plots that had received 60 kg N ha-1 in autumn, but a diminishing response to N in spring on plots that had received 0 or 30 kg N ha-1 in autumn; the highest seed yield was produced with autumn + spring applications of 60 + 60 kg N ha-1 in this lawn cultivar. While panicle number and seed number per panicle were equally important for seed yield in "Leikvin", panicle number had the stronger impact on seed yield in"Nor". Seed crops of "Leikvin" were generally taller and more susceptible to lodging than seed crops of "Nor". Year-to-year variations in seed yield level and optimal N regime were less related to crop age than to weather conditions and seed crop management. Given the present prices for fertilizer and seed, it is concluded that Norwegian seed crops of common bent should receive 50-60 kg N ha-1 in autumn regardless of cultivar. Economically optimal N rates in spring are 30 and 60 kg N ha-1 to "Leikvin" and "Nor", respectively.
Sammendrag
Empirical evidence that the N dissipation from dairy production depends tightly on the segregation of animals from plant production is provided
Sammendrag
Furfurylated wood (wood modified by furfuryl alcohol) has over the last years gained marked shares from both tropical wood and conventional preservative treated wood and this has, in turn, generated several research projects concerning process development. The impregnation of spruce is well known from literature to be a difficult task. Furthermore, the sapwood of Scandinavian grown Scots pine is also known to be difficult to fully impregnate from time to time. The primary objective of the study was to evaluate whether the Oscillating Pressure Method (OPM) could be used to impregnate green and dry Norway spruce wood (Picea abies) with a Furfuryl alcohol (FA) - mixture. The secondary objective of the study was to evaluate if OPM could improve the penetration of FA in Scots pine (Pinus sylvestris) as compared to conventional full cell (Bethell) treatment. Impregnation tests were carried out on boards and planks as well as 300 mm and 500 mm clear wood samples. Samples were removed for MC measurement and the initial weight of the test samples was determined. Four different impregnation schemes were tested. The results indicate that Norway spruce can be impregnated by the OPM method to produce a protective shell of treated wood around a core of untreated wood. The penetration in Spruce showed great variation between different boards and between different parts of the individual boards. This is in part expected, but can also be caused by uncontrolled pre drying of the test material which was stacked uncovered after sawing. For Scots pine, the OPM improved the penetration of both sapwood and, to some extent, the outer heartwood.
Forfattere
Roar LågbuSammendrag
En videreføring av dagens fremdrift i jordsmonnkartleggingen innebærer at vi først om 40 – 50 år vil ha kartlagt alt jordsmonnarealet i Norge. Ved å gjennomføre utvalgskartlegging i regionene der vi mangler data får vi mulighet til å generere jordsmonnstatistikk som kan være en nyttig informasjonskilde inntil jordsmonnkart foreligger for hele landet. Bruk av Lucas-flatene i et rutenett på 18x18 km, og et fortettet nett på 9x9 km, er egnet til dette. For å se nærmere på kvaliteten til utvalgsstatistikk basert på Lucas-flatene, er statistikk basert på utvalgskartlegging sammenliknet med statistikk basert på fullstendig jordsmonnkartlegging. Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold er valgt som studieområde siden vi har fullstendig jordsmonnkartlegging for disse fylkene. Generelt er avviket mellom estimert areal basert på utvalgskartlegging og faktisk areal basert på fullstendig jordsmonnkartlegging større i 18x18-rutenettet en i 9x9- rutenettet for de seks jordsmonnegenskapene vi har studert. For totalt jordsmonnareal er imidlertid overraskende nok avviket i arealtallet fra 18x18 km rutenettet mindre enn arealtallet generert fra 9x9-rutenettet. Dette er et eksempel på at utvalgskartlegging alltid har en grad av usikkerhet knyttet til seg, på grunn av den tilfeldigheten det er hvor flatene faller geografisk. Likevel er det forekomsten og den geografiske spreningen av en egenskapsklasse som er de to faktorene som i hovedsak påvirker avviket mellom statistikken basert på utvalgskartlegging og statistikken basert på fullstendig jordsmonnkart. Har en egenskapsklasse liten forekomst og er geografisk konsentrert innenfor studieområdet innebærer det stor grad av sannsynelighet for underrepresentativitet. Har en egenskapsklasse stor forekomst og er geografisk konsentrert er det sannsynelighet for overrepresentativitet. Er en egenskapsklasse geografisk spredt er det sannsynelighet for god representativitet uavhengig av om egenskapsklassen har liten eller stor forekomst.