Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Sotbjørkebillen (Upis ceramboides (Linnaeus, 1758)) er utbredt i Nord-Europa, det nordlige Asia og nordlige deler av Nord-Amerika. Med sin nordlige og circumpolare utbredelse er det en viktig tilpasning at den tåler sterk kulde. I forsøk med kuldetoleranse ved universitetet i Fairbanks, Alaska, fant forskere ut at sotbjørkebillen overlever ekstreme temperaturer, helt ned til ca. minus 76 grader celsius. Det må derfor være andre faktorer enn vinterkulda som gjør at arten har gått sterkt tilbake i Skandinavia.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er tre velkjente bladbiller fra or som har opptrådt med masseangrep i Norge. Disse artene er stripet orebladbille (Galerucella lineola), blå orebladbille (Agelastica alni) og grønn orebladbille (Plagiosterna (=Linaeidea) aenea). Stripet orebladbille har jevnlige masseangrep, særlig på Vestlandet. Den blå og den grønne orebladbillen har i flere tiår vært nesten borte fra faunaen.
Sammendrag
The coastal areas of SE Norway provide suitable conditions for studying soil development with time, because unweathered land surfaces have continuously been raised above sea level by glacio-isostatic uplift since the termination of the last ice age. We investigated Podzol development in a chronosequence of six soils on sandy beach deposits with ages ranging from 2,300 to 9,650 y at the W coast of the Oslofjord. The climate in this area is rather mild with a mean annual temperature of 6 degrees C and an annual precipitation of 975mm (Sandefjord). The youngest soil showed no evidence of pocizolization, while slight lightening of the A horizon of the second soil (3,800 years) indicated initial leaching of organic matter (OM). In the 4,300 y-old soil also Fe and humus accumulation in the B horizon were perceptible, but only the 6,600 y-old and older soils exhibited spodic horizons. Accumulation of OM in the A horizons reached a steady state in <2,300 y, while in the B horizons OM accumulated at increasing rates. pH dropped from 6.6 (H2O)/5-9 (KCI) in the recent beach sand to 4.5 (H2O)/3.8 (KCl) within approx. 4,500 y (pH(H2O))/2,500 y (pH(KCl)) and stayed constant thereafter, which was attributed to sesquioxide buffering. Base saturation showed an exponential decrease with time. Progressive weathering was reflected by increasing Fe-d and Al-d contents, and proceeding podzolization by increasing amounts of pyrophophate- and oxalate-soluble Fe and Al with soil age. These increases could be best described for most Fe and Al fractions by exponential models. Only the increasing amounts of Fe-p could be better described by a power function and those of Fe-o by a linear model.
Sammendrag
Norge har 10 903 km2 dyrka mark per 1.1.2008. Av dette er 8 695 km2 fulldyrka. Det resterende omfatter 1 828 km2 innmarksbeite og 379 km2 overflatedyrka mark. I tillegg til den dyrka marka har landet ytterligere 12 342 km2 dyrkbar mark. Over halvparten - 6 987 km2 - av dette er produktiv skogsmark. I tillegg kan 4 301 km2 myr også dyrkes opp ved behov. 1 053 km2 av arealreserven er anna jorddekt fastmark. Statistikken viser at det dyrka arealet i Norge kan fordobles ved behov. Statistikken er basert på Digitalt MarkslagsKart (DMK), som inneholder data samlet inn i målestokk 1:5,000. Det er gjennomført kartlegging i alle landets kommuner. Kartleggingen og ajourføringen av kartene foregår over lang tid. Statistikken er derfor uttrykk for opplysningene som ligger i databasen per 1.1.2008 mens den faktiske situasjonen kan avvike noe fra dette.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hydrologiske karakteristikker fra mindre norske jordbruksdominerte nedbørsfelter ble presentert med særlig vektlegging av de ekstreme forhold. Fordeling av årsavrenning, antall dager det tar for å drenere 50 og 90 % av åravrenning, forskjellen mellom gjennomsnittlig døgnavrenning og maks døgn avrenning, flashiness komstante mm. Hva skal være konsekvensen for erosjon, næringsstofftap med klimaendringer.
Sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller nydannelse av blomsterknopper. Plantesaft kan, i kombinasjon med sollys, gi forbrenningsskader på hud.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Sissel HansenSammendrag
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvforsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mølk per dekar og år.
Forfattere
Guro Brodal Oleif Nilsen Elen Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Erik Lysøe Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I perioden 2005-2007 har svampen Delphinella abietis givet store skader på juletræsarealer i Norge. Svampen findes også i Danmark, men udbredte angreb er ikke observeret. Nålene på årsskuddene bliver brunt, og ved kraftige angreb bliver juletræerne usælgelige.